Dagbok 2007

 

29.12.07

Etter kirken tok Sunu og meg oss en tur i retning Dhunche, nordvest for Kathmandu. Det er en vei som står merket med vakker utsikt på kartet, og det holdt hva det lovet. Slike steder skulle man hatt Erlend Berge til å gjengi opplevelsen digitalt, men i dag måtte mitt Olympus FE-280 steppe inn og gjøre jobben.

Landskapet er utrolig, delvis viltvoksende grønt, andre steder dyrket på terrasser, som Nepal er kjent for.

Etter en lang stigning var det som om himmelen åpnet seg og vi fikk klar sikt over hele fjellkjeden. Her er det frustrasjonen over kamerabegrensninger virkelig melder seg. Man står over for et fantastisk syn, snøkledde fjell fra øst til vest så langt øye kan se, og man vet at det er mye mye videre enn hva objektivet vil klare. Løsningen blir selvfølgelig å anbefale tur i påsken så du kan komme og se selv.

Bildet fanger kanskje virkeligheten, men ikke følelsen. Fjellene er langt borte, som bildet viser, men når man er der oppleves det nært, som om man kan strekke ut hånden og røre ved dem. Bildet er tatt 30 km fra Kathmandu.

På vei ned passerte vi en kar som bar ved. Det var i et område med langt mellom husene, så trolig et helt stykke å bære. Dette minnet meg om Matteus 11.28, som i seg selv burde være nok til å omvende de fleste nepalere.

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."

 

26.12.07

Var en tur i byen for å sjekke ut en restaurant. I det jeg skulle til å kjøre hjem, ser jeg politiets minibuss fullstappa av politifolk med køller og skuddsikre vester. Sånt pirrer nysgjerrigheten min, så jeg kjørte opp på siden og fulgte etter for å se hva som var på gang. Like rundt hjørnet hopper de ut og liner seg opp. En masse folk står samlet midt i veien og det er tydelig at det er en eller annen form for demonstrasjon i ferd med å bygge seg opp.

Jeg kjører inn til sentrum av folkemassen. Der er de i ferd med å lage bål. Denne gangen er det et framskritt med at di brenner treverk i stedet for bildekk som det ofte har vært før. Tror det har vært en innskjerpning på det, at det ikke er lov å brenne bildekk i veien lengre, men det skjer stadig likevel.

Merket at jeg ikke var særlig velkommen med motorsykkel i demonstrantmassen, så jeg valgte å komme meg vekk. De liker lite at folk kjører igjennom, da det å blokke veien er litt av merkeringen, så i det jeg tok av begynte folk å rope. Jeg kom meg fort opp i fart, så det var ingen fare, men ellers er det å ta av seg hjelmen og vise at man er utlending en bra avledningsmanøver. Da antar de at man ikke har fortstått hva som foregår og slipper deg igjennom.

Slike demonstrasjoner er blitt så vanlige i Nepal at folk ikke lenger reagerer. Forsøk å spørre noen bare en time etter og de vil knapt huske at det har vært en demonstrasjon. Det kan neppe være noen god måte å markere seg på, når eneste merket man etterlater seg er et nytt hull i asfalten.

24.12.07

Julegrøt hos Karin og Svein. De låner leiligheten til Eldrid (Tibetmisjon, jobber på KISC) mens hun er i Norge på juleferie. Etterpå var Sunu og meg på et slags TV studio. De har spurt henne om å spille i en musikkvideo, så vi sjekket hva det var. Sist hun ble spurt måtte hun si nei pga. eksamen og den låten har blitt veldig populær og går stadig på lokal TV her.

Videre var det ut å handle julepresanger. Klokka hadde passert halv fire før vi forlot studio, men vi håpet likevel å nå julemiddagen i leiligheten til Alice klokka fem. Jeg visste sånn noenlunde hva jeg ville kjøpe til hvem og det er ikke så mange man trenger handle til når man er her, men jeg var usikker på hvor jeg burde gå. I New Road ligger butikkene tett og de har mye spennende, enten man ser etter sokker eller stereoanlegg. Takket være nepalitid nådde vi middagen akkurat, med et par minutters margin før juleevangeliet ble lest, riktignok på nynorsk men dog.

Har noen prøvd å synge "Mary did you know" og gå rundt juletreet? Det at juletrelysa her i landet er flerfarget og blinker som et 70talls funk diskotek, gjør det hele bare ekstra artig.

23.12.07

Den norske ambassadøren inviterte til hageselskap i nytt hus. For to uker siden flyttet de til ny bolig, da de ikke fikk fornye kontrakten der de var. Stedet han hadde fått seg nå var ikke akkurat ringere. Mulig huset var en tanke mindre, men en vakker hage med utsikt over elva som går mellom Baisepati og Kusunti (mulig jeg staver navna feil). Når skydekket hever sceneteppet, er det også panoramautsikt til Himalaya.

22.12.07

Vanlig lørdag med Gudstjeneste i Vineyard, sløving på taket med kaffe og kake.

21.12.07

Var på dagsenteret for utviklingshemmede, hvor Alice Holmen (utsending for Normisjon) jobber. Nå har også Karin begynt der to dager i uken, da det ble litt for lite å fylle dagene med på Folk Nepal. Vi var en femten - tjuve stykk, foruten kvinner og barn (som tross alt var best representert), for å se juleprogrammet de hadde snekret sammen. Her er en liten smakebit av hva de serverte:

(Trykk Play - Dersom du høyreklikker på filmen kan du velge "Zoom - Full Screen" for større bilde)

Når noen flytter her i Nepal, så gjør de det skikkelig. Man nøyer seg ikke bare med bord og stoler slik som andre steder i verden. Her ser du KISC pakke sammen sakene.

Senere var jeg taxisjåfør med motorsykkel, etter å ha fått den tilbake fra service (det er så billig her at man ikke orker å gjøre noe slikt selv. Betalte under 150 kr. for å sjekke ventilene eller hva de gjorde, skifte en slange mellom forgasser og sylinder, sjekke bremser og olje, skifte speedometer fordi tripptelleren var ødelagt, vasket og bonet. Ca. 20 kr var arbeidspenger, resten var deler).

Shristy, søstera til Sunu, kjørte jeg tilbake til internatskolen. Hun hadde fri i dag, men ingen juleferie. Hun går i 10. klasse, som er det hardeste året her i Nepal og bare 30-40% består eksamen. Hver dag står hun opp kl: 4:30 og gjør lekser, går på skole, gjør lekser igjen og legger seg kl: 23:00. I løpet av dagen er det bare 3 pauser for mat.

20.12.07

Nå har Sunu hatt sin siste eksamen for dette semesteret, så nå skal hun ha ferie en hel måned. Vanligvis kommer hun så seint hjem fra feltarbeidet at hun ikke rekker bibelgruppa vi har på torsdager, men i dag stilte vi begge. Denne gruppen er en unik anledning til å dele erfaringer fra misjonsarbeid og lære av hverandre. Hele femten nasjoner var representert fra så og si alle verdenshjørner. Det blir bedt og sunget på mange språk, men det viktigste har vi felles. Jesus er samme person uavhengig av språk og kultur, og vi får lovsynge og tilbe Ham sammen som en stor familie.

16.12.07

Les Julebrev fra Karin og Svein!

14.12.07

Bryllup i Vineyard kirken. Begge går i torsdagsbibelgruppen og hele gjengen var invitert. For meg var det interessant å se hvordan et kristent og meget annerledes bryllup ble utført her i landet. Hun er fra Amerika og han er fra Kenya. De valgte å gjøre det meget enkelt, da de skal ha en skikkelig feiring med familiene i USA i sommer.

 

12.12.07

Det er ikke bare bensin det er mangel på her i byen, men også gass blir verre og verre å få tak i. Det gjør at man i år ikke bør bruke gass til oppvarming som vi har gjort tidligere. Elektrisitet har det vært underproduksjon av i mange år, så heller ikke det er et godt alternativ for oppvarming. Det er mulig å bruke parafin, men det avgir en del ubehagelige avgasser så man blir tung i hodet og i mitt tilfelle får problem med astma. Noen har vedovn, men ved er vanskelig å få tak i, med mindre man kjøper regnskog fra Terai og bryter med etiske retningslinjer. Som nordmenn vet vi at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, men kulden er vanskelig å overvinne. Om dagen kan man varme seg i solen, men huset forblir kaldt og det merkes om natten. Under to tre lag med tepper og dyner er det lett å føle seg nedtrykt.

Tror kanskje jeg har funnet en løsning på problemet. En nabo her driver en fabrikk som produserer karbonbrikker. Disse brenner rent og avgir minimalt med røk. Alt jeg trengte nå var en slags ovn til å brenne dem i. Huset vårt har verken peis eller andre innretninger med pipe, så at det brenner rent er vesentlig. Jeg kjøpte meg en stor porsjon med yoghurt. Disse kommer i keramikkfat som også kan nyttes som askesamler i en alternativ kullovn. Det er sjelden man kjøper noe for innpakningen, men etter å skrapet yoghurten over i en boks og funnet en passende rist var patentet klart.

Av skade blir man klok men ikke rik, og det er viktig å lære av sine feil. Jeg har forårsaket en del svimerker i gulv før, både i teppe, gulvbelegg og parkett, så selv om gulvet her er steinhardt tok jeg alle forhåndsregler. En 50 punds jernvekt fra treningsbenken fikk rollen som brannhindring.

Det skulle vise seg å fungere rimelig greit. Rommet ble varmt, men med litt mer røkutvikling enn jeg hadde håpet på. Skal teste den ut skikkelig i natt og om jeg våkner i morgen, anser jeg prosjektet som vellykket.

11.12.07

Igjen en tidlig morgen for å nå bønnesamlingen som holdes hver tirsdag morgen kl: 07:00. Til og med motorsykkelen streiker når den må opp og arbeide så tidlig. Normalt starter den på første eller andre kick, men for å vise sin missnøye med tilværelsen, ventet den til jeg var varm fra å trø før den startet. Det er kanskje 2 km å kjøre, men på hullete ukomfortable veier. Fordelen er at det rister nok til at man holder seg våken, men morgendugget på visiret skaper et kompromiss mellom varme og sikt. Skal man pådra seg en forkjølelse for dagen eller risikere et liv i rullestol?

Ikke bare motorsykler er i streik, men også renovasjonsverket i Kathmandu (se 14.10.07 for å se hvordan det fungerer). Om ikke veiene var smale nok fra før i forhold til mengden trafikk, så blir det i alle fall trangt om plassen når søppel skal oppta et helt kjørefelt.

10.12.07

Necia, vår amerikanske "samboer", feiret dagen sin i dag. Om jeg ikke tar helt feil ble hun 27 år. Folk fra alle land og tungemål var samlet for anledningen.

09.12.07

Familien Gullbrå, utsendinger for Tibetmisjonen,  inviterte til hageselskap / julebord. Det er vanskelig for en vestlending å komme i julestemning uten slaps og tunge regnskyer, men julemusikk og julekaker hjelper.

08.12.07

Familien til Sunu har flyttet til nytt hus. I den forbindelse inviterte de Karin, Svein og meg på middag. Siden Karin og Svein allerede er "feed up" på daalbath, fikk vi risengrynsgrøt i stedet. Mer norsk tradisjon tro kan det vel neppe bli på en lørdags ettermiddag.

Har ikke noe bilde fra selve huset, men her er et fra taket, hvor man ser litt av utsikten.

06.12.07

Torsdag kveld samles Bihibar gruppen. Denne gangen hjemme hos Chijioke. Sang, bønn, deling, inspirasjon er noen av stikkordene for hva en slik kveld inneholder.

Nå har jeg endelig kjøpt meg kamera også, så jeg kan legge ut litt mer bilder etter hvert som jeg skriver.

 

30.11.07 - 03.12.07

Turen til Pokhara (Karin og Svein)

Me har sagt – og vil gjerne – sjå oss om i landet når me først er her. Denne helga hadde me plotta inn Pokhara som reisemål. Den byen, som er nr 2 i størrelse etter Katmnadu, hadde me høyrt mykje fint om. Reis og opphald blei ordna via vår venn Bharat til ca 1.000 kr for begge.

Avg. med Green-line fredag kl 07.30 med kurs for Pokhara ca 200 km lengre vest. Trafikken i denne byen er forferdeleg, så det tok meir enn 2 timar å koma seg ut på ”landevegen”.  Etter 5 timar blei det igjen kø, stans og spørsmål om kvifor? Det viste seg at det hadde vore ei ulukke lenger framme fleire timar tidlegare, og nå krangla sjåførane om det økonomiske oppgjeret. Då måtte resten av trafikken i begge retningar berre venta og venta – basta. Slik er systemet! Framme var me etter 10 timar i bussen – det blir ikkje rare gjennomsnittsfarten!

Hotel Kantipur er fint, men rommet og ikkje minst sengene var iskalde, så me måtte liggja trangt i ei seng for å halda varmen. Koseleg nok, men i vår fase av livet er søvn gildare enn kos! Neste morgon var det opp 04.45 for å bli kjørt i stummande mørke til ein høgde nær snødekte Himalaya for å sjå soloppgangen. Der var masse folk samla med mange forskjellige tungemål og kamera. Veret var perfekt, så me fekk soloppgang og 7 – 8.000 meter høge fjelltoppar i eit nydeleg panorama. Det var rett og slett eit syn. Tilbake på hotellet venta frokosten – nemleg: rista skjeva, steikte poteter, eggerøre, syltetøy og kornblanding med yougert – ingen pølser, egg og bacon der i gården, nei. Men du så det smakte!

Seinare på dagen leigde me ein kar til å ro oss over Fewa lake for å gå opp lia til ein høgde der 4 nasjonar – Japan, Thailand, Sri Lanka og Nepal - har bygd ein diger Stupa (eit slags Budha-tempel)for nokre få år sidan. Alt det vituge folk kan finna på å bruka masse pengar på!

Neste dag var me igjen på topp-tur til Sarangkot, men denne gong for å gå ned igjen til fots. I området gjekk det fleire jordras ei natt for 3 månader sidan. 20 hus blei tekne av rasa og 5 menneskeliv gjekk tapt. Det var nifst å sjå kor nær mange var frå å bli tatt med og kor dei fortsatt budde rett på kanten av stupet. Men dei hadde bestemt seg for å flytta vekk i neste regntid. På vår vandring ned mot byen møtte me og var innom til te hjå fattige farmarar. Dei har bortimot ingen ting – og iallefall ikkje pengar. Dei må vera fornøgde om dei har ris til daglege måltid! Tenk – kokt ris dag etter dag, veke etter veke året rundt. Då kan iallefall ikkje maten vera det dei har å sjå fram til. Litt hjelp kan me gi, men me ville så gjerne bidratt med mykje meir til mange fleire!

Det er to vegar ned frå toppen. Me valgte den kortaste, men ingen sa eigentleg kor bratt den var. Men det må jo vera bratt når du skal ned 1.000 m frå 1.600 i løpet av 2 timar. Somme plasser måtte me over rasområde der trapper og steinlagd sti var borte, så det var ganske nifst. Motet til Karin imponerer meg i slike stunder. Ned kom me, men det vil kjennast i både legger og lår i mange dagar reknar me med.

På tross av kjølig og enkel standard på hotellet, så var det ei helg full av flotte opplevelsar og erfaringar  – ikkje minstpå grunn av folk me møtte på ”landsbygda”. Me fekk rett og slett erfara at det er gildare å gje enn å få! Ein del turistar var der sjølvsagt, men ingen norske å sjå eller høyra. Ho som såg så lys og norsk ut – ho var frå Holland! Så var det jo og herleg med nokre dagar borte frå trafikk-kaos, skithaugar i gatene, rein luft og passeleg med folk. Me reiser gjerne til Pokhara igjen – kven vil vera med? Men englevakt må me ha når me ser vegane, trafikken og dei ”bort i nåttå” forbikjøringane!

 

24.11.07

Var i Vineyard kirken. I dag var det en gjestetaler, så vi fikk hele prediken på både engelsk og nepali, noe som er en stor fordel, da jeg fortsatt ikke er så stø i nasjonalspråket. Samtidig er det en gyllen anledning til å plukke opp noen nye ord.

Det spennende med dagens ord, var at han tok utgangspunkt i samme vers som Gud gav meg før utreise, Jak 1.27. Samtidig er jeg stadig mer med Chijioke, nigerianeren jeg har skrevet om tidligere, som driver med nettopp dette.

Når jeg først er inne på temaet. Har tidligere nevnt at fotballspillere er hjertelig velkomne til å jobbe med ham. I tillegg er det nå behov for noen som kan lære bort håndarbeid, kunst og musikk. Dersom du kan lære bort hvordan man strikker, lager julepynt, lager smykker osv. eller du kan male, danse, spiller et instrument eller driver med drama, er det bare å pakke kofferten.

21.11.07

Traff ei dame som har syklet i fra Norge. Satte seg på sykkelen hjemme i Lillehammer og syv måneder etter krysset hun grensen fra Pakistan til India. Selv har jeg lenge hatt planer om å kjøre hjem fra Nepal en gang, og var derfor meget interessert i å høre om alt fra veier til visum. Er nå mer overbevist enn noen gang om at en slik tur lett skulle kunne la seg gjennomføre nesten uansett kjøretøy. Jeg for min del har mest lyst til å kjøre motorsykkel, men bil kan være et godt alternativ.

20.11.07

For første gang på lenge var jeg oppe før sola. Jeg kunne jo diskutert hvor vidt det er sola som går opp eller horisonten som går ned, men det ville bare gjort meg enda trettere enn jeg allerede var. En slik morgen orker man ikke å dra på smilebåndet av at "morgen stund er tull i grunn" eller at man vil se mer vekkelse. Man rettferdiggjør seg selv gjennom sitat som at "den som sover synder ikke" og "det er bedre å ligge i sengen og tenke på kirken enn å sitte i kirken og tenke på sengen".

Morgenkulden trengte seg gjennom flisjakka i det jeg suste av gårde for å nå bønnemøte. Å starte dagen i bønn er bra, men la meg først få avslutte natta.

På tross av en hard start, kan jeg i ettertid si at det var verdt det. Utrolig bra møte med bønn, sang og filterkaffe. Hadde det ikke vært for oppstandelsen, hadde jeg gått glipp av alt dette.

19.11.07

Jeg kunne sagt mye om Nepal, men nå kan du komme og se selv. I mars arrangerer SI-Reiser tur til Nepal. Det kan ei forklares, men bare erfares!

18.11.07

Ser det har gått en tid siden sist oppdatering og tenkte det var på tide å gjøre det nå. Egentlig er det i skrivende stund den 22.nov. men jeg får ta igjen litt fra dagene som har gått.

Jeg kan siden sist omtale meg som et år eldre. Takk til begge som husket dagen min ;-)

I anledning fødselsdagen min var vi på en restaurant i Durbar Marg med bibelgruppen. Etterpå var det bowling. En Turkey senere, sto jeg med et glass cola i hånden og ny t-skjorte fra Bowling Boulevard.

10.11.07

Om ikke nettene har blitt så mye lengre, så har i alle fall kulda satt inn. Det merket jeg etter å ha sittet, stått, sittet og stått igjen, og ventet på at et søskenbarn av Sunu skulle komme hjem, så de kunne sette i gang med fyrverkeri. Som hobbypyroman fra en hard oppvekst i Bjørheimsbygd, er fyrverkeri noe man ikke vil gå glipp av. Man ofrer gjerne komfort og pådrar seg forkjølelse for å se når et femtenskudds batteri går av, men selv jeg har en grense. Da grunnen jeg sto på brast, og jeg fant meg selv sittende med ene foten gjennom et minst 10 cm. tykt betonglokk, var det tid å ta kvelden.

Skulle noen være engstelige for skitt i drikkevannet på grunn av foten min, er det ingen grunn til bekymring. Dette var den andre tanken.

09.11.07

Tihar er i gang. Den store lys festivalen. Dette er kvinnens dag og man tilber kua. I denne festivalen er det vanlig å gå fra hus til hus og synge. Lussekattene blir delt ut i form av kontanter etter "programmet" er slutt. Det holder nemlig ikke bare med en sang. Noen strekker det veldig langt, og har med seg elektriske instrumenter og høytalere og rigger opp en hel liten konsert i gårdstunet.

Fyrverkeri er gjeninnført med våpenhvilen, og om det ikke lignet krig før mens borgerkrigen pågikk så gjør det i alle fall det nå. Hele dagen høres smell, og det faktum at det verken er promille eller aldersgrense på fyrverkeri her i landet, gjør det ikke tryggere.

08.11.07

Bihibar (bibelgruppen) var igjen samlet. Denne gangen med besøk av foreldrene til ei i gruppen som snart skal reise hjem. I den anledning var det amerikansk mat og amerikansk lovsang. Mye av de samme sangene som vi bruker hjemme, men hvor vi gjerne oversetter et vers eller to til nynorsk, for å tilfredsstille mållagsfanatikerne som verken vil synge på engelsk eller norsk.

Innimellom sangene var det bønn og bibel. Det hele ble avsluttet med forbønn for hun som skal reise hjem.

06.11.07

Svein og Karin kom hjem fra Thailand turen. De var noe brunere enn da de dro, men ellers var det "Same same, but different" (forklaring: typisk thaiengelsk uttrykk for saker og ting som er nesten likt eller veldig forskjellig).

05.11.07

Som vanlig etter vi flyttet ut av Norwegian House, glemte jeg at jeg hadde norsk undervisning. Heldigvis ringte Samjhana også i dag for å minne meg på det, slik at jeg bare ble en halv time for sein. Har i tillegg en kveldsklasse nå, for noen som ikke er kommet like langt som første gruppa. Hadde aldri drømt om at jeg noen gang skulle bli norsklærer. Det er vel for så vidt fortsatt utelatt fra mine drømmer, selv om jeg er blitt det. Vet ikke hva drømmejobben skulle vært, men ser at selv uten jobb har jeg nok til å fylle dagen.

04.11.07

Var i den internasjonale kirken på KISC, siden jeg gikk glipp av gudstjenesten i går. Pastoren talte over det å ha tillit og stole på, og brukte bremseklossene fra en mountainbike som eksempel. Han taler veldig levende og bruker mye eksempler fra kvardagen. Sist søndag var det motorsykkelen og overstyring som ble brukt. Etterpå var Necia og meg en runde for å se etter møbler. Har pusset opp to rom i huset nå, malt og lagt teppe, så det er bare møbler som mangler. Ting begynner å gå seg til på tross av at jeg i skrivende stund sitter med beina i kors i senga, fordi jeg verken har kontorstol eller skrivebord til PCen.

02.11.07

Nytt nummer av Okhaldhunga Times er nå ute. Les det her!

01.11.07

Har hatt bibelgruppe her i kveld, ca. 15 stk. fra alle folk og tungemål. Det var veldig bra å få be i lag med så mange forskjellige nasjonaliteter. Gud er den samme!

Gruppen kalles Bihibar, som betyr torsdag på nepali. Ganske riktig, vi samles hver torsdag. Dvs. dette er første gangen jeg er med, men kommer til å være med her framover.

31.10.07

Jeg har vært syk en ukes tid nå, med en liten infeksjon i halsen / brystet eller noe sånt, som videre satte i gang astmaen min. Har måttet ta det med ro en stund, så jeg har hatt masse tid til å skrive, men ingenting å skrive om, med mindre dere skulle finne et gult rom med brune gardiner av interesse å fordype dere i detaljene av.

Nå er jeg imidlertid helt ok igjen, og skal prøve å gi dere news fra Kathmandu.

En ting jeg kunne ha nevnt var jordskjelvet her for et par dager siden. Det har lenge vært snakk om et større jordskjelv, tilsvarende hva de hadde her i 1963 (tror det var da), men det har heldigvis latt vente på seg. Nå var det nettopp et lite skjelv målt til 5.0. I følge ekspertene tar små skjelv av presset, som gjør at et eventuelt neste ikke blir fullt så stort, og ikke som mange tror at det er et varsel om et større.

22.10.07

Dassain er den største hindufestivalen og i dag var festvalens høydepunkt. Familier samles på  hjemstedene. Utenlandsarbeidere kommer hjem. De som bare har sitt yrke i byen men stammer fra landsbygda, reiser hjem. Det er nesten ikke verken trafikk eller folk i gatene.

Selve happeningen er at man setter tika på familiemedlemmene. Det er litt ulik praksis på hvordan dette gjennomføres fra familie til familie, men fra gammelt av skulle den eldste få tika fra en hinduprest. Deretter gav han familien fra den eldste til den yngste, deretter var det den nest eldste sin tur til å gi osv. Tika er en slags velsignelse med ønske om lykke for den som mottar den. Ofte blir det også gitt en liten pengesum, dette spesielt til døtrene i familien, men også her fins det ulik praksis avhengig av familietradisjon.

Startskuddet, bokstavligtalt, gikk etter at kongen hadde fått tika. Slik har det vært i historien. Nå når det ikke er noen konge, skulle de likevel fyre kanonen som en markering for når man skulle begynne, men i år hørtes intet skudd. Litt over elleve (ca. en halvtime etter antatt tid) ville de ikke vente lenger og tika utdelingen var i gang.

15.10.07

Sunu skal ha prøve i morgen og skulle til en venninne for å studere. Hun bor like ved Alica Holmen, så jeg valgte å droppe innom der imens. Ei annen valgte tilfeldigvis også å stikke innom, som tilfeldigvis også var rekrutteringsleder for INF (International Nepal Fellowship) som tilfeldigvis trenger flere på IT: Det er mange "tilfeldigheter" som plutselig kan oppstå i kjølvannet av impulsiv forbønn, så oppfordringen er; vær frimodig!

INF driver blant annet utviklingsarbeid i minoritets samfunn. De fokuserer på helse og utdanning og er samtidig en resurs for andre organisasjoner og statlig helsearbeid. Les mer på hjemmesiden!

14.10.07

SI-reiser gruppen vender tilbake og vil i løpet av morgendagen komme fram. Karin, Svein, Sunu og meg var invitert til årsmøtet for Folk Nepal. Dette ble arrangert på et hotell og innebar, som det på et årsmøte skal, å sitte og høre på regnskap, hva som er blitt gjort, hva som skal gjøres osv.

Siden jeg verken har noe særlig med tekst eller bilder for i dag, legger jeg inn et bilde som Svein har tatt, av en nepalsk søppelbil.

 

13.10.07

For å bøte på all sang og dans fra i går, startet en del av oss dagen i kirken som Sunu og meg går i. Dersom jeg ikke har nevnt det før, så er Nepals helligdag på lørdagen. Det var en litt uvanlig gudstjeneste, pga. at moren til en av de nye guttene, som de kalles (de som har komt seg ut av "livet på gata"), døde i morges. Pastoren og flere andre fra kirken / barnehjemmet var derfor dratt til sykehuset hvor hun lå. Midt i gudstjenesten kom det melding om at de igjen kunne høre hjerteslag. Ikke lenge etter kom det melding fra en av søstermenighetene om at mora til pastoren der også var funnet død i morges. Noel, tidligere pastor i kirken og han som talte i dag, fortalte meg etter gudstjenesten at de hvert år opplever et åndelig angrep mot kirken rundt Dassain, festivalen som står på trappene. I løpet av de kommende to uker er det enorme mengder dyr som blir ofret og blod blir stenket på templer, gudebilder, biler osv. Før var det tradisjon at kongen ofret 54 mennesker under denne festivalen, og som Noel forklarte videre, er det pga. all denne blodsutgytelsen det skjer så mye i akkurat denne tiden hvert år.

Etterpå traff jeg en annen kar som hilste og sa han hadde sett meg der noen ganger. Vi pratet en stund om Nepal, prosjekter og litt om Norge. Før jeg gikk spurte han om han kunne be for meg. Selvfølgelig takket jeg ja til dette tilbudet og det kjentes godt å ikke måtte spørre om forbønn, men bare få det sånn uten videre. Det er sjelden jeg opplever, men sist var på utsendelsen med Focus, etter møtet.

Gruppen reiste til Nagarkot i kveld. På vei opp fikk de som ville sitte på taket, noe som er en opplevelse på den veien i den naturen.

12.10.07

Igjen var det norsk undervisning. Etter det kjørte jeg for å møte gruppa som har vært på bysightseeing.

Pga. mye kø innover mot byen, kjørte jeg rundt ringvegen i stedet. Det er ganske mye lengre, men mindre trafikk og høyere fart. Kom til Elim Kids Academy, hvor elevene hadde et helt opplegg med sang og dans.

På kvelden inviterte Bharat (han som driver reisebyrået vi bruker her) gruppen ut på en finere restaurant, hvor en får et innblikk i nepalsk kultur med sang og dans. At man sitter lavt stemmer, og at maten er daalbath stemmer, men sånn elles så er det vel her som med budeie, bunad og brunost bildene hjemme. Det er langt i fra hverdagskost selv om en gjerne vil tro det. Men om det likevel er verdt å oppleve? Ja, så absolutt!

11.10.07

Merkelig nok, og med kanskje mer flaks enn det er lov å håpe på, kom begge gruppene seg tilbake til Kathmandu i dag. På flyplassen i Phaplu har et fly stått værfast de siste dagene. Så snart de ble et hull i skydekket for det av gårde i perfekt timing til at "trekking-gruppa" fikk være med. De som kom fra Rumjatar rakk både over byens severdigheter og å få benyttet seg av alle flyplassens fasiliteter før de ble varslet med "Go to Gate". Før mørket senket seg sto samtlige på trappen til Norwegian House, klare for dusj, mat og søvn.

Svein og Jarle handlet møbler.

10.10.07

Skulle hatt språkkurs i dag, men det var ingen av elevene som dukket opp, så da var det ikke så mye å gjøre. Har en sak gående med WorldLink ang. Internet forbindelsen vår, som fortsatt ikke er operativ. Det ser ut til å ta tid, da de stadig beskylder routeren min, selv om jeg er 100% sikker på at det ikke er den som er problemet. Men jeg bebreider dem ikke, da jeg vet at det nesten alltid elles er kundens utstyr som er problemet.

09.10.07

Siste gruppen reiste til Okhaldhunga. Snakket med far, Sveinung,  kl 18:00, da var de vel framme på sykehuset.

08.10.07

Gruppen som er igjen i Kathmandu, har hatt seg en liten bysightseeing. Vanligvis går en slik tur innom de forskjellige turistattraksjonene her i byen, men siden hele gruppen skal ha en slik runde på fredag, la vi turen innom "misjonsseverdigheter" i stedet. Turen gikk innom Kirtipur, hvor en del Gå Ut Senter studenter har jobbet tidligere med kveldsundervisning for elever som blir hengende etter. Trond, Erlend og meg var også med Chijioke, nigerianeren, på forskjellige opplegg i dette området for ca. 3 år siden.

Turen gikk så til et av dagsentrene, hvor bla. Alica Holmen (Normisjon) jobber med fysisk og psykisk utviklingshemma barn. For bare noen få år siden var det ingen som turte å vise det, dersom de hadde et utviklingshemma barn. Dette begynte smått å endre seg etter at en misjonær her i byen med et slikt barn gikk ute og åpent med han/henne. Barn som før nærmest ble stuet bort, begynte å bli akseptert. Nå tør i det minste en del foreldre å komme til dagsentrene, hvor barnet blir tatt godt hånd om og vist omsorg, mens foreldrene kan arbeide og tjene til livets opphold

.

Men dagen var fortsatt ikke over. Videre bar det til Folk Nepal, for å handle rettferdige "handycraft" produkter. Deretter til Elim Kids Academy, hvor elevene hadde stelt i stand et program med innslag av sang og dans. For dere som har vært med på å gi støtte til ny skolebuss vil jeg på vegne av Elim formidle ganske mange takk. Her kan dere se et par bilder av bussen som nå er satt i drift.

Fabrikkbesøk er jo også nesten obligatorisk på en slik runde. Da var det Folks egen tekstilfabrikk som sto for tur. Her veves det sjal og stoffer i alle farger og fasonger (fargen blir oftest lagt til etter veving, men for alliterasjonens del, lar jeg setningen være slik). De tre sistnevnte stedene er også "misjonske" og har forbindelser til Normisjon.

Som en avrunding på dagen var vi på familiebesøk hos svigers. De disket opp med vassekte nepalimat, med en tibetansk forrett. De er en sangglad familie og i kveld var intet unntak. Shristi stemte i og resten fulgte etterhvert.

Såg igjennom bildene fra kvelden, men ikke overraskende var det bare Sunu og meg på det beste bildet.

07.10.07

Første gruppe reiste til Okhaldhunga i dag. De sto tidlig opp for å dra av gårde til flyplassen, men fikk snart beskjed om at de kunne roe av på gjestehuset en stund til. I motsetning til Postmann Pat, er flya her aldri tidlig ute og tar gjerne en annen rute. Da det er flere dollarbilletter til turistområdene enn til Rumjhatar (flyplassen ved Okhaldhunga), prioriterer de som regel heller de rutene. Det som blir opplyst når så skjer, er enten dårlig vær, tekniske problemer e.l. 14:20 var flyet i bevegelse med kurs østover. Har fått beskjed om at de har kommet fram og at alt er bra med dem, men de har nok måttet gå store deler av turen i mørket. Tror alle hadde lommelykter og det er jo en opplevelse det også.

06.10.07

Besøk fra fedrelandet! Har dessverre ikke noe bildet av gruppen enda, men kan opplyse om at alle er kommet vel fram. Turen har gått greit og de kom nesten før antatt ankomsttid til Norwegian House.

05.10.07

Det viktigste jeg har gjort i dag var en tur innom UMN (United Mission to Nepal). Målet var å kjøpe bøker til nepali språkkurs, men kom også i drøs om jobbmuligheter osv. Kristin Bøhler anbefalte meg å ta kontakt med ei på UMN angående jobb, og det viste seg å være samme damen som hadde med språkkurs å gjøre. Sjelden man kan slå to fluer i en smekk her i landet, selv om de er mange. Så nå har jeg to viktige oppgaver i tiden fremover. Få levert CV på UMN og lære språk. Sistnevnte vil ta tid, men er noe jeg absolutt bør prioritere. Planen er et intensivkurs i en måned etter dassain (viktig festival og ferie i Nepal), hvor jeg skal lære skriftspråket. De klarte å snakke meg til å ta det isteden for snarveien med å bruke "våre" bokstaver for å lære språket. Har hørt mange som anbefaler det pga. bedre uttalelse osv.så jeg velger å lystre.

I skrivende stund går jeg ut fra at SI-reiser gruppen har satt seg på flyet. Blir spennende å ta imot dem og følge dem rundt de neste 10 dagene.

04.10.07

SuunMaya er helt utrolig. Et arbeidsjern uten like. Hun står på fra hun kommer til hun går og jobber til hun er ferdig. Etter jobb planlegger hun hva hun skal gjøre neste dag og forteller familien om det. I morgen skal hun bake boller i tillegg til å ta oppvasken, vaske klær, gulv osv. Da jeg kom hjem i dag, fant jeg henne hengende ut av vinduet fra tredje etasje for å vaske vinduene fra utsiden. Alt skal holdes reint, og det er et stort hus i en by med enorme mengder støv i luften.

03.10.07

Har ansatt svigermor som hushjelp. Moren til Sunu jobbet som hushjelp på Den Norske Skolen i Kathmandu i mange år, frem til nedleggelsen i 2005. Etter dette har hun bare hatt noen småjobber innimellom. Hun ble utrolig glad da hun hørte at hun kunne få jobbe hos oss.

02.10.07

Nå har i alle fall jeg flyttet, så i dag blir prosjektnepal siden oppdatert fra en helt ny internettforbindelse. Okhaldhunga Times er òg oppdatert og bør leses. I tillegg har jeg lagt ut litt bilder fra Elim Kids Academy under "Bilder" på hovedmenyen.

Karin og Svein har handlet møbler i dag. En fullpakket pickup med dobbeltseng, to nattbord, madrass, puter, skrivepult, stol og hagebord i plastikk med seks stoler til. Alt ble levert og satt opp i leiligheten innen en time. På visse områder er Nepal raskere enn Norge. Et annet eksempel er internettforbindelsen som var operativ dagen etter bestilling. Men så har vi da heller ikke bemanning til å sende ut tre for å bære og skru sammen møbler eller en for å se plassering og to for å montere ett aksesspunkt. På toppen av det hele måtte de to sitte og vente i 1-2 timer pga. missforståelser i avtale om tid og sted. Tid er noe de har nok av i Nepal.

01.10.07

Tre ganger i uken underviser jeg, nepalere i norsk. Klokken og tall sto for tur på dagens leksjon. Det er tre elever i klassen, og jeg er imponert over hvor fort de lærer. De har bare gått en uke og har alt lært seg en hel del ord og setninger som de uttaler godt forståelig. Tror de må ha en veldig god lærer.

Overtok leilighetene i dag, men siden det alt var langt på dag har vi ikke flyttet enda. "Hvorfor gjøre i dag det som kan utsettes til i morgen?"

30.09.07

En passe travel dag. Har fått ordnet en del praktiske ting, som f.eks. Internet tilkobling til huset som vi inntar i morgen. Det viktigste må på plass først, så får heller møbler, madrasser og hva ellers man bør ha, komme etter hvert.

Neste stopp var Folk Nepal. Jeg holder på å lage T-skjorter for Bønne Patruljen, Jørpeland Kristelige Ungdomslag, Vaulali Trialklubb, osv. Håper og tror på suksess, slik at dette kan bli en ny måte å skaffe penger til prosjektene i Nepal. Første utkast ser i alle fall bra ut, selv om noen små justeringer må gjøres. Noen bokstaver har falt bort eller endret seg, da både tekst og bilde bare ble overlevert på papir og ikke digitalt. Likevel er jeg strålende fornøyd at de var såpass bra allerede ved første forsøk. Så i løpet av uken starter nok "masseproduksjonen" ;-)

29.09.07

Kjære venner!

Ja, tenk nå er det 4. helga me er her. Vekene har gått utruleg fort. Kvar dag er spennande og interessant. Denne helga er veldig politisk spennande fordi regjeringa må ta stilling til om det skal vera valg i november eller ikkje. Hvis dei ikkje blir enige, ser ein for seg ei tid med mykje maoist-aktivitet, streikar og det som verre er. Me håpar og ber at dei tek beslutningar som gagnar land og folk.

Sjølv om me er i ein heilt annan verden og tilværelse, så kjem me eigentleg ikkje på at me er så langt heimanfrå. Det einaste som er den same er himmelen over oss med månen og stjernene. Det minner oss om at Gud ser oss og er her med sin omsorg og nåde! Trafikken er enorm, kjøretøya forferdelege, folk og kø over alt, skit og lort kor ein snur seg – men og smilande,hjelsame og gilde folk.

Hittil har me sove godt og vore friske, men akkurat i natt har Karin fått sjau med magen. Nå lurer ho fælt på kva ho har ete som kan vera skuld i at magen er i ulag. Me prøver å vera veldig forsiktige me vatn og mat, men det kan vera snart gjort å koma bort i noko som ”tenner ein brann”. Får håpa det går snart over og at ho ikkje smittar meg og. Eg har fått meg to – tre brannsår på leggen frå eksos-potta på motorsykkelen som eg har litt plaga med. Har vore hjå dokter og fått antibiotika for å unngå betennelse, så me trur det skal gå bra.

Me trudde at regntida skulle vore over til me kom hit, men den har vart lenge i år. Me har sakta hatt mange fine og varme soldagar, men og ganske mykje regn. Denne veka har me berre hatt ein dag med fint ver. Nå plaskregnar det!

Eg er dagleg på Elim school og prøver på ulikt vis å hjelpa til der. Karin har ikkje hatt så mykje å gjera hittil, men det reknar me med skal forandra seg etter kvart. Til nå har me budd på eit rom på Norwegian house. Det er litt kummerleg i lengden, så nå blir det berre dagar før me flytter inn i eiga leilighet saman med Jarle (son til Sissel Marie og Sveinung Fjelde).

Vårt nye hjem (topp og midtetasje)

Elles er me dagleg saman med / i kontakt med andre norske, så me er ikkje einsame. Dessutan les me Aftenbald og Strandbuen på nettet og mailar går stadig att og fram til og frå familien på Forsand, Bygdå og Bømlo.

Søndaganegår me til internasjonal på det som tidlegare var Den norske skulen. Der får me både åndeleg og sosialt påfyll. Neste lørdag kjem Sveinung og co. med ei SI-reise-gruppe som skal vera her i ei god veke. Det gleder me oss til. Og 25. oktober reiser me  til Bangkok for å vera med ei gruppe med masse kjende frå Strand og Tasta på rundreis i Thailand. Så me har litt av kvart å sjå fram til.

Nå er kl. 08.45 her – dvs. at den er 05.00 heime så de held dykk nok i senga ei stund til. Her er der lørdag som er ”søndag” for nepalesarane, men me har inntrykk av at livet er stort sett det same som på kvardagar. Måltida har me oppe på terrassen. I dag får eg nok gå opp og eta frokoast

åleine for første gong. Karin har ikkje lyst på mat!

Så husk på oss av og til i bønene dykkar – hels til kjende – me set og pris på å få nokre ord tilbake – og i påsken er det god anledning til å besøka oss. Sveinung har bestilt 30 billettar! Ha det godt og Guds signing!

Beste helsing frå Karin og Svein

 

28.09.07

Som de ivrigste leserne av dagboka vår sikker har fått med seg, har vi hatt litt tekniske problemer med siden i det siste. Dette skyldtes flytting av domenet. Nå ser ting ut til å ha ordnet seg, og jeg vil prøve å bli flinkere til å skrive regelmessig. Det er et godt hopp siden sist, som er delvis beskrevet av Svein og Karin nedenfor.

Nå ser det ut til å ha ordnet seg med hus. Har vært i forhandlinger i dag for å få med møbler i prisen, så vi slipper å kjøpe alt for såpass kort tid. Jeg vet jo ikke hvor jeg kommer til å bo etter at Karin og Svein er dratt i april 08. Avtalen nå er at vi får to etasjer (nesten som to leiligheter, men kjøkken bare i den ene), hvor det er senger, noe skap plass, sofa, bord, stoler, kjøleskap og mikro. Alt dette til en samlet sum av 20.000 NRs, 2000 kr. Benytter anledningen til å hinte frempå at dersom noen ønsker å støtte oss med noe av beløpet, så setter vi pris på det. Bruk kontonr. fra hovedsiden og merk med "husleige". Takk til dere som er med oss både i bønn og økonomisk støtte.

Videre må jeg fortelle om dagens KamSam. Siste fredag i måneden arrangeres det på den norske ambassaden. Der blir det gitt en del info om den politiske situasjonen i landet og hva som antas å kunne skje fremover. Rett før jeg skulle til å gå såg jeg plutselig et kjent ansikt. Erlend beskrev ham i en artikkel i Agenda 3:16 under tittelen: "En nigeriansk energibombe på misjonsmaraton i Nepal" og han har ikke saknet tempoet. Jeg ble med ham hjem etterpå og fikk se hvor og hva han jobbet med. Han kunne fortelle at arbeidet hadde vokst kolossalt. I tillegg gledet han seg over å kunne forkynne mer åpent og direkte nå enn for bare noen år siden. Arbeidet var nå sprett over hele Nepal og de kunne holde en klar kristen profil utad, noe som var både vanskelig og risikabelt tidligere. Han var også klar til å ta imot norske volontører på både kort- og langtids tjeneste. Oppfordrer derfor kristne fotballnørder, enten du er spiller eller trener, til å søke volontørtjeneste i Nepal.

 

23.09.07

Svein og Karin:

Her e kvar dag ny og spennande. Situasjonen for landet er og spennande  - dei er litt på tå hev. Ingen vett ka som vil skje, men me føle oss heilt trygge. D som me ser e trafikkkaos når maoistane samlas i byen. Fredag sko mor te tannlegen. Me tok taxi kl 12 og sko vera der kl. 13. Men me blei ståande fast i d uendeleg, så d blei ikkje tannlege den dagen. Så d blei ny tid om 2 veker. Eg må og venta m den som ska rotfyllast. Eg kjenne na av og te, så d spørs om eg kan venta så lenge.

Karin va og hjå frisøren på fredag. D va heilt mislykka, så te henna går hu nok ikkje meir. I går kveld var me samla hjå ei norsk misjonærdama – 8 stk. – koseleg. Fredag handla me motorsykkel – ca. 5600 kr. – 150 cc Kavasaki – 3 - 4 år. Fekk han heim 3 - 4 t. itte me hadde kjøpt an.

Dagen i dag har vore travel. Itte frokost va me og såg på 2 hus. Et av dei likte me voldsomt godt – heilt nytt, men ikkje ferdig på ei stund. Dei seie 2 veker, men d kan lett bli 2 mndr. Itte d va me på gudsteneste. Då me kom heim derifrå, ville Jarle og Sunu ha oss me på tur m motorsykkelen. Først skulle me kjøpa jelm te damene. Då totla me oss frå kvarandre. Eg va åleine te slutt og måtte bare kjøra heim ijen. Der sto dei andre 3 og venta på meg! Så for me og kjøpte nye jelmar. Mor sin kosta 45 kr. Så tok me ut på tur – litt av ein tur til ein utsiktsplass oppe i høyden utføre byen. D bar øve hau og hammar – grus og stein, bratt og svinget – å jelpe meg. Sjølsagt møtte me ein bil i ein av dei skarpaste og brattaste svingane. Mor e tung – så då kvelte eg an – eg greidde kje halla an, me for bagøve og der låg me. Å, eg va så redd at mor fekk sykkelen øve seg, men heldigivs, ikkje ei skraba! Eg brende meg ein del på leggen, men pytt,pytt! Opp kom me og då va alt gløymt- Å du å du så flott! Me kjøpte cola og middag – alt kosta 125 kr. for alle 4. Mor jekk ein del av vegen ned ijen. For å spara bensin rann me i nedøvebakkane. Like vel kjørte eg tort og måtte få litt av Jarle. Heldigvis fekk me kjøpa 5 l. på svartebørsen ein plass til 9 kr. literen. Nå ser d ut te at stasjonane har fått meir bensin i dag, så då blir d kansje slutt på dei enorme køane. Dei seie d e folk som står i kø 1 - 2 dagar.

I kvel helle me på me flytting. Romme me har e lide, forferdeleg varmt og toalett på gangen. Nå ska me ned i første etasje og då får me toalett og dusj og forhåpentlegvis bere temp. Mor kom nettopp or telefon – d va ei dama som ringde og ville ha besøk av oss på tirsdag kl- 18. D e ein famile frå sørlandet.

 

17.09.07

"L"-Vet ikke helt hva ordet er når man ikke lærer å kjøre, men heller det å sitte på. Det er hva Karin har gjort i dag. Hun har prøvd å sitte på motorsykkel rundt i byen for å bli vant med det til Svein skal ta lappen. Turen gikk fra gjestehuset og ned til Folk Nepal. Her leverte hun fra seg noen vareprøver og endret litt på utstillingen for å gjøre varene mer iøynefallende. Skal bli spennende å se om det fortsatt står som vi forlot det neste gang vi kommer tilbake. Det finnes nemlig noen i butikken som har ekstrem frykt for forandring.

Turen hjem igjen gikk også veldig greit, med unntak av en liten punktering. Ca. 3 kroner etter var sykkelen på hjul igjen, og hadde det vært en "oppkjøring" for å sitte bakpå hadde Karin bestått den med glans. Ingen tvil om at hun har sittet på sykkel før.

16.09.07

En rolig dag for min del med heller lite sprell. Karin og Svein har prøvd seg i den internasjonale kirken og vært på middag hos Eldrid Brekke, lærer ved KISC og utsendig for Tibetmisjon.

15.09.07

Vineyard church begynner gudstjenestene sine klokka 10 hver lørdag. I Nepal er det dette som er helligdagen. De fleste skoler har fri og en del butikker er stengt. Sunu og meg har begynt å gå i denne kirken og i dag var intet unntak. Det som likevel var litt spesielt, var at de hadde en gjest fra ungdom i oppdrag som skulle ha en fem minutters appell før talen. Dette er de samme fem minuttene som man av og til må vente i Nepal og som det også er greit å komme for seint. Da han omsider var ferdig var det hoved talen som var minst like lang. Dette resulterte i at vi kom ca. en time for seint til en avtale vi hadde med Karin og Svein, men sånn er bare nepaltid.

Omsider bar det nå likevel avsted for å se på hus. Vet fortsatt ikke hva vi ender opp med, men nå har i alle fall alle tre fått sett hva det dreier seg om, hva vi kan forvente og ca. hva prisen vil være.

14.09.07

Kamsam (kameratslig samling) i hagen til Norwegian House.

Etterpå var Sunu og meg med hjem til Carol Gurung, hvor vi møtte Necia Nash (en amerikansk jente som bodde på norske skolen for to år siden). Hun er i Nepal for å skrive master oppgave, og det som var litt artig er at hun skal ha praksis på Elim, hvor Svein jobber. Hun visste ikke hvor det var, men jeg sa at hun helt sikkert kan henge seg på Svein på mandag.

13.09.07

Nå har jeg vært og sett på hus, som jeg skreiv om i går. Har funnet ett som jeg liker veldig godt, men der prisen er noe stiv. Tror det skal være mulig å få ned noe, men det vil fortsatt være ca. 3500 kr. mnd. noe som er ganske mye her i landet. Men huset er veldig grei standard, 4 soverom og 4 bad, kjøkken, spiserom og stue. Så for de av dere som vil på besøk har vi god plass, (sånn for å selge skinnet før bjørnen er skutt). Videre er det fint uteareal i tilsynelatende trygge omgivelser. For dere som er kjent i området er det ca. fem minutter fra butikken Dukuti, eller ca. 7 minutt å gå fra Bagmathi Bridge (broen på vei til sentrum, fra Jawalakhel).

Tilbake på gjestehuset traff jeg Kristin og Erik Bøhler (se Okhaldhunga Times). De skal være her til mandag, før de drar videre til et helseseminar. Til de av dere som har vært med på å strikket tepper, gitt eller samlet inn saker og ting til Okhaldhunga, kan jeg formidle et takk og si at det ble vel mottatt.

12.09.07

For min del har dagen gått med til å ordne praktiske ting. Blant annet har jeg komt i kontakt med en som skal ta meg med rundt for å se på leilighet / hus i morgen. Vi har det fint på gjestehuset, men etter hvert som det kommer mer folk, kan det være greit å ha noe eget. Det vil også bli lettere å invitere folk hjem til seg, enn til et gjestehus.

Det er fortsatt bensinmangel i landet, da India har kuttet leveransen ettersom Nepal ikke har betalt. På toppen av det er det sjåførstreik, som gjør forsyningen heller vanskelig. Jeg har kjørt på rødt på måleren siden vi kom hit og frykter å bli stående tom snart. Har prøvd å stå i kø for å få noen edle dråper, men om dagen er køene ofte flere hundre meter lange, og det med motorsykler som står side ved side. Om natten er det noe bedre, men da risikerer man at pumpen er tom eller stenger rett før man er framme, som jeg fikk oppleve.

11.09.07

En ny dag på jobb.

Mye av det samme som i går, men nå begynner både Svein og Karin å få taket på stedsnavn, bussnummer og det som elles skal til for å forflytte seg fra Norwegian House på Jawalakhel, til hver sin jobb. SIM kort er også bestilt, så fra i morgen skal de forhåpentlig vis kunne nåes på mobil telefon lokalt.

Jeg har vært hos familien til Sunu i kveld, i anledning farsdagen i Nepal. For dere som har vært i Nepal er det neppe noen bombe at det sto daalbath på menyen.

Apropos bombe; da Karin og meg tok en liten runde utfor Folk Nepal i dag for å vise henne rundt i området, kom vi oppi en liten veisperring med en hel mengde mennesker rundt og mange som sto og filmet innover gaten. Jeg spurte meg litt rundt og fikk vite at det var funnet en pakke som de misstenkte for å være en bombe og det var grunnen til oppstyret. Fikk aldri greie på hva de kom fram til at var i denne pakken, men noen bombe var det nok ikke da det kort tid etter gikk som normalt med trafikk gjennom gaten. Likevel er det betryggende å se at politiet tar slike ting på alvor og tar forhåndsregler.

10.09.07

Første dag på jobb for Karin og Svein. Begge var med til Folk Nepal først, før Svein gikk videre til Elim. Karin fikk en kort introduksjon av staben, før vi gikk i gang med innholdet av årets juleboks.

Videre gikk turen til en av produsentene, hvor de lager alt mulig i hamp og tovet ull. Deretter til Thamel for å spise lunsj, før vi vendte tilbake til Folk. I halv to tiden kom Svein gående fra Elim (en halvtimes gange fra Folk). Da fikk vi en mer formell velkomst med silkeskjerf og det hele som hører til etter Nepalsk skikk.

Siste post på programmet for dagen var Folk Internasjonals tekstil fabrikk. Her produseres alt fra bomull stoff til pashmina. På manuellstyrte (fottråkkede og håndstyrte) vever, produseres det ca. 8 meter stoff per dag. Med en motordrevet vev på samme fabrikk, kan man klare ca. 20 meter. Utrolig at det går å holde styr på alle de tynne tråene med ulike mønster i en slik fart.

09.09.07

En litt forsinket oppstart på dagboken skyldes at PC måtte bygges først og kobles til nett. Nå er det meste klart og dere kan se fram til daglige / ukentlig oppdateringer.

 

Hva har vi gjort så langt?

Vi har vært litt rundt i lokalmiljøet og tatt buss til Elim school hvor Svein skal jobbe, og kjørt forbi Folk Nepal, hvor Karin vil befinne seg de kommende månedene. Vi var ikke innom der, men hun starter arbeidet fra og med i morgen. Nå er de klare til å ta seg fram på egenhånd, men arbeidsoppgaver o.l. vil det nok ta litt lengre tid å komme inn i, da det ikke er helt definert og veien blir gradvis til mens vi går.

Til alle som lurer kan jeg svare ja, det var gøy å treffe Sunu igjen ;-)

 

Svein:

Tenk - nå har vi vært her i 4 dager. Travle dager med mange inntrykk og mye nytt og forholde seg til: Trafikken, alt folket, søppelet, luktene, maten, tiggerne - men også et flott land med smilende og gjestfrie folk.

Vi har det forbausende bra - sover godt om natten og friske så langt. Hadde litt dramatikk på fredag da Karin plutselig satt med en av fortennene i handa. Da var det iallefall slutt på "smilet". Men Jarle visste råd. I taxi bar det til Healthy Smiles tannklinikk og under en time etter at tanna løsnet var den midlertidig på plass igjen. Ny tann vil hun få i løpet av noen uker og til en pris som vi nesten ikke kan snakke høyt om. Da ville antagelig køen av strandbuer som ville til Kathmandu for å fikse tennene bli altfor lang. 

Nå er det slutt på "turist-tilværelsen". I morgen begynner alvoret. Da skal Karin i butikken og Svein på skolen. For å komme dit må vi ta 2 "tukk-tukker" (skifte inne i byen)! Sjøl om Jarle hjelper oss, må vi regne med noen dager til å bli kjent og finne den rette "bussen".
Ellers gikk det bedre enn ventet å reise fra resten av familien. Det er flott å ha jevnlig kontakt via mail.