Jarle, Erlend og Trond - Kathmandu, Nepal - 18.Aug, 04 til 21.Mai, 05

Her er en liten oppsummering på hvem vi er og hva vi driver med!

 

KJÆRE DAGBOK!

 

TAKK FOR OSS!!!

9 måneder er gått og voluntørtjenesten vår er over.

Vi håper engasjementet for Nepal fortsetter og at det til neste år er nye voluntører klare til å reise ut og møte land og folk i Nepal.

Takk til alle, familie, venner og kjente! Takk til givere og forbedere som har gjort dette året mulig!

21. Mai

Vi pakker og sender. I dag går flyet. Vi lander søndag 22. Mai kl: 13:35 på Sola.

19. Mai

57 års historie er over. Den norske skolen i Kathmandu hadde i dag avslutningsfest. Et bra oppmøte av både nordmenn og nepalesere gjorde kvelden til en verdig avslutning.

17. Mai

Midt blant rickshawer og trehjulte taxier spaserer elfanten Hatti, etterfulgt av et tog med feirende nordmenn og svaiende flagg. 17. Mai feires på tradisjonelt vis, med visse unntak.

16. Mai

Nå er siste kapittel for Den Norske Skolen i Kathmandu avsluttet. Ingunn vil fortsette med norsk fram til sommeren, men resten av skolestyret er ferdige.

Siste skolestyremøte på den norske skolen i Kathmandu.

15. Mai

På kvelden måtte vi kjøre til Patan sykehus med Trond; mulig lungebetennelse. Da klokka slo tolv sang vi "Happy birthday", selv om det ikke er så veldig "happy" å ligge på akkutten i det en blir 22.

Be om at han må bli helt frisk før vi skal reise.

14. Mai

Vi har begynt å pakke og flytte ut. Alle bord, senger og hyller skal flyttes til det nye gjestehuset.

13. Mai

Pilgrim Bookstore har solgt 27 eksemplarer av Moments from Nepal. Var i dag nede og hentet inntektene. De har tilsammen fått 150 bøker av opplaget på 500.

12. Mai

Trond kom tilbake fra "sykkelturen". Han tok fly til Lhasa, Tibet og syklet 1200 km tilbake til Kathmandu.

11. Mai

Erlend har de siste tre dagene vært ute på Chapagaun Teching Health Post og tatt bilder. Shanti Nepal, som er et prosjekt startet opp av UMN (United Mission to Nepal), trang bilder til informasjonsbrosjyrer, plakater osv for å informere om helsestasjonen. Dere kan se et utvalg av bildene her.

8. Mai

Vi har fått bekreftet returbillettene og ruten blir som følger:

21. Mai kl: 20:05 Kathmandu / Doha QR 353
22. Mai kl: 02:30 Doha / London QR 005
22. Mai kl: 10:50 London / Stavanger SK4630

Vi lander søndag 22. Mai kl: 13:35 på Sola.

2. Mai

Det nærmer seg hjemreise. Trond er på 'sykkeltur' fra Lhasa og ventes tilbake i Kathmandu 15. Mai.

Jeg, Erlend, er ferdig med fotojobbene for Teach Ministies og ECEC (Early Childhood Education Center). Skal ta bilder for et helseprosjekt og UMN (United Mission to Nepal) de siste ukene før vi reiser. Se forøvrig etter mainummeret av Agenda 3:16 hvor hovedsaken blir fra Nepal med mange bilder fra boka.

Få også med dere April utgaven av Okhaldhunga Times.

30. April

Tilbake fra trekking. Se bilder her.

22. April

Gruppa som Erlend dro på trekking (fjelltur) i lag med kom tilbake i dag, men han var ikke lenger blant dem. Han og en amerikansk jente valgte å fortsette turen videre for å prøve å nå Everest Basecamp. Vi reiner med å ha dem tilbake om litt over en uke.

16. - 20 April

Jarle har vert en tur i India. Kjørte motorsykkel og var innom mange spennende og både mer og mindre gode veier. Først en vei som går forbi Haatiban og kommer ned på andre siden av Dhaman ca. 20 km. fra Hetauda. Denne er ikke astfaltert og en plass måtte vi vente på en gravemaskin som holdt på å gjøre veien ferdig.

Fra Hetauda er det nesten bare beine veien til India og relativt god vei. Det var fortsatt lyst, så vi valgte å kjøre ett stykke videre. Det skulle siden vise seg å være ett heller dårlig valg. Når solen hadde senket seg og mørket falt på var det umulig å finne hotell eller noe i nærheten av ett sted å såve. Vi endte opp på en lastebilstopp hvor de gjorde det de kunne for å skaffe oss ett rom. Først måtte de rydde ut ting fra rommet, så kom de bærende med bor, stoler, sengetøy og alt annet som skal til for å improvisere ett hotellrom. Når det var ferdig kjørte jeg like godt motorsykkelen inn på rommet og parkerte ved siden av sengen.

Videre gikk turen via en masse småveier til vi omsider kom til en hovedvei mot Delhi. Vi overnattet i Gorakhpur hvor vi fikk ett langt mye bedre hotell enn forige natt. Her var det løpegutter som gjorde alt for at vi skulle slippe å gjøre noenting.

Fra Gorakhpur gikk turen til Sunauli, en grenseby mot Nepal. I løpet av nattet myrdet vi en kakkerlakk, to edderkopper og ett hundretalls mygg.

Dagen etter kjørte vi via Butwal og Tansen til Pokhara. Her fikk vi slappet litt av før vi satte kursen mot Kathmandu.

14. April

Var i dag på voksendåp en time utenfor byen. 12 ble døpt i elva som renner inn i dalen. Se bilder her.

11. April

Rismarkene er nå fulle av hvete og innhøstingen har startet. Jeg var ute på markene i dag og knipset noen hundre bilder.

10. April

Det blir stadig varmere her nede. Myggen er irriterende om natta... Bruker ellers en del tid på bokdistribuering. Har en avtale med den største bokhandelkjeden i Nepal, Pilgrim bookstore. De ville ha 200 bøker og fordele på butikker i hele Kathmandu og Pokhara. Hadde en liten stand utenfor bokhandelen på søndag. Var gøy å høre respons fra turister og lokale...

29. Mars

Tiden går helt vanvittig fort. Det er bare en liten stund siden jeg skreiv i dagboka sist, men når jeg ser på datoen, er det allerede nesten en uke siden.

Det som har skjedd siden sist er påskefeiring på skolen. Også i år fikk vi besøk av en sjømannsprest som hadde forvillet seg litt langt inn på land. Vi har og begynt å selge boka nå og har levert 100 eksemplar til distribusjon i Thamel området. Be om at vi må få solgt alle (500 stk. totalt).

23. Mars

Dagen har bare såvidt begynt, men så tikket det inn en mail fra Okhaldhunga, med månedens Okhaldhunga Times. Jeg vil anbefale dere alle å lese dette. Her i Kathmandu får vi ikke ett reelt innblikk i hvordan situasjonen er i landet og hvordan det påvirker folket og som hvit merker man enda mindre til det. Når en bor midt i det og har venner som rammes av det, forstår en mer av hvor problematisk dette er for landet.

22. Mars

Om det har skjedd noe? Ja, klart det har det. Vi har bare vert for sløve til å skrive så mye. Men det betyr ikke at det ikke er nok å gjøre. Kan ikke skrive mer nå, for jeg må ut å røre i tomatsuppa. Skal prøve å bli flinkere å skrive i tiden fremover.

12. Mars

I dag reiste GUS-studentene hjem. De har vært her i ca. 4 1/2 mnd og jobbet på dagsenter, som lærere osv.

11. Mars

Da er vi over halvveis i boktrykkinga! Regner med å ha det første eksemplaret ferdig i neste uke og vi håper på å få sendt de hjem med cargo en gang i april. Boka har 100 bilder i sort/hvitt og på www.erlend.foto.no er et utvalg av bildene presentert i lag med flere andre. Mail meg på erlendbe@start.no dersom du er interessert, så fører vi deg opp på lista og sender deg et eksemplar! Boka koster kr. 200,- + porto. Overskuddet av salget går til ProsjektNepal kontoen:

 3205.21.00894

8. Mars

Som vanlig på tirsdagene har Trond og jeg gym med UMNs barneskole. Trond kom litt sent i dag fordi de hadde fått en ny gutt til barnehjemmet.

7. Mars

Jarle: Etter Nepali undervisningen ble jeg med Kristian på korøvelse for å se om det kan være noe å begynne med. Tror ikke jeg kommer til å begynne, men det er ihvertfall gøy å ha vært der.

Erlend: Som en avskjedsgave tok jeg et skolebilde som skal framkalles stort og henges opp i gangen på skolen.

6. Mars

GUS jentene arrangerte Gudstjeneste i hagen på Den Norske Skolen. I tillegg til nordmenn, var nepalesiske barn fra skolen hvor Ruth og Sunniva jobber. Kristian stillte som prest og gav oss noen visdomsord på engelsk etter en danseopptreden til "Fader vår" av teamet.

1. Mars

Erlend og Jarle var på trykkeriet for å sjekke hvor langt de var kommet med bokprosjektet. Erlend har sagt opp jobben på Ashish i dag, slik at han kan bli ferdig med de andre prosjektene han har før vi reiser hjem.

Okhaldhunga Times er nå oppdatert og kan leses her.

28. Feb

Jeg, Erlend, har i de siste ukene også jobbet for ECEC, et senter som kurser lærere og Teach, et annet senter som blant anna driver søndagsskoleundervisning. De har store behov for bilder som kan brukes i informasjonsfoldere, dokumentasjon av arbeidet de driver og bilder til ulike produktkataloger. Det er en meget interessant og lærerik jobb som jeg er meget takknemlig for.

De siste to fredagene har det vært fotoutstilling i hagen på den norske skolen. Trykkingen av bildeboka er nå i gang og jeg håper å ha et ferdig produkt innen to uker. På www.erlend.foto.no kan dere se et utvalg av bildene i boka pluss mange flere.

Les artikkelen om Chijioke og arbeidet han driver i Kathmandu her. Teksten kommer på trykk i marsnummeret av Agenda 3.16.

27. Feb

Etter åtte opplevelsesrike dager dro gruppa fra Jørpeland og omegn hjem i dag.

22 - 23 Feb

Tirsdag gikk turen til Nagarkot. På vei opp kunne de som ville sitte på taket av bussen og nyte utsikten.

Etter en daalbath, nepalidans og noen timers søvn gikk morgenturen nedover i dalen på norøstsiden av fjellet, hvor vi fikk møte lokalbefolkningen og fikk ett lite innblikk i hvordan de bor.

Da frokosten var satt til livs tok vi fatt på vandringen mot Changu Narayan, hvor vi møtte igjen bussen som tok oss tilbake til Kathmandu.

16. Feb

Nå må de siste forberedelsene før storinnrykket gjøres. I Nepal innebærer dette også å avlegge alle en har gjort avtaler med ett ekstra besøk for å sjekke at avtalen fortsatt står ved lag og at de husker det. Dette har kanskje vert største problemet i forbindelse med salget hjemme, at jeg ikke får de varene jeg har bestillt. I dag derimot gikk dette veldig greit. Bussen som skal hente dem på flyplassen sto klar og hotellrom sto ledig. Sistnevnte ville jeg desverre blitt mer overrasket om var fullt etter "skremselspropagandaen" som er kjørt mot nepalturisme den siste tiden. Uansett, nå skal i alle fall alt være i boks for at de som kommer på lørdag skal få en innholdsrik og minneverdig opplevelse av Nepal.

15. Feb

Norsk klassen har i lag med en av lærerskolestudentene laget ett skuespill basert på en miks av mange eventyr og kjente bøker. I kveld arrangerte de literaturkveld på Den Norske Skolen for fremførelse av stykket, litt konkuranser og servering av kaffe og kaker.

13. Feb

På bibelgruppa i dag gikk vi igjennom hvordan og hva det vil si å være en tjener og å ha en tjeners sinnelag.

9. Feb

Det er mange som er bekymret for situasjonen i landet etter at kongen tok statskupp. Vi kan berolige alle og si at vi opplever ingen forverring. Det kan virke som store deler av folket håper at tiltakene til kongne kan bedre situasjonen i landet. Han har gitt store lovnader; forbedring av skolene, få slutt på korrupsjonen, minke fattigdommen, utvikle distriktene... Og maoistbandhaene skal ikke lenger telle her i byen.

Og det er bandhaene folket er mest leie av. Alt stopper opp og mange mister sårt trengte inntekter.

Men så er det mange tvilsomme tiltak også. Ingen pressefrihet, ingen rett på privatliv, økt makt til militære osv. Avisene blir kontrollerte og har ikke lov til å skrive kritiske tekster om kongen. På tv sendes propaganda og på gatene er det bare pro-konge demonstrasjoner som er lov.

Men vi ser ingen grunn til at vi skal bekymre oss for vår egen sikkerhet. Så til dere alle som kommer på besøk; Gled dere, det gjør vi.

6. Feb

Tirsdag morgen var vi på veg til ungdomskonferansen i Biratnagar, vel uvitende om de mange opplevelsene vi hadde foran oss. De første milene gikk smertefritt, antydningene til problemer såg vi etter to timer i Palung. En lang trafikkork, tilsynelatende uten ende. Vi la oss ut i motsatt kjørefelt og kom oss forbi noen hundre kjøretøy.

Den andre hovedvegen til India, gjennom Chitwan var stengt pga. bandha. Derfor gikk all trafikken over Damman, hvor vi kjørte. Store busser og Tata-lastebiler får store problemer når de møtes og korken hoper seg opp i milelange køer.

Så vi satt fast bak lastebilene og bussene i en uoversiktelig og laaaang kø. Natten måtte vi tilbringe i bilen, 2500 moh. Neste dag løsnet korken opp og vi kom oss avgårde. Da hadde vi 35 mil igjen, kom frem til Biratnagar 21.00. Da kom hele menigheten ut av kirken og var så glade for at vi kom. De tvilte lenge på at vi reiste og pga. at telefonnettet ble kuttet kunne vi ikke si ifra at vi kom. De hadde hatt bønnemøte for oss en halv time og var akkurat ferdig da vi kom kjørende inn på tunet.

Det var virkelig en opplevelse å få bo på landsbygda og oppleve santalkulturen på kroppen. Det ble mye daalbhat, tre ganger daglig. Ungdomskonferansen var på santali og vi fikk ikke så mye ut av programmet, men vi bidrog med sang og drama... På bildet viser de santalidans.

Hjemturen gikk glatt. Det var godt å komme tilbake til Kathmandu og få en varm dusj.

31. Jan

I dag var vi på vårt første nepalibryllup. 1500 gjester, god mat og mange ukjente folk. Bror til han som Trond leiger mountainbike av giftet seg, og da er det en selvfølge at vi blir invitert...

I morgen reiser vi til Biratnagar på santalerens årlige ungdomskonferanse. Det er en ganske lang tur, ca. 10 timer med bil. Vi regner med å være tilbake i Kathmandu på søndag.

Dagene går forbi uten nevneverdige problemer. Det er annonsert tre dagers Bandha på tor-fre og lørdag. Så da er det greit at vi har reist bort. Skolen og matstasjonen vil uansett være stengt.

Skal komme tilbake med en fyldig rapport fra Biratnagar til neste uke.

27. Jan

Klokka har såvidt passert syv en torsdags morgen, og Jarle har allerede vert oppe i halvannen time. Hva er galt? Ingenting, men som kjørelærer har han fulgt en elev til oppkjøringa. Gratulerer Kristin!

22. Jan

Nå er Okhaldhunga Times oppdatert. Les nyhetsbrev for Januar 2004 her.

20. Jan

Jeg, Jarle, prøver å gjøre mitt beste for å hjelpe de nye voluntørene igang. En ting vi har funnet veldig nyttig i stort sett alle jobb sammenhenger er muligheten for å kjøre motorsykkel, men å ordne med dette er tidkrevende og derfor lurt å gjøre før han begynner å jobbe. Det er bare noen dager siden han kom, men med å vente tolmodig i rett kø har vi allerede ordnet ham både lappen og egen motorsykkel. Både teoriprøve og oppkjøring gikk bra.

18. Jan

Vintermonsunen er over oss. Det betyr at det nå ikke bare er kaldt, men også vått. Vi teller dager til februar, når varmen er tilbake og halve Jørpeland kommer på besøk.

I juleferien fikk Landlorden som eiger skolen min beskjed om at han faktisk bare eigte halve tomta. Han har bestemt seg for å kjøpe opp resten, men må først rive ned klasseromma, ta bilde av tomta, og sende inn til myndighetene for å søke om å kjøpe tomta. Det er mye billigere å kjøpe en tomt om det ikke er byggninger der. Ren logikk.

Så nå er det både nye klasserom og ny rektor på skolen.

17. Jan

Det var dessverre ikke lenge de to nye guttene ble boende på barnehjemmet. Etter noen dager rømte de, men de fortsetter å komme på matstasjonen hvor Trond jobber.

16. Jan

Vi kunne i dag ønske velkommen til Ingrid og Kristian som skal bo på den norske skolen og være voluntører i Kathmandu fram til mai/juni.

13. Jan

To nye gutter er tatt inn på barnehjemmet. Les mer her.

11. Jan

Var med en gruppe lærerstudenter og Chisoke på et opplegg for gatebarn. Tegning, lek, sanger, mat og presanger.

Den nepalske kulturen har mye skyld i gatebarnproblemet her i landet. Dersom et ektepar med unger skiller seg og mannen velger å gifte seg på ny, blir som oftest barna akseptert i den nye familien. Men dersom kvinnen velger å gifte seg på ny er det helt uaktuelt for den nye mannen å ha en annen manns barn i sin familie. Slik er situasjonen for flere hundre barn i Kathmandu. Jentene blir som oftest ”adoptert” av andre familier hvor de må jobbe i huset, mens guttene havner i gjenger på gata. De fleste livnærer seg med å plukke plastikk, men dessverre er det også mange som havner opp i narkotika.

9. Jan

Vi er back in Kathmandu. - Sett på ovnen! Hvor er ullgenseren?!

24. Des - God Jul og et deilig nytt år fra ”jørpelendingene” i Kathmandu!

Dagene går skremmende fort. Vi har nå vært her i fire måneder og det er jul! Vi startet dagen med en flott norsk frokost med fårepølse, rørt jordbærsyltetøy og nugatti.

Det er lite julestemning her i byen, men i leiligheten vår og på den norske skolen er det både juletre og adventslys. Julen blir feiret på den norske skolen med svinestek og kjøttkaker. På matstasjonen ble det også feiret jul. Les mer og se bilder her.

Vi vil ellers benytte anledningen til å takke alle som er med oss i bønn og betaler for å ha oss her. Takk også til dere som følger med på www.prosjektnepal.com og legger igjen hilsener i gjesteboka. Det setter vi stor pris på.

Vi ønsker dere alle en velsignet julefeiring og et hjertelig godt nyttår! 2. Juledag setter vi oss på flyet til Thailand. 9. Januar er vi tilbake i Kathmandu. Mailadressene våre finner dere her dersom det er noe!

Mvh. Jarle Fjelde, Trond Nessa, Erlend Berge og Torbjørn Kolstø!

23. Des

I dag var jeg (Erlend), Torbjørn og EK på tidenes sightseeing. Vi startet tidlig og tok turen til Pashupathinath hvor likbrenningen finner sted, gikk derfra til verdens største stupa i Boudhanath. Kom oss deretter inn i en taxi og kjørte gjennom byen til Swoyambhunath, eller bedre kjent som apetempelet. Så var det inn til New Road, hvor alle kamera- og gullbutikkene ligger. Ganske slitne etter 9 timer på sightseeing returnerte vi til Jawalakhel og den norske skolen.

Utsikten over Kathmandu fra apetempelet.

Hos Midtgarden ventet den nydeligste julemiddagen; pinnekjøtt! Det var et helt fantastisk måltid. Etter en omgang Passport kunne vi legge oss mettet på inntrykk og julemat.

20. Des

Det har vært lite bandaer de siste to månedene, men i dag og i morgen må vi nok en gang innstille oss på et rolig liv. Skolen er stengt og Trond kommer seg ikke til matstasjonen siden den ligger på andre siden av byen. Vi håper på å få leigd oss noen sykler i morgen i og med at motoriserte kjøretøy ikke er lov å bruke.

Noen velger likevel å trosse forbudene, men gatene er som oftest tomme for biler.

18. Des

Erlend og Torbjørn kjøre opp til Haatiban, en flott resort noen hundre meter over Kathmandu. Herfra har vi god utsikt over Kathmandu og Himalaya.

17. Des

I dag var den store "Ground breaking ceremony" for Koinonia Old Age Home eller Mercy Home som huset trolig kommer til å hete. Denne seremonien markerte starten på bygginga av dette huset som skal gi rom for både gamle, foreldreløse og kreftpasienter. I den anledning overrakte Jarle Nrs 500 000, tilsvarende 50 000 kr. Disse pengene er resultatet av det fantastiske klessalget hjemme som i løpet av 11 mnd har brakt inn utrolige 350 000 kr. Netto! Vi har lagt ut et lite utvalg varer som selges her.

Om å gå til frisør i Kathmandu:

200 meter fra leiligheten vår ligger Praban Hairdresser. Et enkelt og lite rom med vinduer på alle sider og fire gode trestoler. Her har jeg blitt fast kunde. Jeg har faktisk ikke brukt barbermaskinen siden jeg kom ned.

Her er det ikke nødvendig å bestille time, frisøren sitter ofte ute og nyter sola. Behandlingen starter gjerne med skvetting av vann og lett hodemasasje. Så er det bare å lene seg tilbake og la seg smøre inn med barberskum. Med nye barberblad kappes skjeggstubbene bort og et gammelt og skittent håndkled gnikkes inn i fjeset.

En full overhaling; barbering av både hår og skjegg kommer på 5 kr. Da er aftershaven inkludert. Type sterk.

Det er dog ikke alle turister som er like bevisste på prisnivået her. La oss kalle ham Per. Ute på trekking i Himalaya satte han seg til rette i stolen hos den lokale frisøren. Når han endelig var ferdig, jagde frisøren alle ut av huset og lukket døren. - Det blir 1000 rupi. 100 kr for en hårklipp med barbering er kanskje billig i Norge, men her ligger prisen på nærmere 3-5 kr. Per var godt nøgd med klippen han og betalte villig. Frisøren stengte sjappa for en lengre periode og tok seg en velfortjent ferie.

16. Des

Dagene går skremmende fort. Vi har vært her i snart fire måneder og det nærmer seg jul.

Vi har for tiden gleden av å ha besøk av Kolli. Han bor i leiligheten vår og blir her til rett over jul. Vi kan også opplyse at søknaden hans om seks måneders visum til India er innvilget. I dag har vi vært en tur i Thamel og fotografert varer. Så nå er "web- shoppen" klar. Her kan en se et lite utvalg produkter og sende mail dersom det er noe spesielt dere vil ha.

10. Des

I dag var jeg (Erlend) med en norsk journalist for å ta bilder av gatebarn. I den travle turistgata Thamel, fann vi tre gutter. Det kom raskt frem at to av dem hadde noen stygge infeksjoner. En hadde et stort sår bak øret, mens en annen hadde en infeksjon i munnen.

Vi fikk dem inn i en taxi og kjørte til Patan sykehus. Gategutter har generelt ingen hemninger og det var en opplevelse å ha dem med seg. Springende og hele tiden med nye akrobatiske øvelser inne på sykehuset. En doktor tok seg raskt av dem og skrev ut resepter. De trang antibiotika begge to. De ble også tilbudt rene klær, men de tjener lite på gata dersom de har rene klær. En av dem tok likevel imot, kastet av seg den gamle buksa i gangen og fikk på seg nye jeans.

Med medisinene på plass geleidet jeg dem ned til barnehjemmet hvor Trond jobber. Der kan de få hjelp og kanskje også et nytt liv borte fra gata.

8. Des

Om å kjøre motorsykkel i Kathmandu:

Det som såg ut som en umulig oppgave i starten har etterhvert blitt en nødvendighet. Motorsyklene blir brukt nærmest hver dag og de er ideelle i trafikken her i Nepal. Her er det ingenting som heter rushtid; her er det alltid kaos. Vegene er altfor smale og trafikken hoper seg stadig opp. Det er da motorsyklene kommer til sin rett. Når bilene står i milelange køer pga en ku i vegen eller andre daglige hindringer, legger vi oss ut på siden og cruiser forbi.

Trafikklysa kom for to år siden. På grunn av stadige strømbrudd går de på solceller. Solen skinner som oftest her, dog ikke alltid. Da stepper trafikkpolitiet inn. Det blir som oftest bare mer kaotisk da.

Denne uken fikk vi nok en gang erfare hvor sårbar hovedstaden er for manglende forsyninger. Sykkelen vår gikk på de siste desilitrene og behovet for påfull var stort. På mandag var det bortimot umulig å få tak i bensin, nærmest alle stasjonene var stengt pga manglende forsyninger. I går åpnet de første, jeg stillte meg i en av de lange køene som slynger seg ut på hovedvegen. Endelig fremme fikk jeg fylle for mer enn 100 rupi; 11 kr. Nå er det kommet nye forsyninger til dalen og vi fikk fylle full tank. Tror vi må lage oss et lite bensinlager på skolen så vi er sikret, dersom det skjer igjen.

7. Des

I dag kom en av gateguttene med et takkebrev til Trond for arbeidet som er blitt gjort på matstasjonen. En kamerat med skolegang har hjulpet han til å skrive. Les brevet her.

Erlend og Trond var i barneselskap i dag. Sønnen til diddien som Trond jobber sammen med fylte 9 år. Dette ble feiret i sengen med kake og daalbhaat.

3. Des

Fire av jentene på GUS-teamet jobber på et dagsenter for funksjonshemmede barn. I dag fikk jeg være med to av dem på jobb og se. Det er en munter gjeng som er samlet her.

I og med at den norske skolen etter all sannsynlighet legges ned til sommeren er det mye som må gis bort av bøker og blader. I dag pakket vi ned hundrevis av danske og svenske bøker som skal gis/ selges til den danske ambassaden.

2. Des

Det nærmer seg jul, men det er lite som bærer preg av det her i Kathmandu. Vi har hengt opp noen lysdioder og en julestjerne i vinduet. I gatene er det verken snø, nisser eller ekstraordinære juletibud.

Jeg (Erlend) jobber på skolen mandag til onsdag. Torsdagen og fredagen prøver jeg å gjøre andre oppgaver. I dag gikk jeg på besøk til to i fengsel som Inngunn og Jan Magne Moi besøker jevnlig. Det er en tøff tilværelse og de setter stor pris på besøk som setter dem på andre tanker. En av dem jobber for tiden med en bacholorgrad i teologi. Han har alltid noen nye teologiske problemstillinger han ønsker å diskutere.

Vi har laget en egen side for matstasjonen og arbeidet som Trond gjør der.

1. Des

Hver dag har sine overreskalser her i Nepal. Noen bedre enn andre. I går ble jeg (Erlend) invitert på te til en av lærerne på skolen min. Det trodde jeg ihvertfall. Da jeg i dag ble plukket opp og vi ankom destinasjonen, ble jeg møtt av en 50-60 ungdommer som stod og ventet på gangen. Jeg ble geleidet inn på kontoret og fikk en stol bak desken sammen med mennene i dress.
- Du er sen, sa de. Vi har ventet lenge på deg. Men nå kan vi begynne.
Ok, tenkte jeg. Hva er dette? Det viste seg at jeg skulle være med og stille spørsmål og vurdere et 50-talls jobbsøkerkandidater til ulike stillinger i et byrå som veileder studenter til studier i utlandet...

Jeg følte meg en smule utilpass der jeg ble kastet inn i en ganske uvanlig situasjon. Men jeg lot som jeg var kjent med rollen og etter å ha sett et knippe nervøse nepalesere bli intervjuvet, måtte jeg begynne å stille spørsmål selv også.

Og hele tiden var beskjeden at nå har vi bare 2-3 kandidater igjen. Vi er snart ferdige. Kl. 17.30 gikk siste kandidat hjem. Da hadde det gått nærmere 5 timer og 40-50 var blitt intervjuvet! Det er ikke i mange land hvor du får oppleve situasjoner som dette. Men det er da utrolig fascinerende og lærerrikt! Og jeg ble da spandert pizza etterpå og hvem kan klage da?

Oppdatering fra Okhaldhunga times her!

28. Nov

Nu går alt så meget bedre! Jeg halter fortsatt, men kan fint sette krykkene fra meg og likevel ta meg rundt uten alt for store problemer. Måtte faktisk en tur til Thamel i dag også for å levere inn resten av varene, noen ryggsekker og vesker som en vi var på daalbath besøk hos har laget.

Jeg (Erlend) var med Moi og GUS til en landsby et lite stykke utenfor Dulikhel. Inngunn og Jan Magne har skrevet en tekst om turen og andre opplevelser på www.normisjon.no.

Det var bibelgruppe i GUS leiligheten i kveld, hvor vi tok for oss kapittel 5-8 i boken Målrettet Liv.

27. Nov

Dagen begynte bra med gudstjeneste i kirken ved barnehjemmet. Senere var Jarle på piknik på taket til GUS jentene, hvor det gikk litt villt for seg. Jarle kom hjem på krykker etter en putekrig.

Jarle kan videre fortelle at putekrig er gøy men kan være farlig. Vil heller ikke anbefale noen å reise til Thamel på krykker før en har blitt vant til å bruke dem.

26. Nov

Jarle har plukket opp varer i Thamel i dag. Det er ikke lett å holde seg til tidsfrister i Nepal og ikke alle varene ble ferdige før cargoen måtte sendes. 360 skjerf, en del papirprodukter, sokker, vanter, skjerf og luer i ull, noen jakker og en del barneklær er ihvertfall på vei.

24. Nov

Fyllte opp sekken med 25 engelskbøker på den norske skolen og delte ut til elevene mine i dag. De har godt av litt oppdaterte lærebøker. Ellers ikke så mye å fortelle derfra.

Var hos ambassadøren for å ta farvel med en dame som har jobbet på ambassaden. Vi kom hovedsaklig for maten. Den er alltid god.

22. Nov

I kveld har vi vert på bibelgruppe. Er kommet til kapittel 4 i boken Målrettet Liv. Det er interessant å få diskutert spørmål om livet med hverandre.

Ellers har jeg, Jarle, brukt mesteparten av dagen til å bestille nye varer. De vil nå Jørpeland innen to uker, så nå er det bare å være tidlig ute for å få faretrade julegaver under treet. Ta kontakt på e-post: sveinung@fjelde.no, tlf: 51745303 eller stikk innom Fjellsveien 20 A, Jørpeland.

20. Nov

På Daalbhaat hos Sherda, en av diddiene på skolen. I kveld blir det Bowling.

19. Nov

På Daalbhaat hos en nepalifamile som Trond kjenner fra barnehjemmet. Fornyet visumet.

18. Nov

Fest for Jarle i leiligheten vår. Kvelden ble feiret med chicken sweet & sour og Byggmester Bob kake. Presanger: Et sjakkspill, en elefant i tre, Bamsemums og to gullfisker.

17. Nov

WWW.ProsjektNepal.COM er oppdatert med egen side om matstasjonen hvor Trond jobber og en side med ulike artikler. Vi skal prøve å komme med ukentlige oppdateringer fra matstasjonen slik at dere hjemme kan følge med på utviklingen. En realitydagbok med Trond og gattegutta!

I går var vi hos Midtgarden og spiste før vi og GUS teamet gikk og bowlet. I dag er vi invitert til Sunnmaja, diddi, på Daalbaat. Og på lørdag til Sherda. Det har vært lite matutgifter i det siste...

14. Nov

Denne uka ble vi invitert på fem middager! Tirsdag hos Midtgarden, Onsdag hos to amerikanske jenter som jobber på barnehjemmet til Trond, Torsdag hos gutteavdelingen til Operation Mobilisation. Tre amerikanere, en canadier og en brite. De går 2-3 ukers trekking i fjellene i Nepal med store lass kristen litteratur.

På fredag ble vi invitert til Diddien og på lørdag til Harry, portvakten. Men vi måtte takke nei. På lørdagsmorgen kl. 06.20 var vi avgårde til Borderlands, et ekstremsportsenter 2 mil sør for tibetgrensen, ca 2 1/2 time hver veg. Her ble vi med på en såkalla "canyoning". Rappelering, hopping og skliing i elva. Den lengstre fjellveggen var 35 meter. Her rappelerte vi ned gjennom fossen. En fin tur. Vi ble tidlig ferdig og returnerte til Kathmandu samme dag.

I morgen starter skolen igjen etter en lang ferie.

09. Nov

Etter noen dager til sengs, grunnet mageproblemer og oppkast, er jeg (Erlend) oppe og går igjen. Om en liten time samles bibelgruppen i leiligheten vår, noe som vanligvis pleier å foregå på søndager, men siden GUS har vært i Okhaldunga måtte vi utsette det litt.

Jeg legger også ut artikkelen fra radiostasjonen i Dumka her.

31. Okt

GUS studentene har ankommet byen. Seks jenter skal bo i en leilighet her i området i fem måneder. De skal blant annet jobbe på et dagsenter. Det er i tillegg seks lærerskolestudenter som bor på gjestehuset i en måned. Jarle har dermed brukt endel tid på å vise dem rundt i byen. På fredag tok Trond med seg gateguttene på piknik. Det har de gledet seg til lenge og snakket mye om. De reiste til en park, hvor de blant annet spilte fotball. De aller fleste guttene mangler grunnleggende oppdragelse og det gikk til tider hardt utover blomstene i parken.

I går ble det arrangert åpen-mic på den norske skolen. Her kunne den som ville opptre med sang, dikt, sketcher eller vitser. Det ble sendt ut invitasjoner til alle norske som bor i Kathmandu og oppmøtet ble bra.

Jeg, Erlend, var blant annet på fengselsbesøk denne uka. Inngunn og Jan Magne Moi pleier å besøke to innsatte i fengslet her i Kathmandu. Begge to, en inder og en nigerianer, er tatt for besittelse av narkotika og har fått en dom på 19 år. Inderen har vært inne i 11 år nå, og nigerianeren snart 13 år. De er begge kristne og det er interessant å høre hvordan de klarer å holde motivasjonen oppe når alt ser så håpløst ut.

16 Okt – 22. Okt: Tur til Kolkata og Dumka i India

Klokken 10.00 var vi av gårde fra Kathmandu med syklene. Allerede i ringvegen ble det motorstopp for Hondaen, og det såg sort ut for turen videre. Men, vi bestemte oss for å kjøre til det evt. sa stopp for godt. Men det var ingen grunn til bekymring. Hondaen imponerte alle.

Med Himalayakjeden på vår høyre side kjørte vi mot vest, tok av mot sør og Damhan, 2488 MOH. Derfra gikk det stort sett nedover til vi var på slettelandet i Sør-Nepal.

Temperaturen har begynt å dale i Kathmandu, og det var store temperaturforskjeller når vi kom ned fra fjellene. Her var det rene ”highway’en” med lange flate og brede veger. I horisonten såg vi solen gå ned mens vi nærmet oss Hetauda og grensen.

Kl. 17.15 var det mørkt, men fortsatt mye folk i gatene. Det var heller kaotisk til tider, og vi måtte holde tett for ikke å miste hverandre. Vi var trøtte og slitne etter en lang tur og bestemte oss for å finne et hotell, og utsette grenseovergangen til morgendagen.

Hotellet var enkelt, men de krevde likevel 500 rupi for et rom med 3 senger. Dette begrunnet ”Color-TV” og toalett. Vi forklarte at vi ikke hadde behov for farge-tv’en, og Jarle fikk det til slutt ned i 400, inkl. sheets, tre towels og myggspray.

Vi kom oss tidlig til sengs, og sovnet momentant. Kl. 5, før solen var oppe, var gata full av rikshows, som tutet og ringte. Det låg dermed dårlig til rette for videre søvn og vi kom oss opp.

Grenseovergangen gikk smooth, måtte betale litt rupi i tips, ellers ok. Verre var det å få parkert syklene en sikker plass, men med hjelp fra en lokal helt ordnet det seg også. Hotellet hvor vi parkerte syklene låg et stykke fra togstasjonen, men en Rikshaw lovte å frakte oss dit ”very fast”. Trafikken var det dog lite han kunne gjøre med, men vi rakk toget med god margin.

Vi fant hver vår seng i en ellers urolig kupé. Vi ble vitne til en ellers heftig diskusjon. To familier som tydeligvis hadde plassert smørkrukkene sine samme plass ble uenige om hvem som var hvems. Unger, mødre og fedre kranglet høylytt og det utviklet seg etter hvert til en liten slåsskamp. Det var tydelig at de var meget fattige, og at det var mye som stod på spill. Men det roet seg ned etter hvert og vi prøvde å slå av litt tid med lesestoff og søvn.

På togstasjonen fikk vi bekreftet av to stk at toget ville bruke 10-12 timer fra Raxaul til Kolkata. Det var i hvert fall slik vi tolket det. Etter noen timer, spurte vi en medpassasjer hvor lenge vi hadde igjen. Og bekreftende fikk vi svaret, klokken 7.30 PM, men så ombestemte han seg og sa 7.30 AM. Dette regnet vi selvfølgelig som en misforståelse, og innstilte oss på å komme frem i løpet av kvelden. Etter 7 timer på toget, spurte vi igjen hvor langt det var igjen. Litt overraskende fikk vi da høre 14 timer! Jarle drog opp kartet, målte på avstander, og kunne ikke forstå hvorfor det skulle ta så lang tid!

Et annet problem dukket også opp. Vi hadde de billigste billettene, typen hvor vi ikke har reserverte plasser, men må flytte oss dersom noen har reservert dem. I og med at vi tok toppkøyene, ble det et problem når folk vil legge seg. I den anledning gikk Jarle for å spørre betjenten hvor mye det ville koste å reservere en plass. Da tok betjenten opp kalkulatoren, skrev opp antall km som var tilbakelagt og hvor mange vi hadde igjen. Da ga alt plutselig mer mening. På 7 timer hadde vi kjørt 180 km! Og det var over 700 km totalt. Folkene på togstasjonen mente nok kl. 10-11 neste dag og ikke 10-12 timer som vi trodde. Og vennen vår på toget mente nok AM 7.30.

Jeg må innrømme at det var en liten skuffelse og jeg ble heller deppet. I hvert fall med tanke på at vi skulle samme turen tilbake om fem dager… Til sammen kom togturen på 23 timer. Etter en god natts søvn våknet vi i 7-tiden. Da var det bare noen mil igjen.

Vel fremme i Kolkata sjekket vi inn på et skabbet hotell, åt frokost og tok en sightseeing i byen. Kolkata er en by med store kontraster. Storslåtte monument fra imperietiden og tusenvis av uteliggere og gatebarn.

På tirsdag tok vi undergrunnen til TamTam og taxi videre til Christ Disciples Fellowship. Dessverre var alle skolene stengt pga festivalen som var i India denne uken. CDF er en organisasjon som har flere kirker og kristne skoler over hele India og Nepal. De har også 45 evangelister som jobber i grisgrendte strøk i India og et lite filmproduksjonsselskap. Akkurat nå var sjefen i USA på filmfestival med en av filmende de hadde produsert.

Vi hadde håpet å få høre og se litt mer av arbeidet her, men slik er det når en kommer på overraskende besøk. Vi fikk likevel pratet litt med Mihir Chakrabarty som er office manager og sett område. Det inkluderte en stor kirke, hovedkontoret til organisasjonen, en evangelistskole og huset til Arabinda Dey. Utenfor satt noen av elevene, fem santaljenter, og kokte seg lunsj. Her tok de bachelorprogram for senere å bli pastorer og evangelister.

Organisasjonen er stiftet av Arabinda Dey og støttes av Normisjon. Dersom dere vil vite mer kan dere besøke hjemmesiden: www.cdf-india.org.

Onsdag kl. 5.00 var vi oppe og av gårde til togbanestasjonen. Der var det fullt kaos og lange køer, toget vårt gikk snart, og vi tok en sjanse på å hoppe på uten billetter. Der satt vi tett på gulvet og håpet på å få kjøpt billetter i løpet av turen. Det gikk dog ikke, det ble en fin bot etter en lengre diskusjon med betjenten. Du kan ikke kjøpe billetter på toget i India var beskjeden, og straffen for å reise uten er på opptil 1000 rupi og/ eller fengsel på 6 måneder. Vi slapp med en bot på 945 rs for alle tre. En billett koster normalt 64 rs per pers. Konduktøren hadde forståelse for situasjonen vår og tilbød oss å gå av og kjøpe billetter til neste tog. Det fristet ikke å vente i flere timer, så vi betalte rupiene, og fortsatte turen videre på gulvet. Nok et bevis på at ærlighet ikke varer lengst.

Kl. 11.30 var vi fremme. Etter en Daalbhatt på stasjonen og forhandlinger om prisen på bil til Dumka var vi på veg. I en jeep uten dører av typen Mahindra, humpet vi av gårde på en ellers dårlig veg. Vegen bar tydelig preg av den lange monsunen og den travle trafikken. Landskapet var preget av pukkel- og asfaltindustri, likevel var vegen vår av særdeles dårlig kvalitet og hadde store hull i vegen.

Vel fremme etter to times kjøring kom vi til misjonsstasjonen i Dumka. Et stort område med storslåtte boliger, de fleste har nok sett sine beste år. Etter flere dager på tog og oppholdet i Kolkata var det deilig å komme hit. Et rolig og fredelig paradis med gode rene senger og hyggelige folk. Det eneste som ikke passet inn i idyllen var malariamyggen. Om noen er smittet får vi ikke vite før om noen uker, da det tar litt tid før den slår ut, men vi tror det har gått bra. Vi tok en kort runde i område før vi stupte til sengs.

På torsdag besøkte vi radio Dumka. Her fikk vi prate med staben og tatt bilder. Forhåpentligvis kan dere lese mer om dette arbeidet i Agenda 3:16 om en stund. Legger ut artikkelen her etter at den har vært på trykk. Det var i hvert fall et vellykket besøk. Oppdatering: Teksten kom på trykk i novemberutgaven av Agenda 3:16. Les teksten her!

Resten av dagen brukte vi på å hilse på gamle venner av Jarle som bor her. I kveldinga leide vi en bil som tok oss til neste togbanestasjon. Herfra tok vi toget tilbake til Raxaul og grensen til Nepal hvor syklene våre fortsatt stod. Turen over fjellene mot Kathmandu gikk uten nevneverdige problemer og klokken 19.00 rullet vi inn i tunet på den norske skolen.

Og alle er enige om at det har vært en fin tur.

15. Okt

På vei til Okhaldhunga mistet Erik en sekk med blandt annet ett digitalkamera. Dette er viktig for å få sendt bilder av arbeidet hjem til Norge. På søndag reiser en på besøk til dem og for å unngå å sende dyrt utstyr i post og risikere at noen stikker av med det, hastet det litt med å få tak i ett nytt. Erlend og meg, Jarle, kjørte ner til New Road på jakt etter ett nytt kamera. Vi ble sittende på en butikk som skulle skaffe det til en pris vi kunne godta. Det gikk langt om lenge og lenger enn langt før kameraet kom til butikken fordeom, men vi kunne vende tilbake og fortsatt få varm lunsj med utført oppdrag.

14. Okt

Nå er det kommet en studentgruppe på gjestehuset, så nå er jobben min, Jarle, som guide i gang igjen. Tok dem bare med på en liten runde på Jawalakhel, for å vise hvor de får kjøpt mat og det mest nødvendige. De virket veldig ok ut og jeg regner med vi blir bedre kjent etter hvert. De skal være her ca. en mnd.

05 - 07. Okt

Sto opp tidlig, pakket og var klar for avreise til Okhaldhunga. I siste liten kommer Samjhana springende og kan fortelle oss at avgangstiden er endret med ganske mange timer, dette helt uten forvarsel fra Yeti Airlines side. Erik prøvde da å ringe å få dem til å sette opp flyet i rute igjen, men uten hell. Det er så mange turister i Lukla nå, som ikke kommer seg tilbake til Kathmandu. Derfor er Yeti bedre tjent med å fly den strekningen så lenge været tillater det, enn å fly til Okhaldhunga. Turister betaler nemlig opptil mange ganger billettprisen av det nepaleserne gjør, så i det minste på kort sikt kan dette virke fornuftig. Kanskje ikke like bra hva ryktet og kundetillit angår.

Litt utpå dagen kom vi oss i alle fall til flyplassen i Rumjatar, hvorfra det er ca. 4 timer å gå, med ca. 700 meter stigning, til sykehuset i Okhaldhunga, der Kristin og Erik Bøhler jobber. Dette etter en halvtimes flytur i ett lite 18 seters fly og en artig landing på en kombinert flystripe / beitemark.

Etter en og en halv times gange falt mørke på, og vi måtte fortsette i lys av lommelykter. Skritt for skritt over, rundt og gjennom sørpehull og lignende i motbakke med stigningsgrad av en utforbakke kjempet vi oss fram. Verst var det nok for Sissel Marie som ikke akkurat var helt i form da vi startet, men hun tynte ut de siste krefter for å nå målet hun hadde satt, og til Okhaldhunga kom hun.

Det var meningen at vi skulle gå på et husmøte når vi kom fram, men pga flyforsinkelsen var de akkurat ferdig da vi kom på besøk. Men de tok gjerne møtet på ny, nå som det kom gjester. Dagen var nesten omme, og etter en herlig og velfortjent kvelds, gjaldt det bare å komme seg under dyna for å samle krefter til en ny og spennende dag.

Klokka seks var vi oppe og gikk en liten tur i området, før vi spiste frokost, og fikk en omvisning på sykehuset. Kristin og Erik gjør virkelig en fantastisk jobb. Hver dag er det et titalls nye pasienter med allslags problemer. Mens vi var der var det en som hadde komt i slåsskamp med en bjørn og mistet tre fingre. En gammel dame hadde satt et kyllingbein i halsen og en liten jente fikk 12 lange ”ormer” ut av magen. I tillegg var det en egen avdeling for underernærte barn, og en for tuberkulosepasienter.

Etter omvisningen gikk vi til kirka i Okhaldhunga. Den låg selvfølgelig på den høyeste toppen av alle. Men det var en fin tur og naturen her i Nepal er alltid like fascinerende. Det eneste som ødelegger idyllen er det store oppmøtet av soldater. Okhaldhunga er sterkt preget av maoistproblemet, og er det eneste området som fortsatt kontrolleres av styresmaktene.

På kvelden var det tid for nytt husmøte, denne gangen i huset til Bøhler. 20-30 mennesker satt tett sammen på gulvet, sang, ba og hørte nøye etter på talen til Sveinung. Etterpå var det Dahlbaat til alle. Etter et svært interessant, men hektisk program var det godt å slappe av.

Klokka 04.45 neste dag, satt vi ved frokostbordet. I skumringen la vi på veg nedover til flyplassen. I halv seks tiden kom sola opp og vi fikk en nydelig soloppgang i det vi gikk gjennom Okhaldhunga bazaar. Vel fremme på flyplassen, fikk vi beskjed om at flyet dessverre var forsinka. Men det skulle ikke ta lenge. Klokka tolv, kom det en ny beskjed. Nå var flyet vårt kansellert. Det er to flyselskap som flyr til Okhaldhunga, Royal Nepal Airlines og Yeti. Royal har flyavganger seks ganger i uka, mens Yeti kun har tre. Vi hadde selvsagt Yetibilletter, og siden neste Yeti fly ikke gikk før om minst tre dager, kjøpte vi Royal billetter for å sikre oss tur hjem. Litt over klokka to var vi på veg hjem til Kathmandu.

03. Okt

Har for tiden besøk av foreldrene og onkel til Jarle. På tirsdag reiser vi til Okhaldunga og blir der til Torsdag kveld, dersom flyet klarer å lette.

I morgen tar jeg med meg gjestene til Ashish, skolen min, for en liten omvisning. Det blir siste skoledag for meg på en stund, siden skolen tar ferie til 15. november. De har likegodt bestemt seg for å slå sammen de to kommende festivalene og dermed få dobbelt så lang ferie. Sikkert greit for skoletrette lærere, men svært synd for elevene. Ikke alle skolene her tar like lang ferie i denne perioden. Jeg skal dermed ta kontakt med en skole i Kirtipur, hvor vi var å lekte om morgenen, slik at jeg kan gjøre en jobb der før skolen min åpner igjen. Her kan en nemlig bare møte opp, få en klasse og ta noen timer undervisning. Utenlanske engelsklærere er nemlig svært ettertraktet.

Fritida går for det meste med til fotografering. Overalt er det flotte motiver, men spesielt utenfor byen er det mange flotte modeller. I dag var jeg ute på rismarkene. Jeg har en drøm om å få trykket opp en bildebok her nede i løpet av året. Det avhenger litt av hvilke bilder jeg sitter igjen med etter noen måneder her, og respons fra dere. Jeg legger ut et utvalg av akuelle bilder og setter stor pris dersom noen gidder gi meg litt tilbakemelding på ideen. Enten i gjesteboka eller på e-post: erlendbe@start.no.

28. & 29. Sept

Dere begynner vel å bli ganske familiere med uttrykket bandh. Vel, nå er det bandh igjen. Det betyr lite fornuftig og mye tv. Faktisk også litt sportslige aktiviteter denne gang.

Men det har ikke bare vert bortkastet tid heller. Nå har vi endelig kommet igang med bibelgruppen vi har pratet om over lengre tid. Vi skal ta utgangspunkt i boken: "Målrettet liv" av Rick Warren, når vi får den ut hit. I mellomtiden kommer vi til å lage vårt eget opplegg.

27. Sept

Jeg for min del, Jarle, har prøvd å kjøre inntensivt på nepalien igjen og bruker en del tid på det. Trond skal også prøve på det fremover nå, mens Erlend mener han ikke trenger det så mye i sin jobb. Der går alt og skal også gå på engelsk. Om jeg husker rett så har ikke engang elevene lov til å snakke nepali.

26. Sept

Det regnet i begynnelsen av dagen, men tok seg opp til å bli stekende varmt. Nå har vi lastebilsjåfør skille på begge armene etter å ha strekt dem ut i sola hele dagen.

Kom tilbake til gjestehuset litt over ett. Det sier mer om hvor tidlig vi sto opp enn hvor fort vi kjørte.

25. Sept

Rundt halv ti kom vi oss avgårde. Tok det nokså med ro hele veien med mange stopp. Det er ca. 12 mil til Tibet grensa, hvor vi skal overnatte til i morgen.

Langs veien ligger verdens nest høyeste strikkhopp. (Selvsagt burde Trond ha skrevet dette selv, men spør ham hvor mye han har skrevet av denne dagboka.) I alle fall, Trond valgte å ville hoppe. Jeg har sett en del andre som har hoppet og kommer opp helt i hundre og klarer ikke fortelle fort nok hvor kick det var osv. Vel, med Trond var det anderledes. Han kom opp igjen, det gjorde han, men eneste komentar var: "Det tog kje så avgåre så eg hadde trutt".

Videre kjørte vi til en varm kilde som ligger ett par km. før grensa. Var egentlig litt skuff, da vi trodde det skulle være en kulp å plaske i, mens det i realiteten var muret opp til nermest vanlige dusjer / kraner med mye vann. Uten å bade dro vi videre, som nevnt litt skuffet over at dette ikke var noe. Senere skulle det vise seg at vi tok feil. Etter å ha vert ved grensa, la vi oss inn på ett hotell like ved denne varme kilden. I kveldinga gav vi det en ny sjanse og fant at det i grunnen var fantastisk deilig. Vannet var så varmt at en måtte ta seg god tid til å venne seg til det. Når så var gjort kunne en sette seg på bakken rett under den kraftige masserende stråla. En meget behagelig måte å avslutte dagen før vi tullet oss inn i laknene på de "silkemyke" sengene. Tror jeg hadde sovnet før klokka ble halv ni.

24. Sept

Vi tar turen til Tibetgrensa med motorsyklene i morgen. Blir flott. Vi skal ha med oss Saligram, som er portvakt her på skolen. Trond og meg, Jarle, har derfor vert i Thamel og leid motorsykkel til ham.

22. Sept

Trond er godt i gang med matprogrammet for gatebarna. De leiger en liten garasje ved en bussholdeplass hvor det oppholder seg en del gatebarn. Her lager de daalbaht (ris og saus) og prøver å komme i kontakt med barna. Målet er å få dem bort fra gata og inn på barnehjemmet som Trond jobber på. Men mange av barna liker det frie livet på gata, og mange tjener litt ved å tigge. Men det er en rå gjengkultur hvor de eldre herjer rundt med de små og bruker dem til å tigge inn penger.

21. Sept

Når nigerianeren stikker hodet inn på rommet rett før sola står opp, har jeg litt problemer med å forstå hvorfor vi takket ja til jobben. Men når vi kommer oss til Kirtipur og leken er i gang storkoser vi oss.

I dag hadde jeg (Erlend) hovedsaklig dataundervisning på skolen. Med 120 elever og to seks år gamle maskiner blir det lite praksis. Men litt grunnleggende ferdigheter blir det i hvert fall.

Det er mange gode lærebøker her på den norske skolen og jeg bruker hovedsaklig de i undervisninga. Elevene er flinke å lese, men det er ikke alltid de forstår hva de har lest. De norske engelskbøkene er bedre lagt opp med tanke på oppgaver til teksten osv. Fikk tilbud om å være voluntør på skolen i Kirtipur som vi har vært på om morgenen denne uka. En stor skole med over 700 elever. Jeg har lyst til å prøve en del forskjellige skoler mens jeg er her. Så kanskje jeg skifter om noen uker. Ashish (hvor jeg er nå) skal ha en måneds ferie om en stund, kommer nok til å finne på noe annet da.

20. Sept

Tilbake til hverdagen. Ble vekket kl. 06.00 av nigerianeren, som tok oss med på en skole i Kirtipur, et stykke utenfor ringvegen, for å lære elevene noen leker. Etter endt oppdrag gikk jeg (Erlend) til Ashish school, Trond til barnehjemmet, mens Jarle fikset motorsyklene etter gårdsdagens påkjenninger.

18. & 19. Sept

Lørdag morgen drog vi avgårde på motorsykkelen til Jarle og scooteren til skolen. Planen var å kjøre halvveis til Pokhara, ta gondolbanen opp til et hinduistisk tempel og finne en plass å sove, for deretter å returnere til Kathmandu på søndag. Men som alltid er det vanskelig å planlegge noe i Nepal. Gondolbanen går selvsagt ikke på lørdager og vi måtte dermed finne på noe annet. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at vi like godt kunne ta turen helt frem til Pokhara.

Vi hadde ikke kjørt lenge før scooteren sa fra at dagsformen var dårlig. Men Jarle og leathermanen fikser det meste, i hvert fall for en stund. På vegen til Pokhara stoppet den en fire-fem ganger. 20 km fra Pokhara traff vi noen behjelpelige ungdommer som viste oss vegen til en reperatør. Det var lørdagskveld og selvsagt stengt, men hva gjør en ikke for gode venner. For 2,50 fikk vi delen vi manglet og god service.

Kom frem til Pokhara i 20.00 tida, fant et hotell til 10 kr natta per pers, og gikk ut og spiste kveldsmat. Det var ikke mye vi fikk se av byen før vi returnerte til Kathmandu neste morgen. Turen hjem gikk smertefritt og uten motorstopp.

17. Sept

Den store kvinnefestivalen, hvor kvinner ber for mennenes helse. Alle går kledd i rødt og det danner seg kø på opptil flere kilometer fra tidlig morgen.

På kvelden var det velkomstfest for den nye ambassadøren i ambassadørboligen.

Erlend: Min første tyskundervisningstime for naboen. Kjekt å repetere gamle kunster. Skal ha en time hver torsdag.

15. Sept

På søndag morgen låg denne kua påkjørt i vegen. Tilstanden var da kritisk og det gikk ikke land tid før den ble lagt på tørt gress på fortauet. Ved ekstra varme dager eller ved regnvær blir det lagt ut paraply. Så det står ikke på behandlingen. Problemet er nok heller diagnosen. Som hellig ku i Kathmandu er aktiv dødshjelp et tabuord, og jeg regner med den vil ligger der noen dager til med høg puls og tydelige pustevansker.

Når den endelig ånder ut er det stor fare for at den havner på bordet til en fattig familie. Da har ånden forlatt kroppen og den regnes ikke lenger som hellig.

Det er mange triste sjebner her; også blant de firbente.

12. Sept

Jeg drog med meg en forkjølet og allergisk Jarle ned til oppkjøringsbanen i byen, kl 06.00 i dag morges. Det var tid for oppkjøring og over hundre motorsyklister stod klare til å kjøre gjennom løypa. Sikksakkkjøring mellom fem en meter høye stokker kan være vanskeligere enn det høres ut som, og det var langt fra alle som fikk godkjent. Men som vi sier; det ordner seg for snille gutter. I morgen er det tid for teorikurs. Ja, teorikurs etter eksamen og oppkjøring. Trond slapp sist gang siden han ikke kunne nepali, så jeg satser på at jeg også slipper privatundervisning.

Tok turen til Jawalakhel Zoo. Naboen vår. Den absolutt verste dyreparken vi noen gang har vært i.

11. Sept

Var på gudstjeneste i Vineyard church. Det pleier som oftest å foregå på nepali, men i dag var det amerikansk gjestetaler så vi fikk med oss det meste.

Tok en lengre motorsykkeltur ut av byen.

10. Sept

Jeg, Jarle, har kjøpt meg motorsykkel i dag. Kjørte scooter ned, parkerte og gikk inn. Sjekket at sykkelen såg ok ut, de skulle nemlig skifte en del ting før jeg skulle få den, men fant ett par småfeil som de skulle rette til kvelden.

Da jeg kom ut, var det ingen scooter å se der hvor jeg hadde satt den fra meg. Med DVD spiller historien friskt i minne, ble jeg stående å se meg rådvill omkring. Hvem er det denne gang? Men i neste øyeblikk ser jeg en gul kranbil kjøre forbi med en knall blå scooter på lasteplanen. Jeg krysser veien og løper etter i en fæl fart. Bilen akselrerer, men den veltrente kroppen min skyter fart enda raskere. Jeg når den igjen og kaster meg opp på planen hvor jeg blir stående sammen med fem-seks politimenn. Så prøver jeg trikset med å spille dum og at jeg har dårlig tid og ber dem sette scooteren av. Denne gangen funker ikke trikset og jeg må stå der en liten runde mens de fyller opp planen med flere feilparkerte motorsykkler. Ikke mange minutter etter er det fullt. Nesten alle parkerer der de finner det for godt, men likevel har jeg aldri sett noen bli "tauet inn" før.

Min første bot i Nepal ble 200 Rs. Passet på å få kvitering for å øke sjansen for at pengene havner dit de skal. Opplevelsen i seg selv var vert pengene (20 kr.) og ikke lenge etter kunne jeg sette kursen mot Jawalakhel og gjestehuset.

Jipiii! Jeg (Erlend) stod på examen! Skal ha oppkjøring på søndag kl. 06.00.

09. Sept

I dag var jeg litt mer forberedt. Med et par kopier fra oppgavepermen og noen bildekort gikk det greit i dag også. Jeg har nå fått en ukeplan, hvor jeg har fått ansvar for fire timer engelsk med fjerde, femte og sjette klasse. Det blir tolv timer i uken, fordelt på tre dager, mandag til onsdag.

Var nede på trafikkontoret for å ta teoriprøven. Etter et år i forsvaret lærte jeg at TingTarTid, det gjelder i Nepal også. Etter mye venting i et trangt lokale med over 100 nervøse nepalesere, fikk vi endelig utdelt prøvene. 25 spørsmål, hvorav 15 måtte være rette.

  • Hvor mange farger er det i trafikklyset? 2, 3, 4 eller 5?
  • Dersom du skal ta av til høyre (venstrekjøring), hvem utgjør det størst fare for? Kjøretøyet rett bak? Kjøretøyet langt bak? Kjøretøyet langt fremme? Eller ingen? Jeg satset på rett bak, men det varierer nok...
  • Hvor mange rupi får du i bot for å kjøre uten lappen?

I motsetning til Trond som jukset og fikk svarene fra eksamenslederen, svarte jeg på alt selv. Mest fordi ingen ville svare meg... Kameraten vår som hjelper oss gjennom prosessen, var nesten sur når jeg kom ut og sa jeg hadde svart på spørsmålene selv. Han mente jeg aldri kom til å få godkjent. Jeg får vente i spenning til i morgen.

08. Sept

Ja, i dag startet jeg (Erlend) på Ashish som engelsklærer. Som nevnt var avtalen å være hjelpelærer og det var det jeg var forberedt på da jeg stilte opp i dag. Men, da jeg entret klasserommet til 5. klasse på Ashish skole var jeg ganske alene... Uten forberedelser var det bare å hoppe i det. Jeg fikk kikke litt i læreboka til den ene eleven og så var det bare å sette i gang med høgtlesing.

Læremetodene er betydelig forskjellige her i Nepal. Det viktigste er ikke å forstå, men å kunne. Elevene leser uten nevneverdige problemer lange og vanskelige ord uten at de nødvendigvis forstår hva de leser. Og disiplinen er det ingenting å utsette på.

07. Sept

I dag var jeg (Erlend) og Ingunn Moi nede på Ashish, en av skolene jeg har vurdert, for å snakke med rektoren og se lokalene. Etter en lengre samtale og en kort omvisning var avtalen i boks. Jeg starter i morgen kl. 10.00 og jobber frem til kl. 13.00. Nå i starten kommer jeg til å være hjelpelærer og så får jeg se etter hvert.

Tok også turen ned til trafikkontoret for å starte på motorsykkellappen. En ganske lang prosess, så det er greit å starte så tidlig som mulig.

06. Sept

Talleiv fyller 19 i dag, og det måtte jo feires. I tråd med tradisjoner trengst det da en spesiellt bra, overraskende og morsom gave, noe som bare blir verre og verre å finne på. Trond og meg, Jarle, kjørte derfor avgårde for å se om vi kunne finne noe spennende. Når vi først var i byen, kjøpte vi oss DVD spiller siden den gamle ikke ville la seg fikse.

Tilbake til gaven. Da vi hadde kjørt langt om lenge og lenger enn langt, var vi kommet så langt som til kortet. Det var tøft nok, men hva skulle vi kjøpe? Det var da vi fikk øye på en korg med høner. Ja, tenkte vi! Kanskje kunne dette være tingen. Vi tok det opp til vurdering, sto lenge å veide fram og tilbake. Det er litt "riski" med sånne gaver, en vet aldri, enten blir det veldig humor, eller så faller det dødt til jorden (ikke minst høna). Vi kunne ikke bli taperne, så vi kjørte videre på stadig jakt etter den perfekte gave.

Da slo det Trond at vi kunne kjøpe en gullfisk og som sagt så gjort... Nei, så enkelt var det nok ikke. Hva skal en ha en gullfisk i? En bolle? Kanskje enkelt nok, men hvem har bolle til fisk i ett land der en ikke får tak i fiskeboller en gang? Vi kjørte opp og ned og opp igjen, før vi så returnerte til ett av de første stedene for å ende opp med det vi ansåg som den beste erstatningen til en standart glassbolle. En plastikk krukke med skrulokk.

Så bar det i vei til akvariebutikken. Vi fikk fisken vi ville ha og ett skjelett som skulle ligge på bunn av bollen. Selvsagt var det laget i flytende materiale som for oss medførte ett større problem med å få det til å ligge.

Mens vi var inne på det som skulle være ett kort ærend, sto varene i en sekk ute på scooteren. Hele tiden holdt vi øye med den for å forsikre oss mot at noen forbipasserende skulle kibbe den. Før jeg skulle betale sendte jeg ett siste blikk ut for å bekrefte at alt var på sin plass, noe jeg fant riktig. Vi hadde nå vert her inne i ca. 15 min. Så, mens jeg snur meg for å betale, trolig ikke mer enn rundt 30 sek. klarer en å snike seg bort, ta sekken og springe avgårde uoppdaget. Vi og de i butikken, sykklet og sprang i hver vår rettning, men til ingen nytte. Tyven var sporløst forsvunnet.

Igjen satt vi med en bolle med gullfisk og ett skjellett som ikke ville synke. Ganske tragisk, men resten av kvelden hjalp på humøret. Vi ble med Talleiv på nepali restaurant med deilig mat. Etterpå gikk vi til bowlinghallen i nærheten og tilbrakte resten av kvelden vår der.

05. Sept

Var på den internasjonale gudstjenesten i Patan Church. Etterpå var det sjokoladekake og kaffe her på skolen. I dag har vi bevist at vi kan ha det kjekt, selv om det er portforbud. Det gjelder bare å komme seg ut av byen hvor forbudet ikke gjelder. Portforbudet var opphevet fra morgonen til 14.00 i dag. Så vi satset på at de åpnet igjen om kvelden og kjørte ut av byen og kom oss opp til Haatiban. Et fantastisk rolig og vakkert utsiktspunkt ca 250 meter over Kathmandu. Vi spiste litt der før vi gikk innover det vakre grønne landskapet. Etter en liten stund kom vi til en idyllisk Buddhistskole. Vi fikk se oss litt rundt der før vi returnerte til den travle og bråkete storbyen.

På kvelden var vi hos familien Moi og spiste poteter og kjøttkaker. Et hærlig måltid og et flott avbrekk fra Daalbhatten (Det alle nepalesere spiser tre ganger daglig). Jeg (Erlend) avsluttet dagen med å teste ut strømnettet. Ja, 230 Volt kjennes godt i kroppen.

04. Sept

Jeg (Erlend) startet dagen som vanlig med å vekke Trond og Jarle. Av en eller annen grunn er dørene nå låst og jeg er nødt til å banke for å få kontakt. Jaja. Men i dag var portforbudet hevet fra kl. 5.00 til 13.00, noe jeg følte vi måtte utnytte. Trond var lite interessert og fortsatte å sove, men jeg og Jarle satte oss på scooteren og kjørte inn i byen. Kjekt å være ute etter så mange dager bak murene. Vi var blant annet innom Folk Nepal og kjøpte noen nye skjorter.

Ellers er det tre svensker som skal bo her på gjestehuset noen dager, så vi må innordne oss deretter.

03. Sept

Mer maling. Snart ferdig nå. Var hos Midgarden og spillte Settlers på kvelden. Bortsett fra Trond da, som ikke liker å spille. Så han satt hjemme og leste.

02. Sept

I dag var portforbudet opphevet fra klokken 6:00 til 9:30 for at folk skulle få kjøpe de nødvendige dagligvarene før dørene stengte igjen. Så jeg og Trond tok turen for å kjøpe brus og sjokolade. Portforbudet fortsetter derfor i dag for å forhindre at folkemengdene skal forvolde mer skade i byen.

Noe som ikke var fullt så gøy for meg, Jarle. Til nå har vi pusset opp bl.a. kjøkkenet, noe som har medført at mitt rom har fungert som kjøkken, oppholds-, spise-, osv. rom for en kortere periode, som etterhvert har blitt ganske lang. Med andre ord, for hver gang Erlend skal ha seg ei skive, våkner jeg. For hver gang Trond skal ha noe i kjøleskapet, våkner jeg. Det kan være snakk om ganske tidlig på morgenen. I alle fall... i går kveld var vi endelig ferdige med kjøkken. Jeg gledet meg til å kunne såve lenge, dvs. i hvertfall til 9-10 tiden. Låste til og med døren, for at de ikke skulle gå feil av gammel vane. Hjalp det? Nei! Før klokken åtte kommer Erlend og dunker på døra for å spørre om jeg skal være med å handle. Jeg prøver å såve videre, men finner det vanskelig å lukke ørene for ett titalls kurrende duer like utenfor viduet mitt. Ikke lenge står jeg opp, for å finne ut at de allerede har dratt til butikken. "Furan" tenker jeg i det det går opp for meg at dette blir en dårlig dag.

Kan legge til at dagen blir ikke bedre av å stå å male rundt vinduer. Ett meget tidkrevende arbeid med svært svært lite synlig framgang.

01. Sept

Dagen starter med å høre den tragiske nyheten om at de 12 nepalesiske gislene i Irak har blitt henrettet. Nyhetene er blitt mottatt med stort sinne her. Allerede tidlig om morgenen merket vi de første reaksjonene. Fra taket av gjestehuset kunne vi se store svarte røykskyer som kom opp fra gatene her i Kathmandu. Store folkemengder har vært ute i gatene i dag for å vise sin avsky mot handlingene. Det er bare så synd at de alltid skal finne noen de kan stille til ansvar.

De 12 nepaleserne er blitt sendt ut fra et av de mange arbeidsformidlingskontorene her. Med lovnader om fast arbeid og gode inntekter, reiser tusenvis av fattige nepalesere til Qatar, Jordan og India. Men det er langt fra alle som får hva de er blitt lova. Så mange som 25 000 sitter i fengsel i Bombay. Andre blir sendt til Irak, noe som regjeringen har forbudt.

Så i dag gikk alt sinne og fortvilelsen utover arbeidsformidlingskontorene, som Manpower. Enorme folkemengder gikk fra kontor til kontor i byen og raserte og brant opp alt. I tolvtida i dag gikk folkemengden til angrep på Manpowerkontoret i Pulchowk, en kilometer fra den norske skolen. Unge gutter tok seg inn på kontorene og kastet ned møbler og arkiver som ble brent på store bål i gata.

Disse arbeidskontorene har drevet mye ulovlig virksomhet og forårsaket mye trøbbel for nepaleserne, men disse angrepene gjør selvsagt ingenting bedre. Alle arkivene over de som arbeider i utlandet er nå ødelagt og hvem skal da støtte opp om de som jobber i utlandet i dag? For arbeidskontorene har jo også ført mye positivt med seg. Mye utenlansk valuta har kommet inn i landet ved hjelp av disse.

Statsministeren hadde en tale klokka 16:30 i dag hvor han prøvde å berolige folket. Hvor vidt det var vellykket kan diskuteres. Fikk en fri oversettelse av radio nyhetene på nepali, hva han hadde sagt. "Stop fighting, be friends and stop killing eatch other."

Klokka 14:00 i dag ble det innført portforbud i byen for å stoppe folkemassene som nå var ute av kontroll. Blir derfor nødt til å sitte inne, tross i at vi har takket ja til å lede ett ungdomsmøte Godavari klokka 16:00. Trond var allerede godt i gang med talen, et skuespill var planlagt og nye norske leker var innøvd. Håper vi får sjansen igjen neste uke og at portforbudet er over i morgen.

31. Aug

Erlend: En beskjed til dere som har planlagt et besøk: Dere kan legge idoformen, imodium, kulltabletter og all annen hokus pokus hjemme. Ikke fordi jeg lover dere et opphold uten overraskelser i mageregionen, men rett og slett fordi nepalesiske bakterier er lite velkomne for vestlig påvirkning. Etter snart en ukes erfaring er konklusjonen at det som skjer det skjer og det er lite en kan gjøre med det. Drikk mye vann, gjerne med saltoppløsning og be. Har vært frisk i dag og var på hindufestival i Bhaktapur med Ingunn og Jan Magne Moi.

29. Aug

I Nepal forekommer det så altfor ofte et fenomen som kalles Bandha. I aviser blir det ofte oversatt til streik, noe som høres både fornuftig og rettferdig ut. Men er det noe nepaleserne hater, og ulike organisasjoner og partier tydeligvis ser stor nytte av, så er det å lyse ut bandhaer. Ofte kan grunnene være gode nok, for eksempel at en politimann er blitt drept eller maoistene har sprengt en bombe. Andre ganger kan det virke helt meningsløst. Det lyses ut bandha i protest mot at noen andre gjorde det i går osv. Og ofte virker det som mange nepalsere tror de lever isolert fra resten av verden her i Kathmandudalen. Som for eksempel nå når oljeprisene stiger jevnt og trutt over hele kloden, er det mange som ikke kan forstå hvorfor dette skal ha en betyding for dem. Så når oljeprisene stiger tar det ikke lang tid før gatene er fulle av demonstranter og svart røyk legger seg utover byen etter alle dekkbrenningene.

Det er ofte om morgonen det opplyses via radio at det er lyst ut bandha. Da stenger alle butikkene og det er kjøreforbud i hele byen. Men i og med at folk er ganske leie av bandhaene, er det alltid noen butikker oppe og noen motorsykler og taxier på vegene. Men dersom man ikke er ansvarlig eller eier av butikken, velger man å ta seg fri bare det er det minste rykte om bandh. Og skal du ta taxi, må du regne med å betale en god del mer rupi. Noen ganger kaster folk sten etter de som kjører på tross av bandha. Mange velger derfor å skru av skiltet eller teipe over for å unngå å bli oppsøkt etter å ha kjørt på bandh en dag.

28. Aug

Erlend: I et forsøk på å dempe hjemlengselen tok jeg med en halvliter med mors jordbærsyltetøy. Fra første stund visste vi at her måtte det porsjoneres, og jeg innrømmer at jeg fulgte nøye med når Trond og Jarle smørte ut på skivene. Det var dermed ikke store mengder som var fordøyd, før jeg oppdaga at alkoholprosenten hadde økt betydelig. Så jordbærsyltetøyet, som var ment som en motvekt til den farlige utenlandske maten, har paradoksalt nok kanskje utløst diareen min. Sjansen for det er dog liten... Spørsmålet nå er om vi skal fortsette gjæringsprosessen og introdusere en ny type sprit på det allerede altfor store markedet her i Nepal, men som utsendinger fra misjonen må vi nok bite i gresset og tømme ut det uerstattelige syltetøyet.

27. Aug

Vi våknet til at Erlend sprang ut på terassen, la seg på alle fire og smakte det han hadde spist det siste døgnet for andre gang. Etterpå måtte Sunmaja ut med bøtta og spyle det bort. Det var for det meste bare vann og en forsvarets havrekjeks.

Videre ble Erlend sittende ute, liggende i senga og sittende på do, mens Trond og meg (Jarle) ryddet ut av ett nytt gjesterom for så å male taket.

Vi skulle også på en ungdomsgudstjeneste i Patan kirken, men nå var det magen til Trond som sa stopp. Til sin store fortvilelse oppdaget han at det bare var stådass i kirken og vi måtte i all hast kjøre tilbake til en restaurant med vanlig toalett.

26. Aug

Erlend: Så skulle det altså ikke gå mer enn en uke før mageproblemene og feberen kom. Men en overdose med idoform og paracet ordner det meste.

Trond: Nå har jeg akkurat startet med å ta motorsykkellappen. Tok teorienprøven idag. Hva kan jeg si, en interresant opplevelse! Det hele startet med en papirmølle uten like, og etter å ha avslått å kjøpe lappen ett par ganger forstod de at jeg ville ta lappen  på rederlig vis.

Selve teori prøven var i ett lite murbygg med blekktak, sykt varmt der inne!! Vi var rundt femti, seksti mann som tok testen, alle de andre var naturlig nok nepalesere så jeg var den eneste som skulle ha testen på engelsk. Jeg fikk utdelt prøven først, og som det hjelpsomme folkeslaget nepaleserne er, kom det en del bort til meg og begynte å hjelpe meg mens vaktene satt å såg på! Hehe!! Men etter en fem minutter fikk nepaleserne delt ut sine prøver og hele gjengen begynte å prate og spørre hverandre om hjelp, altså jukse! Men vaktene kunne ikke ha brydd seg mindre. Etter at det var gått et kvarter merket jeg at de elevene som satt nærmest hovedvakten ble ferdig merkverdig fort. Så jeg satt og observerte litt...hehe...det som var tingen var at hovedvakten satt og pekte på de rette svaralternativene. Jeg hadde på denne tida svart på ca 10 av 25 spørsmål og begynte å slite litt med de siste femten. Så jeg tenkte for meg selv: ’’hvis jeg skal stå så må jeg komme meg bort til hovedvakten’. Så ved første anledning sprang jeg bort til bordet ved siden av han, og med ett smil begynte han å peike ut de rette svara. Så jeg sto på teorien, skal ha oppkjøring på lørdag, kan ikke gire enda, men det ordner seg nok.

Jarle legger til at mens vi stod og ventet på at ting skulle gå seg til, ble jeg spurt om Trond var gutt eller jente. En la merke til at Trond ikke syntes dette var noe særlig, og forsøkte å trøste med å si ”but you so cute, nice skin”.

Mens Trond var inne og avla eksamen, ble jeg med følgegutten vår bak ett skur, hvor han fyrte seg en sigarett med marihuana.

25. Aug

Tok passfoto til førerkortet. Fortsatte oppussinga. På ettermiddagen ble vi invitert til en menighetssamling utenfor byen, av en nigerianer som driver forskjellig ungdomsarbeid i Nepal. Her hadde ca 40 menn og kvinner møtt opp for å spille fotball, leke og høre dagens ord. Som hedersgjester måtte vi lære de en norsk lek, det ble selvsagt "Alle mine fugler, kom". Til og med muslimene i moskeen ved sida av lot seg fascinere av leken vår.

24. Aug

Nå har vi startet oppussinga av gjestehuset. Kjøkken i øverste etasje og en del av soveromma skal skrapes og males. Men det er også tid til litt volleyball og styrketrening i hagen. Det var et fryktelig tordenvær i kveld, retning Himalaya og stømmen var borte store deler av kvelden. I og med at det blir mørkt her klokka 19.00 er det lite å finne på uten strøm.

23. Aug

I dag var vi nede på mottaket for gatebarn, hvor Trond skal jobbe. Vi fikk en liten omvisning og pratet med flere av brukerne. På grunn av situasjonen i landet og i landsbygda spesielt, er det mange som flytter inn til Kathmandu for å unngå sammenstøt med maoistene. De pleier å rekruttere mange unge, og mødrene velger derfor ofte å sende barna sine inn i hovedstaden. Problemet er at disse ungguttene svært ofte havner på gata. Planen er å etablere en matstasjon ved en av busstasjonene hvor landsbybarna kommer. Målet er å få noen av disse guttene inn på mottaket, hvor de får en egen seng og undervisning. Men mange av gatebarna tjener gode penger på tigging og det er derfor ikke like lett å få de inn på et slikt mottak.

22.Aug

Startet dagen tidlig, kl. 09.00. Spiste frokost og gikk til Patankirka for å få med oss den internasjonale gudstjenesten. Det var bra oppmøte og representanter fra hele verden. Som nye i menigheten måtte jeg (Erlend) og Trond reise oss og si hvor vi kom fra. I dag startet vi også med nepaliundervisning her på skolen. Dere som skal komme på besøk kan jo starte å studere litt. Kommer til å legge ut det vi har lært her. Jeg og Trond må også øve litt på scooterkjøringa. Så i dag satte vi opp kjegler for å forberede oss på oppkjøringa.

21. Aug

Vi har fortsatt ikke helt kommet inn i døgnrytmen og våkner opp litt sent på dagen. Så i ettida kapra vi og Talleiv (naboen) en taxi for å komme oss til Thamel, turistgata i byen.

20. Aug

Vi tok bussen inn til New Road (70 øre per pers) for å gjøre en del nødvendige innkjøp. Jarle kjøpte seg PC og vi fikk sett oss litt rundt i byen. Etterpå var vi på ambassaden og hørte om maoistkonflikten. Til alle dere som hører på nyhetene i Norge, kan jeg prøve å gjenfortelle noe en sa der. Han hadde for noen dager siden vert i byen, hvor han støtte på BBC som drev på med en reportasje om situasjonen her i landet. De stoppet ham for å spørre om han følte seg utrygg og var bekymret for å ha familien i Nepal. Han svarte som sant er; i grunnen ikke, jeg føler meg rimelig trygg. Ok, da var ikke han interessan lenger og de fortsatte videre for å finne noen som kunne svare det de ville høre.

19. Aug

Da har vi endelig ankommet Nepal. Turen gikk smertefritt, alle kom frem og bagasjen var like hel. Vi har begynt å komme oss litt til rette her nede. Rommene er fordelt og nabolaget er utforsket. Ble hentet av Moi på flyplassen og så bar det ut i et kaos av biler, motorsykler, folk og kyr. På kvelden fikk vi norsk kveldsmat hos familien Moi, inkludert brunost og salami. Etter en kort tur på nettet for å hilse på familie og venner, tok vi turen på markedet som ligger rett rundt hjørnet her. Det var nemlig en av de få planlagte gjøremåla vår for dette året. Å spise vannmelon på taket av gjestehuset.