31.07.03
Jeg må nok innrømme at jeg kjente det en smule da jeg tok farvel med mor der hun sto med tårer i øynene, sterkt preget av situasjonens alvor. Har liksom ikke kjent det helt før nå, men ett år er jo en stund tross alt.
Følelsen forsvant heldigvis nesten like fort som den kom, da jeg kort tid etter satt på flyet med kurs for London.

Det kom vel neppe som noen bombe at jakka ble liggende igjen i bilen. Heller ikke særlig sjokkerende å få mor på tråden straks mobilen kom på etter landing, for å fortelle meg nettopp dette.

Har liten erfaring med store flyplasser og er i det hele mest vant til å dilte bak i en gruppe. Gikk derfor nokså rett til Gate, etter et toalettbesøk. Atter skulle skriftenes sannheter stå ved lag, og jeg ble en av de siste til å gå om bord.
Flytimer senere etter en bokstavelig talt varm velkomst ved mellomlandingen i Doha, kunne jeg igjen sette mine ben på Nepalsk jord.

På flyet leste jeg boken om Jabes Bønn. Hva kan være bedre enn å starte året i bønn om Guds velsignelse, utvidede grenser, Den Hellige Ånds virke og beskyttelse mot det onde?

01.08.03
Ble invitert på pizza hos familien Bøhler. Snakket litt både om Nepal, India og Bhutan. Da jeg gikk hjemover kjente jeg meg glad over å endelig være her. Ser meget fram til å komme i gang med arbeidet, bli kjent med folk, begynne å lære språk, og elles det jeg måtte komme borti.
Tar en tidlig kveld etter den lange reisa, så kan jeg starte på fullt batteri i morgen.

02.08.03
Starta dagen med en tur til familien Moi, som ikke var kommet enda grunnet forsinkelse. Tenkte da å ta meg en tur rundt i byen, men ble hindret av en kraftig regnbøye. Hvor lenge denne varte aner jeg ikke. Sovnet nemlig ganske fort og våknet ikke før i to tiden. Da gikk jeg til supermarkedet i nærheten og kjøpte sjokoladepålegg. Det ble med andre ord en sein frokost.
Da kvelden kom, ringte Jan Magne og jeg tok turen ned til dem. Var med Jon og satte opp en ny PC han hadde kjøpt før han reiste. Elles spiste vi kvelds og tok en tidlig kveld også i dag.

03.08.03
Var med Kristin på Gudstjeneste i Patan kirke. Hadde nesten ikke drukket noen ting til frokost, så det var like før jeg blokka ut i den varme og tunge lufta under en lang preken. Måtte ut i frisk luft og fant samtidig drikkevann.
Kirkekaffen tok vi på skolen i lag med Jan Magne, Ingunn og Jon. Det har ikke kommet så mange norske enda.
Senere var vi downtown en liten tur. Såg for det meste på PC utstyr, i tillegg til å spise på en god restaurant.
Var igjen på besøk hos Moi på kvelden. Da jeg skulle gå, var porten låst uten at de hadde fått nøkkel. Det resulterte i at jeg måtte såve her hos dem i natt.

04.08.03
Min første arbeidsdag i Nepal gikk med til å bære PC utstyr, se etter seng til en leilighet og være telefonvakt. Har ikke begynt med språkkurs enda, men det for komme når vi får tid.
Kvelden tilbrakte jeg igjen hos familien Moi. Tre runder med Risk rakk vi før legge tid. Tapte alle kampene, men vil komme sterkt tilbake nestegang.

05.08.03
Akkurat i det jeg skulle til å skrive, gikk strømmen. Heldigvis er batteriet på maskinen toppladet, så jeg rekker å skrive dagbok også i dag.
Noen nye norske naboer ankom landet. I den forbindelse måtte vi bære en seng bort i leiligheten deres. Sengen var dobbel og uten mulighet til å deles. For å få den ut der den sto og inn i leiligheten som forresten lå i 3. Etasje, måtte vi heise den i tau fra balkongen.
Ellers oppgraderte jeg en maskin som skrek etter mer RAM. 16 MB er i minste laget nå om dagen.
Har også hatt et aldri så lite språkkurs, så da er vi igang. Jeg vil si det er vanskelig, men jeg har som mål å kunne det før året mitt her er omme.
Hadde tenkt å legge meg før strømmen kom på igjen, men der var det for seint. Har nemlig en lampe rett utfor vinduet, så rommet er litt lyst til å få såve i.

06.08.03
Begynte dagen med språkkurs. Har i tillegg til å notere mange ord, tatt opp uttalelsen på minidisc. Tror det blir lettere å lære når jeg får hørt orda en del ganger.
Opplæring i bruk av vaskemaskin har jeg også hatt. Har ikke hengt klærne ut på snora enda, men får håpe de ikke råtner om jeg lar dem stå til i morgen.
Det er forresten ganske varmt for tiden. Vet ikke hvor mye det var i dag, men i går var det rett over 40 grader og i dag har det ikke reinet heller, som i går.
Gikk endelig til handel av Pc. Har hentet delene i New Road, men selve byggingen starter i morgen. Jon skal være med for å se hvordan det gjøres, så vi må ta det etter skoletid.
Et annet prosjekt, er å få skolens UPSer til å gå på vanlige bil/motorsykkel batterier isteden for de originale som er meget dyre i forhold.
Kvelden har gått med til å spille Settlers i lag med Jon og tre jenter.

07.08.03
Mer språkkurs. Føler ikke jeg får roen for det akkurat, da jeg stadig glemmer setninger jeg nettopp har lært, men det kommer vel en gang. Prøvde nettopp å snakke med portvaktene, men etter at jeg hadde lirket av meg de to setningene mine, kan en vel si samtalen stoppa litt opp.
Jan Magne og Jon var her nettopp, for å se hvordan en setter sammen en PC. I morgen begynner software installasjonen.
Var nede i byen for å få en kvittering med stempel for maskinen vi kjøpte. Dette var nødvendig for at revisor skulle godkjenne kjøpet i reinskapet. Problemet var at for å kunne gi oss en skikkelig kvittering, måtte vi betale momsen på 10%. Dette var de i butikken tydelig ikke vant med, og brukte lang tid på. De fleste velger nok det billigste alternativet, å ikke betale moms, men hvordan butikken overlever dersom de må legge fram regnskap aner jeg ikke.
Nå lyner det så mye her at jeg tror det er best å koble fra elektrisk utstyr. Ingenting som er sikret her i landet. Det viser seg og når en kan få strøm i seg de utroligste steder, noe jeg smertelig har erfart.

08.08.03
Samjhana var syk, så det ble ikke noe språkkurs på oss i dag. I stedet har jeg jobbet med den nye PCen og UPSene. Brukte et gammelt CD-rom som var fullt av støv, når vi bygget maskinen. Det stoppet flere ganger under installasjonen av Windows XP, så jeg måtte til byen for å få tak i rense cd. Når det var gjort og Windows var installert, måtte jeg igjen til byen for å få tak i passord. Mye gåing med andre ord.
Nå har det kommet en god del norske her. Etter arbeidstid var vi samlet utenfor skolen og spiste vafler.
I kveld var det jeg som vant i Risk!

09.08.03
Skapet var tomt, så det første jeg gjorde var å ta meg en tur til butikken. Kjøpte det nødvendig, brød, pålegg og is. Sistnevnte kom meget godt med. Det har vert veldig varmt i dag. Har drukket nærmere fire liter, og svetten siler.
Gartneren var i ferd med å klippe plenen da jeg kom hjem igjen. Det var ikke bra for allergien min og jeg har snufset og rent i både nese og øyne siden. Har heldigvis gitt seg litt nå.
Kjørte opp til Bungamati (hvor bildet er fra) og besøkte en familie. Tror huset var 2,80 i bredden og fem etasjer høyt. Doen var selvsagt på toppen, for å sette prikken over i en. Det er uten tvil det mest upraktiske huset jeg har vert i noen gang.


10.08.03
Søndag, og jeg sto opp klokka 8. La meg så tidlig i går. Gikk til butikken og kjøpte frokost. Etter å ha spist var klokka fortsatt ikke ni engang, og Gudstjenesten begynte ikke før klokka ti. Trodde jeg i alle fall.
Presis klokka ti sto jeg utenfor kirken i lag med to andre nordmenn, som også trodde det var nå det skulle begynne, men nei da. Nepalesere var på vei ut av kirken etter en katolsk messe. Vår tur var ikke før klokka elleve.
Bestemte meg for å gå i Patan kirke, hvor jeg var sist søndag, i stedet. Overbevist om at den også begynte klokka elleve, gikk jeg innom en Internett cafe på vei bort. Begynte å bli en stund siden jeg hadde sjekket mailen.
Etter en halvtime på nett, satte jeg kursen mot kirken. Ble usikker da jeg kom fram, når de i første etasje var i full gang med sang på nepali. Tok likevel turen opp i tredje for å se om det ikke skulle være noe på engelsk i dag. Oppe var en midt i en preken på engelsk, og ganske riktig, Gudstjenesten her hadde begynt klokka ti.
Om det ble noe kort for min del, fikk jeg i hvert fall snakket med noen etterpå. En bibelskole lærer fra India, ei jente fra England og en bibelskole student fra Nepal. En kan vel trygt kalle kirken både tverr- og mullti- kulturell.
Etterpå var det kirkekaffe utfor skolen. Prøver å få på plass hvem som hører til hvor og i hvilke jobber, av de norske i området. Sliter også med navna på alle.
Etterpå gikk Jan Magne, Ingunn og meg en tur rundt Patan, for så å ende opp på en kristen cafe i Himalaya bakken. Vi gikk sammenhengende i over to timer. Må kanskje legge til at det ikke akkurat er kaldt for tiden.
Ellers behøver jeg kanskje ikke skrive hvem som vant ”Amerikaneren” i kveld.

11.08.03
Dagen på skolen gikk med til å installere programvare og rydde på ett rom som skal males. Fikk også høre litt om hvordan det gikk med ei fra Tyskland som bor her på gjestehuset, som passer på en to uker gammel gutt. Hun jobber på et sykehus eller noe, og opplevde at moren til et nyfødt tvillingpar døde. Faren har nok med de ungene de hadde fra før, og prøver å få adoptert bort tvillingene. Nå tror jeg en som driver ett slags barnehjem har sagt seg villig til å ta imot dem.
Ellers var det misjonærmøte i kveld. Hadde en lang saksliste, så selv etter tre timer i strekk, var det mye vi må ta etter hvert. Må nok innrømme jeg ble en smule søvnig, men så er det jo mye jeg ikke en gang vet hva er ennå.

12.08.03
Fått mer opplæring i Nepali. På kurset lærer vi også litt om hinduismen og Nepal generelt. Fikk vite at fremover nå vil det være ekstra mange festivaler. I morgen vil det være ku festival, der mange kler seg ut med ku masker. Kua er i følge hinduene en slags mor for menneskeheten og blir derfor regnet som hellig. I tillegg er denne festivalen spesielt for dem som har mistet noen det siste året, for å vende sorg til glede.
Dagen har ellers gått med til kobling av telefon og nettverks punkter. Har trasket halve Kathmandu for å få tak i slike punkter, og er enda ikke helt fornøyd med det de har klart å komme med. Men om de ikke har alt, så er det til trøst langt billigere en i Norge.
I kveld var det Settlers det gikk i. Familiene Moi og Midtgarden foruten om Herr Fjelde, unge lovende som sådan.

13.08.03
Nå er snart alt det elektriske på skolen oppegående. Jan Magne og meg har fungert som elektrikere i hele dag. Fire ganger var jeg borte på den nærmeste elektriker sjappa og fikk kjøpt ulike artikler, som stikkontakter og deler til en lysrørarmatur. Det fine her i landet, er at alt kan kjøpes separat, så om en liten del på en sak er ødelagt, kan en skifte denne i stedet for hele greia, som vi ofte ville gjort hjemme.
En type innfelt stikkontakt var gått ut av produksjon, og derfor verre å få tak i. Nede i New Road fantes det likevel råd, og etter mye graving gjennom en drøss med esker, fant de akkurat den jeg var ute etter.
Grunnen til at jeg var i New Road, var for å se på festivalen jeg skreiv om i går. Fant ingen spor av festivalen der, så Jan Magne og meg kjørte til Baktapur, som visst nok skulle være selve kjernen, men kom nok litt for seint. Traff store motgående folkemengder, så det var tydelig det hadde vert mange der, men da det både begynte å bli seint og det kostet 750 Rs for oss å komme inn, droppa vi det.

14.08.03
Helt vanvittig så fort tiden går. Nå er det to uker siden jeg reiste fra Norge, men det føles bare som halvparten. Fortsetter det i denne farten, vil jeg være hjemme igjen innen ett år.
Jeg jobber fortsatt som elektriker. På tross av at sikringen var tatt ut og vaktmesterens garanti om at strømmen var borte, fikk jeg et heftig støt da jeg skulle montere en stikkontakt. Hater det nepalesiske strømnettet og jobben fra de mange egen utdannede elektrikerne. På den annen side så har også dette sin sjarm. En får liksom litt spenning i hverdagen, bokstavelig talt.

15.08.03
Må bare si jeg var vanvittig lite motivert for å slå på PCen og skrive dagbok nå. Klokken er over to på natten og Jon, Jørund og meg har spillet på nettverk helt til nå (Red Alert 2, for spesielt interesserte).
Siste dag på skolen uten elever, med mindre jeg skal jobbe på søndag (her er det lørdagen som er hviledag). Mandag starter vi for fullt. Bare fem elever totalt, men med god spredning i klassetrinna. Det kan derfor være minst like stor utfordring som en normal klasse på rundt 20 stk.
Var og med på den beryktede innebandyen som her spilles ute. Helt gåen etter bare noen minutter, men etter en pause, holdt jeg ut en del. Varmt er det likevel og svetten renner.

16.08.03
Startet dagen med en liten handletur for å få meg frokost. Senere reiste Jon, Jørund og meg til byen for å kjøpe nettverks spill og to switcher. På bussen innover, var det en som satt å digga musikken fra radioen. Nikka med hodet og sang med så godt han kunne. Traff vel omkring halvparten av tonene.
Ei jente som skal jobbe for Tibet misjonen kom hit etter at ingen hadde dukket opp for å hente henne på flyplassen. En misforståelse om tidspunktet for ankomst, var årsaken til det. Herfra fikk hun ringt og kort tid etter, kom de og hentet henne. Tror nesten bare det var bra hun kom hit først, for det virket som hun fikk ett positivt inntrykk og ville komme igjen.
Nå reiner det noe veldig ute. Kom meg heldigvis i hus før det verste begynte.

17.08.03
Sto opp klokka åtte. Gikk til barberer og fikk skrapt av noe dun. Siden gikk jeg i Patan kirken. Traff igjen noen jeg snakket med sist, men ellers var det dårlig med kontakt. Lovsangen var nokså variabel. Kjente sanger ble ukjente, da takt og toneleie endret seg etter hvert. Talen var om Gideon.
Nå i kveld var vi fire stykk på en Internett kafé med matservering. Ganske greit å kunne sjekke mailen mens en venter på maten og spille mens en spiser.

18.08.03
En meget spennende dag. Første skoledag med elevene til stede. Startet med å klippe ut bilder og bokstaver fra ukeblader, for å lage en presentasjon av oss selv på ett ark. Når presentasjonene var gjennomført, fikk vi pannekaker. Allerede i dag viste det seg hvem som nok kommer til å være utfordringen fremover. Håper og tror det skal gå greit, men be gjerne om at det må bli gått samhold i klassen. Har en mistanke om at en av guttene kan komme til å falle litt utenfor, da de er tre (ett ugunstig tall i slik situasjon).
Etter skolen, møtte jeg ei som skal bo her på gjestehuset i fire måner. Hun er ikke kristen, men vi snakket veldig mye om tro og kristendom mens vi var ute og spiste i Tamel.
Da vi kom tilbake, var portvakten ivrig etter å lære oss mer nepali, og vi ble sittende i over en time, lyttet og pratet.
Strømmen gikk en stund, og da gikk vi inn og spiste is. Klokka var nesten tolv da vi gikk hvert til vårt, og da hadde vi snakket tilnærmet sammenhengende siden klokka fire. Ikke verst til aldri å ha møtt hverandre før.

19.08.03
I dag har jeg vert snekker. Måtte bygge en batterikasse til UPS batteriene.
Deltok også på lærermøte, selv om jeg bare er satt opp til å ha fem skoletimer i uken. Det dumme var at dette kom i veien for språk kurset, men jeg håper på å kunne ta det igjen i morgen. Merker det går litt lettere nå. Språket virker ikke lenger så håpløst ut å lære som i starten.
Etter skolen kom Synnøve (hun som var innom skolen den dagen hun ikke ble hentet på flyplassen). Hun, Ingelin og meg var i Tamel igjen. Viste henne litt rundt, før vi spiste og reiste hjem.

20.08.03
Jon og meg hadde oss en liten sykkeltur med noen gamle sykler jeg har prøvd å fikse opp litt. Etterpå var det middag nede hos dem.
Det kommer vel ikke som noe sjokk at vi spillte amerikaneren. Måtte sitte med stearinlys, for strømmen var gått. Den ble borte en god stund.

21.08.03
Til lunsj hadde vi dalbhat sammen med nepali staben, som en merkering og takk for den gode jobben de har gjort i sommer.
Dalbhat vil si ris, grønnsaker og noen ganger også kylling. Nepalesere spiser gjerne denne retten opptil to ganger hver dag.
På kvelden var Synnøve, Ingelin og meg å bowla. 115 poeng er ikke verst til å være meg.

22.08.03
Nå er vi i gang med ungdomsklubben. Første samling gikk ut på å planlegge hvordan vi vil ha klubben fremover. Totalt var vi 15 stk. og inntrykket mitt er at det er en grei gjeng å ha med å gjøre.
Etter samlingen, såg Synnøve, Ingelin og meg filmen fire bryllup og en gravferd. Litt for jentefilm kanskje, men greit nok.
Endelig har vi fått en ordning med fast nepali time hver dag, og i dag hadde jeg faktisk to.

23.08.03
Vi kjørte skolebilen opp til Haatiban, hvor vi fikk en fantastisk utsikt over hele Kathmandu Valley. Langs veien var det mange som arbeidet med å knuse stein. Det gjør de for hånd, og det er for det meste damer som har denne jobben.
Etter Haatiban, kjørte vi til et buddhistisk område like ved. Gikk gjennom en skog, til et område der de drev og ofret. Før vi kom tilbake til bilen begynte det å plaskregne, så vi var max heldige med turen til fjelltoppen. Både var det helt klart og fint å se, i tillegg var det tørt nok til å komme opp med bil.


24.08.03
Synnøve og meg gikk i Patan kirken. Talen var om at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.
En snodig ting som skjedde, var da en ble presentert frem for å lede bønnen. Han tok med seg gitaren fram og sa følgende ”you must be thinking; what the hell is he doing, leading the prayer and bringing the guitar”. Mange har lært engelsken gjennom blant annet engelsktalende filmer. Har en mistanke om at det kan være grunnen til slike hendelser.
Etter kirkekaffen tok vi auto richaw ned til byen. Gikk først på China Marked, og deretter svirra vi rundt i gatene rundt New Road i flere timer.
Fikk kjøpt meg badeshorts til i morgen. Da skal jeg være gym lærer igjen. Fikk også tatt en 24 passbilder, som visstnok skal være nødvendig til visum, lappen og annet.
Har også sjekket priser på fly, buss og kombinert buss og tog til Kolkata. Det vil koste 77 dollar hver vei med fly, eller jeg kan ta en 32 timers busstur for 120 kr.

25.08.03
Var hos ambassadøren med elevene og badet. Da vi kom var bassenget fullt av frosker, men etter hvert fikk vi kastet ut mesteparten.
Det er utrolig hvor mye energi som er lagret i en liten femteklasses kropp. Full aktivitet fra begynnelse til slutt, og da er bilturen medregnet. Det er bare 3 km hver vei, men det tar likevel ganske lang tid.
Nå har jeg vert hos Jørund og sett film. Skal være leksehjelperen hans denne uken, mens foreldrene er i Norge, men i dag hadde han gjort alt før jeg kom.
Avsluttet dagen med en samtale med portvakten. Blanding av nepali og engelsk, der målet for meg selvsagt er å lære. Han tilbød til og med at jeg kunne komme hjem til ham en time hver dag helt gratis. Jeg skal prøve det, men hver dag blir kanskje litt drøyt.

26.08.03
Ny dag som elektriker. Denne gang for å få lys til en bokhylle. Er blitt stamkunde på elektrosjappa rundt svingen. Finner stadig en ny dings jeg trenger, like etter at jeg er kommet derfra.
Ellers hadde jeg jentene i tastatur trening, etterfulgt av sløyd. Vesentlig forskjell på å ha de sammenlignet med guttene, der smella går i ett.
Jørund hadde gjort leksene på skolen, så heller ikke i dag var det behov for hjelp.

27.08.03
Tok buss ned til byen for å sjekke prisene på diverse utstyr. Ble svivende rundt i flere timer. Da jeg endelig så på klokka, var den fem over middagsavtalen jeg hadde med Midtgarden. Tok en overfyllt buss tilbake igjen og kom bare en halvtime for sent, men hva er vel det i dette landet?
På kvelden var jeg borte på Gemini (supermarkedet) og handlet. Kjøpte en del drikkeyoghurt. Tror det er godt for magen, og foreløpig har jeg ikke hatt noen problemer der. ”Fast og fint” kan en vel si.
Har gått veldig bra med astmaen også, men det kan bli spennende å se når vinteren kommer. Da er luftforurensningen rundt det dobbelte av nå rett etter reintiden.

28.08.03
I går ble våpenhvilen brutt, og i morges ble en skutt. Situasjonen er usikker, og en vet ikke om det vil bli en ny periode med bomber og lignende.
Ellers er det ikke så mye jeg vet om det som foregår. Så lenge man er i området rundt skolen, så merker man ikke så mye til det. En skal likevel ikke kjøre langt nedover, før en ser at antall militær og politifolk har tatt seg opp betraktelig.
Dagen min har vert helt grei. Hadde gym time, språk kurs og diverse småting på skolen. Etter jobb hjalp jeg Jørund med leksene.

29.08.03
Nå har jeg gjort min borgerplikt, vert på ambassaden og stemt. Litt tøft å stemme fra Nepal på ting i Strand, selv om jeg ikke kan endre på listene osv.
Det var også speakers corner i dag. Dvs. at noen har ett foredrag om noe, på rundt en halv time til en time. I dag var det Hindu festivalene for høsten som var tema.
Etter å ha nevnt fem store festivaler, hadde hun bare vert innom månedene august, september og oktober. I tillegg feires jo mindre ”festivaler” rundt om i landet, som ikke telles med blant disse.

30.08.03
Kjørte i lag med Ingunn, Jan Magne, Magnus og Synnøve, til Pashupati. For dere som har hørt om det, er det der Hinduer med høy kaste og kapital blir kremert.
Det er kvinnenes dag (festivaldag) og det var derfor flere tusen rødkledde damer der, som sang og danset. Sangen er ofte for å få ut frustrasjon over ektemannen og svigerfamilien. Samtidig faster de hele denne dagen, i ”bønn” om at mannen må få ett langt og godt liv.
Ingelin og meg var invitert til Harry (ene portvakten på skolen). Stua og soverom var i ett rom på størrelse med det jeg har her på gjestehuset. Er usikker på hvor mange som deler det, men han har i alle fall fire sønner i slutten av skolealder. I tillegg til soving og tv titing, antar jeg at rommet også blir brukt til lekselesning. Vi ble servert nepli te, cola og nudler.
På kvelden var vi hos familien Moi og spillte Settlers.

31.08.03
Gudstjeneste i Patankirken var det eneste som sto på programmet. Etterpå gikk vi og spiste på en pizza restaurant i nærheten.
Høydepunktet var kanskje på kvelden. Da gikk vi på kino og såg Bad Boys 2. Tok Auto Richaw ned og taxi tilbake. Nesten hjemme, var det masse militær i veien. Enten så hadde det nettopp skjedd noe rundt telehuset, eller så var det i påvente av at noe skal skje der. Mange mener det er maoist mål nummer en nå, da alle utenlands samtaler går via dette huset.

01.09.03
Hadde svømming med elevene, men isteden for å være i vann, valgte jeg å sitte på land og lese Viggo (tegneserie).
I kveld har vi hatt møte angående ett arrangement, der målet er å samle alle norske i Kathmandu, for å presentere ”Møteplassen” og skape relasjoner oss nordmenn imellom.

02.09.03
Var å spiste på Road House. Tror kanskje Jon lærte å ikke vippe sidelengs med stolen, etter en heftig tryn.
Det kom en danske til gjestehuset, som skal jobbe med et helse prosjekt i Baktapur. Tror bare det er ett rom ledig nå, og i morgen kommer det enda en. Det er likevel bare ei som er på min alder, så jeg gleder meg til Nepal teamet fra Gå ut senteret kommer. Ikke det at jeg kjeder meg nå heller, for det er alltids nok å gjøre. Eneste er at vi er litt begrenset pga. situasjonen i landet og alle jordskreda som blokkerer en del veier, for eksempel til Pokhara.

03.09.03
Det har ikke skjedd så mye skrive verdig i dag, men ett høydepunkt har det absolutt vert. Var hos familien Moi, sammen med familien Eikeland. Tro det eller ei, men vi ble servert ”komla”. Det var med kjøtt inni, så jeg skulle kanskje skrevet kompe, men samme det. Godt var det i alle fall!

04.09.03
Nå er det ikke min feil om dagboka blir kjedelig. Det er nemlig ikke så mye å gjøre på om dagen, og verre skal det visst bli. Fullt kaos nede i byen hørte jeg rykter om, og på radioen sa de at det ikke var lov å kjøre inn i byen. Borte på Jawalakhel hadde det også vert en stor politikontroll.
Målet med alle disse sperringene og politikontrollene, tror jeg er at maoistene må være mer forsiktige. Det er liten grunn til å tro det har så mye mer for seg, for hvordan ser man forskjell på en maoist og en annen nepaleser?
Det er også kommet en ny lov om at det ikke er lov å samle seg i grupper på over fem. Dagens tegneserie i avisen, var en far på tur med barna, som ble spurt hvorfor de holdt så lang avstand mellom seg.
05.09.03
På ungdomsklubben laget vi pizza og hadde diverse leker. Ikke noe spesielt som har skjedd i dag heller. Jeg har jobbet på datarommet med installering. Sliter fortsatt med å få til en god løsning på strømproblemet. UPS er ikke godt nok, når spenningen ofte ligger på 170-180 volt. Da blir aldri batteriene ladet og vips så er vi like langt.

06.09.03
Talleiv fyllte 18 i dag, og feiringen startet med felles frokost, 35 stk. i alt. Talleiv selv var ikke tilstede, pga. en volleyball kamp. Han er nemlig med på skolens volleyball lag.
Etterpå var Synnøve og meg nede i byen. Fikk kjøpt presang, og ei ny skjorte til det store selskapet på kvelden.
10 stk. var vi, da vi kjørte nedover mot restauranten. Et veldig fint og etter alt å dømme, dyrt sted.
Avrundet kvelden med en film hos Midtgarden. En strålende dag etter min bedømmelse. Også været har vert bra.

07.09.03
Sto opp litt seint, så jeg gikk i den internasjonale kirken isteden for der jeg pleier. Her satt de fleste, inkl. meg, på gulvet. Det var nattverd, som foregikk på den måten at brød ble sendt rundt først, og alle reiv av sin egen bit. Vinen ble servert i små glass som også ble delt ut der vi satt.
Kjørte meg helt ut på en innebandy kamp under kirkekaffen.
Ingelin og meg var i byen og kjøpte DVD spiller til skolen.

08.09.03
Dagen startet med nyheten om at tre bomber var gått i nærområdet. Utover økte tallet til syv i alt. Så vidt jeg vet, ble ingen skadet, og de materielle skadene var heller små.
På kvelden tok jeg baby taxi ut til flyplassen for å hente noen studenter som skal være her til november. De skal bo i leiligheten over Moi.

09.09.03
Hele dagen gikk med som guide, for de nyankomne. Synnøve og meg tok dem med til New Road og Tamel. Spiste pizza på Road House, og avsluttet runden med en tur på Gemini, så de vet hvor de kan handle matvarer.
På kvelden var det misjonærmøte hos Moi.

10.09.03
Vanlig dag på skolen. På kvelden var jeg hos studentene i leiligheten over Moi. Spillte risk, men ble ikke ferdige, da jeg måtte skunde meg hjem rett før elleve, for å ikke bryte portforbudet.
11.09.03
Heller ikke i dag har det skjedd noe særlig spennende. Har nettopp sett film med Ingelin, men det er da ikke noe nytt.
Tror det blir bedre til helgen, mer å finne på da, trass i portforbud osv.

12.09.03
Har kjøpt meg PC. Var nede i New Road, og satte sammen en tilfredsstillende pakke. Har ikke fått tid å gjøre så mye mer med den, pga. ungdomsklubben, så jeg bruker faktisk den gamle bærbare enda.
På ungdomsklubben spillte vi innebandy. Det var bare noen få tilstede dessverre, og det ser ut til å kunne bli ett problem med aldersforskjellen fra de minste til de største.

13.09.03
En gjeng reiste ut for å se på en festival, en liten time herifra. Jeg valgte å ikke bli med denne gangen. Har i grunnen fått nok av festivaler for en stund. Det er mer enn nok av dem, på tross av at denne bare blir feiret vert tolvte år.
Brukte en del av dagen foran skjermen, for å sette opp den nye maskinen min. Installerte bla. Internett telefon, så på kvelden ringte jeg hjem via denne.

14.09.03
Samlingsfest for alle skandinaver ble arrangert her på skolen. Målet var å skape relasjoner mellom de som er her. Det var og en mulighet til å informere om det som skal skje fremover, av både kristelig og ikke kristelig art. Tror vi var rundt sytti i alt.
Selv om det var en norsk forsamling, med unntak av en dansk familie, sto det dalbath på menyen. Muligens er den beste jeg har smakt til nå.

15.09.03
Reiste ned til byen etter skolen. Skulle kjøpe forskjellige pc artikkler. Trasslet først gatelangs alt for lenge for å finne en minibank som virket.
Spiste på en veldig tøff restaurant, der det trolig er mest Nepalesere som går. Betjeningen var veldig nysjerrige på hva jeg gjorde her i Nepal og spurte om alt mulig. Jeg måtte for all del ikke glemme han ene servitøren og var veldig velkommen igjen.
Da jeg vente hjemmover, var det blitt mørkt, og med mørket kommer militæret her i Kathmandu. Det var likevel bare å tute, for å slippe fort igjennom kontrollpostene.

16.09.03
Kom akkurat hjem fra en tur på Pathan. Reiste ut dit for å spise i fem tiden, og svingte inn porten til skolen på slaget da portforbudet trer i kraft (klokka ti).
Sosiologi studentene jeg var ute med, tok taxi hjem, mens jeg og en annen gikk gjennom de trange mørke gatene.
Utrolig stilig å se hvordan byen sovner inn allerede i ni ti tiden. Bare noen få biler og motorsykkler, forutenom noen barn som lekte. De var trolig ikke mer en syv åtte år gamle.
Da jeg rundlet hjørnet på telehuset, kunne jeg telle en skokk med gatehunder. Det er mange rundt forbi om dagen, men det kan virke som de samler seg om kvelden, for å gjøy og holde menneskene våkne.
De nærmeste var heldigvis for opptatte med å spise søppelet langs veien, til å følge etter meg, som de ofte gjør.

17.09.03
Nå håper vi det har godt i orden med at vi får penger til en PC fra Bergen Universitet, for nå er maskinen kjøpt før bjørnen er skutt.
På kvelden var jeg hos sosiologi studentene igjen. Jeg måtte gå midt i kortspillet, pga. portforbudet som stadig blir strammet inn.
I morgen begynner totalstreiken, så jeg håper alt som trengs er på plass. Har kjøpt en masse med yoghurt, frokostblanding og is, så jeg overlever i alle fall.

18.09.03
Må komme med litt sjokkerende nyheter: Vi såg film i kveld. Ikke mye å gjøre når det både er streik og tidlig portforbud. Det gikk rykter om at portforbudet var fra klokka syv i dag, men ingen kunne bekrefte eller avkrefte det. På nyhetene var det ni som var sagt. De som var her valgte å stole på nyhetene fremfor ryktene og tok sjansen på å gå hjem rett før ni.
Jeg brøt forbudet i alle tilfeller, for jeg var en tur borte hos Midtgarden, og ble sittende til nærmere elleve.
Talleiv og meg planlegger å reise til India i høstferien, så vi måtte finne en dag å gå på ambassaden og skaffe visum.

19.09.03
Kort skoledag, som alltid på fredagene. De andre skolene har fri, grunnet streiken, men her er det bare en som bor for langt borte til å komme.
Det var ungdomsklubb på kvelden, som det også er hver fredag. Marte og Hilde sto for opplegget, noe de virkelig mestret.
De hadde laget en konkurranse der to lag kjempet for ære og berømmelse. Oppgavene måtte vi rundt i nærområdet for å finne svar på. I ene huset vi skulle inn i, hadde port vaktene fått beskjed om å ikke åpne, slik at vi måtte klatre over muren. Et annet sted, måtte vi synge en sang og si et bibelvers for å slippe inn.
Nattestid ble jeg etter en del venting oppringt fra Norge i forbindelse med et møte. Må innrømme jeg duppet av et par ganger mens jeg ventet, så jeg skvatt til da det ringte. Er usikker på hvor mange som var tilstede, og kanskje enda mer på om noen fikk noe ut av de tåkete svarene mine. Uansett, så er det jo bare å sende e-post dersom noen har spørsmål, eller ikke fikk med seg hva jeg sa.

20.09.03
Det er lørdag, men jeg har hatt følelsen av søndag i hele dag. Kanskje fordi jeg har sittet inne så mye, og svært lite skjer. Fra i morgen av blir det nok bedre. Da er i hvert fall streiken over, så vi kan komme oss litt mer rundt. Har ikke vert lenger enn ned til studentenes leilighet siden onsdag kveld.
Det lynet en del i kveld og trolig var det derfor strømmen gikk. Jeg ble sittende ute på taket med stearinlys, sammen med ei tysk jente som bor her. Har ikke snakket noe særlig med henne før, så det var interessant å høre om hvorfor hun var her og om diverse ungdomsarbeid hun hadde drevet med i Tyskland.

21.09.03
Var på den Indiske ambassaden, sammen med Talleiv og faren hans, men den var stengt. Da vi kom tilbake, var sosiologi studentene på vei nedover til Tamel, så jeg hoppet av og slo følge med dem. Gikk å trasket rundt en stund, uten mål og mening. Greit å få gått litt etter å ha vert på samme området så lenge.
Det var en slags markering av å holde barn unna krig eller noe sånt. Dette gjorde de med å ringe i klokker rundt om i byen, og da klokkene ringte, skulle alle bilene tute. Jeg satt inne hos en barberer da det foregikk, så jeg fikk bare med meg støyen.

22.09.03
Etter svømminga, kjørte Jan Magne og meg ned i byen. Gikk først på den indiske ambassaden, men der var det stengt. Deretter kjørte vi mot New Road, men da det er enveiskjøring rundt et større område, tok vi snarveien gjennom Tamel. Det skulle vise seg å bli en forsinkende rute. Etter nærmere to timers kjøring, var vi fremme. Da hadde vi kjørt det meste av bakgater og omkjøringer grunnet veiarbeid, som er i området. Vel hjemme igjen, fant vi ut at på disse drøye to timene hadde vi tilbakelagt en strekning på rett over to mil. Ting går kjapt her i landet.

23.09.03
Stort sett bare skolearbeid i dag. Fikk i oppdrag å telle alle ting rundt på gjestehuset, for at revisor skulle ha et grunnlag for å reine ut hvilke verdier skolen sitter inne med.
Krishna, sjåføren på skolen, skaffet meg visum søknadspapirer. På kvelden var jeg borte hos Talleiv, for å fylle dem ut. Dessverre hadde ikke han passet klart, så det håper jeg å få i morgen, så vi kan få oss visum før vi drar. Jeg håper også på å få det nye Nepal visumet mitt før vi reiser, så jeg kommer inn i landet igjen, uten å måtte løse nytt turistvisum.

24.09.03
Tro det eller ei, men jeg kom inn på den indiske ambassaden! Men hva hjelper det? Jeg hadde med meg ferdig utfylte søknadspapirer, og ble etter noen minutter i feil kø, vinket bort til en luke. Her ble jeg pakket på et nytt skjema (pr. søker) som skulle fylles ut i dobbelt eksemplar. Dvs. at jeg måtte sitte å skrive på fire ark. Når så var gjort, prøvde jeg meg i luka igjen. Mannen såg knapt på papirene, før han rev dem i biter. Jeg måtte bruke sort penn, ikke blå. Dumme meg, hvordan kan de lese blå skrift?
Jeg var lite lysten på å fylle ut flere skjema og stille meg i nye køer, så jeg spurte hva som trengtes for å komme inn i landet for en uke. Da såg alt plutselig mye lysere ut. Da kunne de ordne visa samme dag til og med. Jaja, time will show, tenkte jeg.
Hvorfor har jeg ikke visum nå? Jo, du ser, for å få visum, må jeg ha konfirmerte flybilletter å vise til. Våre var ikke bestilt enda da.
Vel tilbake, etter uoppgjort ærend, snakket jeg med Samjhana om saken. Hun hadde fryktet det verste, etter en opplevelse der flyselskapet krevde at en hadde visum og ambassaden krevde billetter.
Igjen er man tilbake til spørsmålet om hva som kom først: Høna, egget eller bonden?

25.09.03
Dagen i dag, gikk for det meste med til kjøring. Sto opp i seks tiden, fant en taxi og kjørte til avgangsstedet for turistbussene. Busse skulle gå klokka syv, men faktisk forlot vi stedet ti på. Forhåpentligvis holdt de styr på om alle var kommet.
Etter utallige sjekkposter og andre forsinkende elementer, nådde vi Pokhara. Var så kake etter bussturen at det eneste vi orket, var å spise for deretter å legge oss.

26.09.03
Leide motorsykler og kjørte litt oppover fjellene, for å få den perfekte utsikt. Dessverre var det litt skyer som skjermet for fjellene, men det var spesielt nok å se på ris åkrene som dannet ett langt grønt lappeteppe nedover fjellsidene.
Jentene, Ingelin og Synnøve, hadde ikke kjørt motorsykkel før, så vi kom ikke så veldig langt i dag. Det sneglet seg av gårde med en snittfart lik null. Dette gav meg muligheten til å utforske noen små stikkveier mens jeg ventet.

27.09.03
Enda en dag på motorsykkelen. Jentene var ute i trøbåt på morgenen. Jeg benyttet tiden til å frese i fra meg litt, før en ny økt i lavgir.
Hadde en langt bedre sykkel også i dag og ingen kjørte totakter. Det var nemlig et problem i går, da jeg for det meste lå bakerst, at jeg ble røykforgiftet av totaktsoljen.
Kjørte veldig langt på en vei som visst nok fører til India. Hva det heter der aner jeg ikke, men utsikten ned de stupbratte fjellsidene langs veien som for øvrig sjeldent har autovern, var ubeskrivelig.

28.09.03
En ny dag på buss. Høydepunktet med denne dagen var at det var helt klart i Pokhara. Før vi dro, fikk vi ett fantastisk syn av morgensola som lyste opp de snøbelagte toppene på syv tusen meter.
Bussen tok ni timer, og på tross av at vi slapp lett gjennom sjekkpostene, måtte vi som andre stå i lange køer, da det ikke var plass til å kjøre forbi.

29.09.03
De som vil, kan gratulere meg. Etter to turer til den indiske ambassaden, sto jeg med visum i hånda. Ikke verst etter bare å ha vert der fem ganger i alt.
Ellers så skulle jeg gjerne ha lagt ut nytt bilde snart, men har lånt bort den bærbare pc-en min, så jeg får ikke lagt noe over fra kameraet. Har blant annet noen forhåpentligvis nydelige bilder fra Pokhara. Men den som venter på noe godt… Ha tålmodighet!

30.09.03
Etter skolen hadde vi en kort 4H samling. Min gruppe har filmredigering i oppgave. Vi filmet litt inne på skolen, for så å redigere det, bare for å ha prøvd utstyret. Etter hvert håper vi på å få laget en litt lengre film som hovedoppgave.
På kvelden var sosiologistudentene og meg på besøk hos Moi.

01.10.03
Ny måned! Nå har jeg vert her i to måneder alt. Har jeg lært noe nepali? Tja, kanskje litt, men skulle ønske jeg kunne mer. Så hvorfor går det så seint? Denne dagen er ett eksempel på det. Rundt klokka ett, kjørte Jan Magne, Jon og meg ned i sentrum for å ta ut penger og få unnagjort noen ærend. På samme dag tenkte tydelig halve Nepal det samme. Jeg har aldri sett så mange motorsykler på en plass i mitt liv. Ikke bare var det mye motorsykler, men det vrimlet av biler og folk. Da vi kom tilbake, var vi selvsagt forseine til nepalitimen vår. Er det ikke for det ene, så er det for det tredje eller fjerde. Timen på fredag mister jeg fordi jeg da har reist. I snitt har jeg nok bare en time i uken. Heldigvis har jeg en cd og minidisk å supplere med.

02.10.03
En forkjølelse jeg pådro meg i natt, har satt en klar demper på denne dagen. Har ikke gjort så mye mer enn å valse rundt på skolen. Var en liten tur på en pizza restaurant å spiste middag. Ellers har alt foregått innenfor murene ?


03.10.03
Pakket en liten sekk og var klar til avreise. Spilte innebandy sammen mens vi ventet på avreise. Siden det er festival nå er det ikke vakter her på dagtid, så vi kunne ikke kjøre før klokka to. Skulle egentlig vert på flyplassen da, men tviler på det har noe å si.
Sto i kø og ventet på at en storfamilie sjekket inn trolig flere hundre kilo bagasje. Kom til sist fram, for bare å motta ombordstigningskort. Vi brukte bare to minutter, da vi ikke hadde annet enn handbagasje.
For å slippe inn i India, måtte de selvsagt vite både gate og hotellnavn, hvor vi skulle bo. Heldigvis har jeg vert her før, så jeg visste hva vi kunne skrive. Lurer på hva en gjør om en bare kommer som backpakker og ikke kan navn på noe hotell.
Skaffet en forhåndsbetalt taxi, som tok oss til Sudder Street. Hele byen var ugjenkjennelig, grunnet festivalen som pågår. Det var lys i alle farger over alt.
Sjekket inn på Galaxy hotell, spiste på Blue Sky og tok en tidlig kveld.

04.10.03
Våket tidlig og sto opp før seks. Hadde ikke annet å gjøre enn å se på tv til klokka syv.
Etter en frokost tok vi turen til et kjøpesenter i nærheten. Her skaffet vi oss sjokoladepålegg. Av erfaring vet jeg at pålegget i Dumka kan bli noe kjedelig i lengden, selv om vi bare skal være der et par dager nå.
På kvelden hadde vi tenkt oss på kino, men lot det være da det bare var hindifilmer å oppdrive.
Gikk tilbake til kjøpesenteret, hvor det var en spillehall med blant annet basketball. Vant en vekkerklokke som kan bli nødvendig i morgen.

05.10.03
Klokka virket og allerede klokka fem var vi i full gang. Vekket personalet på hotellet for at de skulle låse oss ut, tok taxi til tog stasjonen, skaffet billetter og kort tid etter satt vi på toget klare til avgang. Frokosten i dag ble sjokoladekjeks og vann.
Fire timer på tog var ingenting sammenlignet med bussturen som fulgte. Riktignok var denne bare tre timer, men med sittestilling, luft og passasjertall tatt i betraktning, var det likevel mye verre.
Fra busstasjonen i Dumka, tok vi sykkelrichaw opp til ”Det Hvite Hus”, hvor vi skal tilbringe noen dager. Fikk rom nede, med eget bad. Med andre ord, litt høyere standard enn sist, selv om maten var den samme.
Møtte en del av singspiration teamet. De kom fra en ungdomsleir i Maharo. Tror det kom som en stor overraskelse på de fleste da jeg plutselig dukket opp svett og fæl, i halvsvime av søvnmangel.


06.10.03
Planla en motorsykkeltur med Vejay. Hadde litt problemer med å få tak i en ekstra sykkel, men fikk til slutt låne en i begrenset tidsrom. Dette i tillegg til regn og det at vi måtte registrere oss på politistasjonen, førte til utsettelse av turen.
På kvelden satt vi ute en god stund og snakket med Vejay og Nelly.

07.10.03
Skulle igjen på sykkeltur, men politiregistreringa som selvsagt ikke ble unnagjort i går, fordi politisjefen ikke var tilstede, tok halve dagen. Det regnet fremdeles, så resten av dagen spilte vi kort sammen med Ajay, Vejay og Nelly.
Fikk skaffet oss bussbilletter til Kolkata, så nå skal vi ta nattbuss istedenfor tog. De lokale var heller lite happy for dette, da de mener det er alt for farlig for oss.

08.10.03
Avreisedagen var vi fortsatt ikke registrert. Brukte også en del av denne dagen på å vente nede på politistasjonen.
Vejay kjenner han som skal kjøre bussen i kveld, og klarte dermed å skaffe oss de to beste setene og gratis plass til seg selv. Tror det var beroligende for Nelly at han blir med oss til Kolkata. Selv bussjåføren var redd for at folk skulle se at vi skulle ta den bussen, så istedenfor å komme til stasjonen, skulle vi møte et stykke utenfor ved avtalt tidspunkt.
Kvart på ni, sto bussen på avtalt sted og ventet på oss. Vi gikk om bord og fikk de beste setene som avtalt. Turen tok ca. ni og en halv time. Oppgitt tid var mellom seks og tretten, så de holdt seg godt innenfor (skal godt gjøres å bomme).

09.10.03
Litt over seks var vi fremme i Kolkata. Som nevnt, var de i Dumka bekymret for det at vi skulle ta buss, men jeg var glad vi hadde gjort det. På Blue Sky leste jeg nemlig en avis med bilde av Howrah tog stasjon helt oversvømmet. Hadde vi tatt tog, hadde vi blitt stående utenfor byen, om det i det hele hadde gått noe tog.

10.10.03
Hadde litt begrensa skifte med meg, så i dag måtte jeg vaske klær. Kjøpte meg fem meter tau som jeg knyttet mellom døra og et klesskap. Blanda alt i ei bøtte med varmt vann og vaskepulver og gnikka i vei.
Ellers har jeg fått barbert meg i dag. Det var herlig! Har ikke gjort det siden vi forlot Nepal.


11.10.03
Har vært på shopping. Etter ett par timers trasking, fant jeg noen lysdioder og et rånelys til bil. Talleiv var på hotellet i mens. Tror han ble lei av å traske den første dagen.
På kvelden var vi ute og spiste igjen. Siden dette var siste måltid måtte vi jo være uheldige med bestillingen og fikk en rett som smakte nesten ingenting. For å veie opp for skuffelsen kjøpte vi is etterpå. Den var vert hver en rupee.

12.10.03
Med to luftpistoler i bagasjen ventet vi spent mens den ble gjennomlyst. Merkelig nok ble vi ikke stoppa, i motsetning til han som kom like bak.
Hadde glemt at vi reiste businessklasse, så vi sto først i den vanlige køen for innsjekking, for så å bli guidet over i den andre, som i grunnen ikke var noen kø. Fikk utlevert et kort som vi kunne levere på en liten restaurant inne på flyplassen, for å bli servert kaffe og snacks. Også her spilte vi kort en god stund, før vi ruslet opp til avgangshallen.
En liten halvtime etter, satt vi i kongesetene på vei mot Nepal.
Gikk meget fort igjennom alt, siden vi allerede hadde visum. Måtte til gjengjeld stå lenger å vente på bagasjen.
Solveig sto klar for å hente oss da vi kom ut. Kan avslutte og oppsummere med sitat fra en standard norsk tentamen: ”Alle var enige om at de hadde hatt en fin tur”.

13.10.03
Har sovet relativt dårlig i natt, da det har vert svin kaldt. Hører med å fortelle at det var først da jeg sto opp at jeg merket at vinduene sto oppe. Var bombesikker på at jeg lukket dem før jeg reiste og rommet har vert låst.
Det bor en del ungdommer på gjestehuset nå, så før det ble mørkt spilte vi volleyball. Allerede i seks tiden var det så vanskelig å se ballen at vi måtte gi oss. Da var det ikke å annet å gjøre enn å mate DVD spilleren.

14.10.03
Da jeg kom til Nepal, hadde jeg med meg over 20 Kg barneklær fra villige givere i Norge. I dag var jeg på Patan sykehus, hvor jeg fikk gitt bort en del av disse klærne til en ett år gammel foreldreløs jente. Håper å få mer informasjon om dette barnet siden. Vil da videreformidle dette til dere.

15.10.03
Mye av dagen har gått med til filmredigering og elektronikk. Har puslet sammen noe av de greiene jeg kjøpte i Kolkata.
Elles er jeg som regel litt forkjølet om morningen, men det kommer seg utover dagen. Trolig er dette fordi vinteren har begynt. Må få meg dyne snart. Bruker bare et teppe inni lakenposen nå.
16.10.03
Hjalp Kristin med ett forslag til en plakat om ”Dreieskiva”. Planen er å trykke opp 500 stk. og bruke for å få Nepal mer frem i lyset.
Var også en tur i byen, men gjorde ikke noe spesielt. Kjøpte kamerakassett til bruk på 4H, men deltakerne velger stadig å utsette filmingen, så jeg vet ikke hva det vil bli av det til slutt. Håper på å få til noe i alle fall.

17.10.03
På speakers corner var det en som snakket om ”Globale endringer og lokale effekter i Manang-dalen”. Veldig interessant å høre hvordan denne folkegruppa har bygget seg opp økonomisk til å bli svært velstående i ett ellers så fattig land.
Det var også ungdomsklubb og i kveld var det bowling som sto på programmet. Tydeligvis ikke min dag akkurat, men Jan Magne derimot, var godt i gang.

18.10.03
For det meste bare vert på gjestehuset. Det kom to studenter og i lag med dem og de tre lærerstudentene som er her fra før, var jeg ute og spiste.

19.10.03
De to som kom i går var bare begynnelsen. I dag kom det fire til, fra samme skole. Dvs. at det er ganske fullt på gjestehuset nå. Har ikke full oversikt over hvor mange, men det er studenter over alt.
Var i den internasjonale kirken sammen med Synnøve. Hovedgrunnen til å gå dit fremfor Patan er vel avstanden. Trives egentlig best i den andre.

20.10.03
Harald og meg var på en rundtur med studentene, for å vise dem litt av Kathmandu. Først var vi på likbrenningsplassen. Trass i at det var nokså lite folk der i dag, merket vi en klar forskjell mellom der og Buddhiststupaen vi var på etterpå. Tror Buddhistene er mye fredeligere enn Hinduistene. Det er vel også en selvfølge at ett bønnested er roligere enn ett stort kremeringssted.

21.10.03
Jan Magne og meg var på flyplassen og hentet STK teamet. Endelig er det kommet, om de virket noe skutt. Det er da forståelig også, etter en så lang flytur. Var vel ganske trøtt selv også antar jeg, men husker ikke så mye av det nå.
Spiste kvelds i lag med de nyankomne hos Moi, men tok en tidlig kveld da de fleste bare ville legge seg. Anne Synnøve blei med meg tilbake til gjestehuset, så vi snakket litt mer.

22.10.03
Meget bra dag må jeg si, og det på tross av en lengre klesshoppingtur med syv jenter. Avsluttet turen med Tandori Pizza på Road House.
I syv tiden var det åpen mikrofon her på huset. En god gjeng var samlet og flere bidro med sang og musikk. Elevene ved skolen hadde laget en kafé, hvor de solgte boller, vafler, kaker og brus. Veldig bra og vellykket opplegg.
Viss noen lurer, så sto jeg for fargede lyspærer og blinkende dioder for anledningen.

23.10.03
Det har blitt mye dalbath denne uken. Spiste middag hos STK, som allerede var i gang med nepali maten.
På kvelden var vi hos Moi. Tenkte over mens jeg satt der, hvor godt de som familie passer i misjonær rollen. Stadig lar de nye ta del i hjemmet og det er virkelig ett sted hvor en føler seg hjemme.

24.10.03
For ungdomsklubben sto det LAN Party på programmet (spillenettverk). Fire kom med egen maskin i tillegg til at jeg har en og skolen har tre som vi brukte. Trass i at folk satt foran skjermen, men med streng beskjed om å ikke spille, fungerte andaktsdelen langt bedre enn forventet. Flere stilte spørsmål og sa ting i tillegg til det som ble lest i innledningen. Dette gav meg nytt mot og troen på at vi kan få ungdomsklubben til å være mer enn bare ett sosialt oppholdsted.

25.10.03
Var på Patan utpå kvelden for å se på alle lysa folk der har hengt opp. En folkegruppe feirer nyttår i dag. Noen unger sprang rundt med kinaputter, andre satte ut stearinlys i gata og i vinduskarmene. Utfor hvert hus var det laget en liten runding med forskjellige mønster i ulike farger og en strek fra rundingen inn i huset. På denne dagen skal pengeskap og lignende være oppe slik at guden som har med det å gjøre skal kunne velsigne pengene.

26.10.03
Nå er vi i gang med Alpha kurset. Ikke alle hadde anledning å komme i dag, men vi var en fjorten stykk totalt. På ungdomsgruppa var det STK elevene. Forhåpentligvis vil flere bli med etter hvert.
Trass i at det var en relativt liten gruppe, vil jeg si vi hadde en fin samling.

27.10.03
Pga. astma og forkjølelse har ikke denne dagen vert særlig innholdsrik. Var en tur hos STKerne, men når mesteparten av tiden går med til å tørke snørr, er det vanskelig å ha det gøy. Prøvde å ta en tidlig kveld, men fikk ikke sove. Rundt tre på natta sto jeg opp og lagde te. Heller ikke det hjalp, så jeg har ligget våken nesten hele natten.


28.10.03
Heller ikke dagen i dag har vert særlig givende. Var med Talleiv og bygget en PC, etter en tur i New Road for å skaffe deler. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort, for astmaen ble ikke akkurat bedre av å være i byen.

29.10.03
Natten har vert helt grusom. Fikk nesten ikke sovet noe og har ligget med en følelse av å bli kvalt hele tiden. På morgenen kontaktet vi Erik Bøhler, som skaffet meg en ny spray. Må prøve å få ut ett inhaleringsapparat så fort som mulig, selv om jeg tror jeg skal klare meg for denne gang.
På kvelden var STK teamet, Anne Synnøve og meg på besøk hos Harald og Hellen, for å få en innføring i nepalsk kultur. Ble servert Thailandsk mat og det var andre gang på samme dag at jeg spise en god del kokte grønnsaker og faktisk likte det.

30.10.03
Er fortsatt plaget med astmaen, så heller ikke denne dagen har vert noe særlig, selv om det går langt bedre nå. På kvelden var jeg god nok til å bli med noen studenter ut og spise. Mens vi var der, spurte han ene om han kunne be for meg når vi kom tilbake. Det syntes jeg selvsagt var kjempegreit. Vi satte oss ut i hagen og jeg fikk forbønn med håndspåleggelse. Etterpå snakket vi om hva bibelen sier om helbredelse og hvorfor det ikke skjer hver gang.
Følte ikke noe akkurat der og da, men tror fortsatt jeg skal bli helbredet en gang, uten at det kommer igjen.

31.10.03
Endelig får jeg gjort opp en del for alt språkundervisningen jeg har mistet. Har hengt meg på undervisningen til STKerne nå, og merker allerede at det går langt bedre. Har begynt å forme setninger på nepali når jeg går og tenker. Merker også at en del av det jeg lærte i begynnelsen kommer tilbake og sitter bedre nå som jeg får det repetert.

01.11.03
Hadde en bomtur til byen. Ellers så strir jeg fortsatt med astmaen og til dels forkjølelse. På kvelden var Anne Synnøve, STKerne og meg på besøk hos Moi. Etter en middag og lett drøs, spilte vi musikkfantasi.

02.11.03
Fikk gjort det jeg skulle i byen. Såg også på muligheten for å levere inn digitale bilder til fremkalling, og Line leverte 100 stk. Tror jeg kommer til å benytte meg av denne muligheten etter hvert, men bør kanskje få kjøpt ett skikkelig kamera først. Skulle i grunnen ha kjøpt meg noe klær også, da jeg bare har to langarma gensere med meg og det stadig blir kaldere.
Som en løsning på kuldeproblemet om natta, låg jeg på ett annet rom i natt. Det var såpass mye bedre at jeg tror jeg skal skifte permanent så fort det blir mulig.

03.11.03
Etter en relativt lang nepali undervisning, spiste vi kjøttkaker hos STKerne. Jorunn og meg snakket om hva vi skal sende hjem til bruk på møte på Jørpeland den 29.11, men kom fram til at vi bør vente til hun har begynt å jobbe.
Har ikke så mye mer å skrive for tiden, men vil takke alle dere som skriver i gjesteboka mi. Kjekt å høre at dere er med å ber for meg og arbeidet her.

04.11.03
På søndag glemte jeg å skrive om bønnesvaret at Talleiv og Tor ble med på Alpha kurset. Vi hadde for øvrig en meget bra kveld. Jan Magne underviste, ”P”en var Pizza og etterpå gikk ungdomsgruppa til GUS leiligheten. Dvs. ikke alle da, noen kjørte også, på nepalesisk vis. Vi satt tre stykk på en relativt liten sykkel som tydelig bar preg av å være noe baktung ned den humpete veien.
Dagen i dag har gått med til å redigere film for sosionom studentene. De reiser i overmorgen og kjemper mot klokka for å bli ferdige i tide.

05.11.03
Det går stadig bedre med astmaen. Var nede i byen i dag, uten å kjenne noe særlig til den annet enn litt hosting.
Har nevnt problemene med kulden her, men i dag fikk jeg kjøpt meg to nye gensere helt på egenhånd. Nåvel, jeg hadde jo med assistanse til å plukke ut noe som passet, men jeg var i alle fall tilstede i butikken. Selvfølgelig var det også jeg som tok meg av prutingen.
Sitter med den ene genseren på meg nå og er varm og god, eller i alle fall varm.

06.11.03
Nå har vi flyttet datarommet tilbake fra kunst og håndverksrommet, da det ikke lenger er like stort behov for ett ekstra gjesterom. Vil bare med det samme bekrefte at frem og tilbake virkelig er like langt, minst!
I kveldinga, satt Anne Synnøve og meg barnevakt på Nils for Harald og Hellen. Meget grei unge å ha med å gjøre, det skal han ha.

07.11.03
På speakers corner, hadde snakket Carol om forskjellene på læring i orale og litterære samfunn. Det at hun er gift med en nepaleser, gjør at hun har stor kjennskap til begge typene, og kunne legge frem meget interessante egenerfarte eksempler. Hun var også flink til å ikke ta side eller favorittisere det ene eller det andre, men la viste til fordeler og ulemper med dem begge.


08.11.03
Kom akkurat hjem fra Tibet. Har vert på en dagstur sammen med tolv andre, der vi kjørte skolebilen til Tibet grensa. Var vanskelig å slippe inn uten visum, men fikk i hvert fall tråkka over streken med begge beina og tatt bilder. De trua med å ta kamera da så skjedde, men vi lot dem ikke hindre oss.
Kan fortelle at det var en spennende tur på mange måter. Det begynte da vi skulle over et stykke vei som manglet. Da mistet vi reservehjulet for første gang. Etter en kort pause for å skru det på plass igjen kunne vi fortsette. Neste som skjedde var nok det verste. Kombinasjonen av flere humper i asfalten, dårlige dempere og sving, gjorde sitt til at bilen ikke er helt den samme nå som da vi startet. Traff en murblokk (nepalsk autovern) som ommøblerte venstre front og deler av baken. Døra ble stående på gløtt, selv om den var låst.
Heldigvis var hjulstillingen uberørt av sammentreffet, så med kosmetiske skader og et oppjustert ventilasjonsanlegg kunne vi fortsette.
Neste hindring var et større sørpehull, med ubeskyttet stup på ene siden. Etter en avstemning og å ha observert andre som sladdet seg igjennom i motsatt retning, bestemte vi oss for å prøve.
Innledningen røper hva som fulgte herpå. Tibet grensa er nådd, og alle er enige om at vi har hatt en fin tur.

09.11.03
Startet dagen med en tur til barberer, etterfulgt av en Gudstjeneste i Patan kirke. Var en tur i byen med Anne Synnøve. Endelig fikk jeg kjøpt presang til Jon og gjort en del andre ærend som helst ikke bør la seg vente.
Miriam (student fra HIA) og meg, var ute og spiste kvelds. Desserten fikk vi i GUS leiligheten, der STKerne serverte oss kaffe og is.

10.11.03
Rolig dag, med relativt lite utfordringer. En utfordring var det jo likevel å prøve å få lys i lysrøra på klasserommet. Kan vel si at saken fortsatt er under utbedring.

11.11.03
Felles 4-H møte for å planlegge 4-H festen. Videogruppa skal til da ha klart noen filmer, noe de jobbet iherdig med i går kveld. Selv holder jeg på med en filmfremvisning av Nepal.
Etter møtet, dro Talleiv og meg på motorsykkel ned til STK leiligheten. Det er mye terningspill det går i der nede, og denne kvelden var intet unntak.

12.11.03
To HIA studenter skal reise i morgen, så jeg var med dem på siste byturen. Trass i at en av dem hadde sendt hjem 19,5 kg med cargo tidligere på dagen, var det stadig mer å kjøpe. Heldigvis for hennes del, bare lette ting nå.
13.11.03
I morgen er det Anne Synnøve som reiser, så da ble det avskjedsfest i kveld. Spiste på en pizza restaurant i Thamel. GUS betalte for det hele, så om noen av dere der leser dette; Tusen takk for maten!
Etterpå dro vi tilbake til leiligheten, hvor vi satt og snakket utover kvelden / natta. Kom hjem ganske seint, men sto likevel opp for snart en time siden, og klokka er ikke slått ni enda.

14.11.03
Hele dagen har jeg hatt søndagsfølelse. Kanskje er det fordi Anne Synnøve reiste. I tillegg satt vi en del i ro i GUS leiligheten og hørte på deppe musikk.
Heldigvis tok det seg opp på kvelden. På ungdomsklubben skulle vi gå igjennom hvordan vi vil ha klubben fremover og hvem som skal gjøre hva. Igjen skimter jeg ett håp om at vi skal få til noe som alle kan være fornøyde med.

15.11.03
En sjømannsprest er kommet til Nepal. Trolig mer for prestedelen i tittelen enn sjømann. Han og kona, GUS studentene, familien Moi, med bestemor, og meg, kjørte til Haatiban. I dag var utsikten over Kathmandu dalen ikke så god som sist, derimot så vi fjella.
Resten av dagen var jeg opprekker i en hekleforening.

16.11.03
Også denne søndagen var jeg i Patan kirke. Kan vel ikke si at talen var like bra som sist, men til gjengjeld var lovsangen bedre.
Endelig har vi kommet i gang med filmredigering på 4-H. Det er veldig lite tid igjen nå, før oppgavene skal være ferdige.
Klokka fem var det Gudstjeneste her på skolen, ved sjømannspresten. Jon og Marte er konfirmanter og leste derfor teksten. I tillegg spilte Jon fiolin sammen med Silje. Ingrid spilte piano.
Ungdommene, foruten om STK som hadde teamsamling, gikk ut og spiste pizza. Kjekt å kunne gjøre litt av den slags sosiale tiltak også utenom fredagene med ungdomsklubben.

17.11.03
Feiret fødselsdagen min i dag, selv om det er i morgen. Grunnen er at ikke alle kan i morgen. Men nå vet du i alle fall at jeg har bursdag nå, og siden det er litt vanskelig å få sendt gave og sånn, er det en glimrende anledning til å sette inn en ekstra slant på Nepal kontoen min. En fin måte å gi kollekt på. To fluer i en musefelle. Det er bare å trykke på knappen ”giver” for å se hvordan det gjøres. Skriv gjerne en liten hilsen i ”Melding/KID feltet”.
Tilbake til saken. Vi var på samme pizza restaurant som i går (god fantasi). Jorunn hadde laget en deilig sjokoladekake som vi fortærte i leiligheten etterpå.
18.11.03
Nokså vanlig dag på skolen egentlig, med daalbath til lunsj. Unntaket var kake i hagen etterpå. Fikk mange ulike forslag da elevene skulle tippe hvor gammel jeg ble. En tippet på 20, en annen 27, en tredje 30 og til slutt en på 40. Håper og tror det sier mer om elevene enn om meg.
Var på middag hos Moi og ble servert fiskegrateng. Sjelden har fisk smakt så godt i min munn.
Silje, Talleiv og meg var ute og bowlet på kvelden. Betalte for en time, men det spillet ble kuttet etter ca. 50 min, trolig fordi de snart skulle stenge.
Etter en lang diskusjon, klarte vi likevel å prute oss til en gratis omgang billiard. Grunnet lengden på diskusjonen, var det nå godt over stengetid og det var tydelig de var klare for å få oss ut. Stadig var de borte og spurte om vi snart var ferdige, og lyset var allerede slokket. På tross av dette ønsket de oss velkommen igjen i det vi gikk.

19.11.03
Egentlig ikke noe spesielt med denne dagen. Har bare jobbet innpå skoleområdet. Talleiv og meg planla ungdomsklubben til fredag, så det blir action. Skal ha bibelsmugling med mange utfordringer under veis.

20.11.03
Jobbet på Folk Nepal sammen med Harald, for å sette opp en juleutstilling. Det mest spesielle her, var kanskje maten. De kalte også dette for daalbath, men det smakte akkurat som maten vi fikk i Ukraina i sin tid.
Kjøpte også digitalkamera til far, som jeg skal ha til han kommer. Dvs. at det kanskje kan bli litt flere og bedre bilder her fremmover.
Tok ut en litt for stor bunke med sedler i minibanken, så en del hang seg opp i luka. Klarte heldigvis å få lirket dem ut.
Litt over fire var jeg på flyplassen for å hente Solveig Tveitereid. Hun skal være her ett par uker og se på driften av gjestehuset, for å kunne anbefale det hjemme i Norge. Hun jobber i Acta, Normisjon.

21.11.03
Har for det meste jobbet med program til ungdomsklubben, med unntak av en tur til GUS leiligheten for å øve på ett dramastykke vi skal ha i morgen.
Opplegget ble sånn noenlunde vellykket på klubben. Tok litt kortere tid enn planlagt, men hindra fungerte.
Solveig hadde andakten.

22.11.03
Reiste på misjonskonferanse til Godavari hotell. Her skal vi i løpet av helgen prøve å finne ut hva vi gjør og hvordan vi vil gjøre det i fremtiden om vi velger å fortsette med det. I tillegg får vi litt innputt i form av åndelig fellesskap med sang og bønn.
Sett bort fra at man må gå vanvittig med trapper for å bevege seg mellom de ulike lokalene, så er dette en genial plass å være. Vanvittig fint!

23.11.03
Startet dagen med ett ekte karbad. Tok en enkel frokost, for så å delta på strategiplanlegging. Snakket blant annet om muligheten for korttids praksisplasser knyttet til ungdomsarbeidet i Acta, for de som vil ut for noen måneder, uten å gå ett helt år på bibelskole som på Gå Ut Senteret.
Tror gjestehusdriften her, vil være en viktig resurs for å tenne misjonsengasjement hjemme. Det å kunne komme til og oppleve ett land og arbeidet som drives der positivt, som de aller fleste gjør med Nepal, tror jeg vil kunne avkrefte de forhåndsinntatte meningene alt for mange nordmenn har om misjon. Jeg tror til og med dette i neste rekke kan føre til nye langtidsarbeidere.

24.11.03
Prøver å få laget noe til ett møte på Jørpeland i slutten av denne måneden. Hadde tenkt å sende en film med mor til Ingunn, da hun reiste, men pga. misjonærkonferansen ble jeg ikke ferdig i tide. Nå er planen å snekre sammen noen bilder med tekst til.

25.11.03
Solveig og Guro trengte en guide på severdighetene i Kathmandu. Vi tok taxi til likbrenningsplassen, hvor jeg etter beste evne forklarte hva og hvordan ting gikk for seg. Etterpå tok vi turen videre til verdens største Buddhiststupa. Sulten tvang oss til å forlate stedet etter ikke alt for lang tid, men de fikk i hvert fall gått en runde og hørt ”om mani padme hung” (Buddhistisk mantra) opptil flere ganger.
Spiste på en kafé i New Road, hvor vi også handlet litt.
På kvelden var vi på besøk hos Moi. Gikk opp i GUS leiligheten for å snakke med Jorunn og møtte ganske overraskende Hilde fra fjorårets team der og to venninner av henne. Jeg visst hun skulle komme rundt denne tiden, men hadde jo glemt at det var i dag. En ting jeg synes var meget snilt og tøft gjort av henne, var at hun hadde med en toliter Hennig Olsen sørlands is med sjokoladebiter.
Den var riktignok godt smeltet, men smaken var nesten den samme. Ikke noe sjokk at de hadde hatt litt problemer med å holde den kald nok hele veien, men de hadde likevel ikke gitt opp.

26.11.03
Deltok i sløyd timene, der elevene jobber med å lage båter. Har alltid hatt sans for trearbeid og merker jeg ”klør i fingrene” etter å delta. Særlig utholings delen til de som lager kano.
27.11.03
Har i grunnen skjedd veldig lite spennende i dag. Som jeg har hver torsdag, hadde jeg også i dag tastatur trening med femte klassingene. De begynner å få taket på det nå og forstå hvordan fingrene skal ligge, så det er litt gøy å se fremskritt.
På kvelden var Hilde, venninnene hennes og meg ute og spiste pizza. De drar snart til Pokhara og lurte på om jeg ville være med, men jeg må nok stå over også dette tilbudet. Har fått tre denne uken; Solveig og Guri, Hilde og venninnene og Ingunn og Siri. Setter pris på at de spør i alle fall, om jeg ikke har anledning til å være med.

28.11.03
4H festen gikk ganske greit for seg. Passelig fremmøte og nokså greit program. Muligens ble det litt for lenge for noen, men det skjedde i hvert fall noe stort sett hele tiden.
Nå er jeg akkurat kommet hjem fra GUS leiligheten. Ute braker det som om det var krig på gang. Noe smeller og jeg vet ikke hva det er. Forhåpentligvis er det bare noen som feirer noe. Tidligere i dag var det bryllup, så det har gått ett helt korps forbi skolen opptil flere ganger, med hele følge på slep. Det høres likevel ut som om dette er lenger borte og jeg velger derfor å tro at det ikke er noen sammenheng. Men Nepalesere har jo alltid noe å feire, så det kan være hva som helst.

29.11.03
Til de grader har jeg overgått meg selv og blitt sportslig. Ble med tre andre og syklet til Nagarkot. Det er en fjelltopp med veldig god utsikt til de virkelige fjellene. Tror den ligger på ca. 2100 moh. Dvs. en stigning på 800 meter fra Kathmandu. Veldig fin tur og utrolig mye å se langs veien, som en får brukt mer tid på når en sykler enn når en kjører bil. ”Dessverre” brøt ene sykkelen sammen rett før den verste stigningen (en bakke på over en mil). Som den gentleman jeg er, tilbød jeg meg å bli med henne det gjaldt på bussen, istedenfor å sykle, så hun skulle slippe å vente alene. Vi satt på taket i lag med syklene våre. Første utfordringene var å holde seg fast. Etter hvert ble det avansert med å dukke for greiner. Ble etter en stund en smule kald i baken og merket da at jeg satt på en sekk med frossen kylling. Da var utfordringene fremdeles de samme, men uten å være forlenge i sekken i tillegg.
På toppen var det ganske fy veldig kaldt. Heldigvis fyrte de i litt utpå kvisten. Hyttene vi skulle bo i var likevel fortsatt like kalde.

30.11.03
Turen ned var vert hele turen i sin helhet alene. Det å bare kunne renne nedover i god fart i lange tider var herlig. Husker en gang i tiårsalderen, at jeg gikk opp Tjøstheimslia med det som mål, å få renne ned igjen. Det er vel rundt to km antar jeg. Dette er som jeg skreiv i går, snakk om fem ganger så langt. Passe varmt var det også.
Gleder tar slutt og før vi kom til Baktapur, måtte vi igjen begynne å trø. Den ene sykkelen var fortsatt temmelig defekt, så jeg tilbød meg å ta den hjem og la hun sykle den jeg hadde. Med en kjetting som glapp opptil flere ganger per rundt, ble jeg tvunget til å ta i bruk alternative løsninger. Heldigvis går ikke trafikken alt for fort her i landet, så jeg benyttet hver anledning hvor jeg kunne henge meg på lastebiler og traktorer.

01.12.03
Var på shopping med Solveig og Guro. Satt tre stk. i en tempo (baby taxi / auto richaw) ned til New Road. Når vi var ferdige der, tok vi sykkel richaw, fortsatt tre stk., til Thamel. De spanderte en god indisk middag på en koselig restaurant med peis og det hele. Så ble jeg mett i dag igjen ;-)

02.12.03
Misjonærmøte sammen med Solveig Tveitereid, som også hadde åpning med andakt. Det ser ut som vi skal få til ett opplegg sammen med Acta, på det å kunne sende ungdommer til Nepal for korttidstjeneste. Synes hele opplegget virker veldig spennende ut og kanskje må jeg undersøke muligheten for å bli toåring. Men ett skritt om gangen, så får vi se hvor det bærer. Det viktigste er å la Gud få lede.
Etter misjonærmøtet, dro STKerne, Talleiv og meg sammen med Solveig og Guro til Thamel for ”The last supper”. De reiser i morgen. Også i dag spiste vi Indisk. Vel hjemme igjen så vi filmen ”Enemy at the Gates”.

03.12.03
Advent er her for fullt og hver kveld ses det ”Jul i blåfjell” på skolen. Utenfor lyser ”julegrana”, men ingen slår Midtgarden, som allerede har pyntet treet inne. De skal til Norge i jula, så de kjører på nå mens de er her. Pepperkakehus hadde de også. Jeg var på middag der i dag og fikk pepperkaker til dessert.
Som jeg skreiv i går, skulle Solveig og Guro reise i dag. Begge måtte sitte på ene kofferten for å få klemt den igjen. Hvor mye overvekt det var snakk om vet jeg ikke, men trolig en god del. Begge hadde også to håndbagasjer hver, noe som heller ikke er tillatt. Det virker på de fleste som de blir positivt overrasket over hvor mye bra det faktisk går an å få tak i her i landet og at de slettes ikke har tenkt på det når de pakket kofferten hjemme.

04.12.03
Det blei litt tomt når Solveig og Guro reiste. De andre jeg har vert med her på huset er i Pokara, så da merkes det ekstra godt. Det ble derfor en nokså rolig kveld der lite skjedde.
På skolen hadde jeg rapportskriving med femte klassingene.
05.12.03
Nå skal det endelig bli litt varme i leiren. Jan Magne og meg kjørte ned til byen, hvor vi møtte Harald, for å kjøpe gass ovner. Er glad det er den løsningen som er valgt, for de gamle parafinovnene lager så my avgasser at jeg får problemer med astmaen (var det som skjedde når jeg var her i fjor).
Ungdomsklubben var avlyst grunnet underbemanning. Alle som går på den amerikanske skolen skulle ha ett opplegg der og det er flesteparten.

06.12.03
Fridag, men ingenting å gjøre på siden de fleste er borte. Ble derfor en del tid foran PC skjermen, med nettverks spill.

07.12.03
Startet dagen med Gudstjeneste i Patan kirke. Siden det er første søndag i denne måneden, var det nattverd. Det foregår på den måten at de kommer rundt med brød og vin til alle først og så spiser man det samtidig.
Jeg hadde helt glemt at det var Alphakurs i dag. Heldigvis kom Line opp like før det begynte og gav beskjed. Tema var ”Hvorfor og hvordan skal jeg lese bibelen?”. Jan Magne underviste på felles delen, etterpå gikk vi som er i ungdomsgruppa ned til GUS leiligheten hvor vi hadde gruppe samtale om temaet.

08.12.03
På fredag glemte jeg å skrive noe om Speakers Corner. Det var Magnus (professor fra Universitetet i Bergen) som fortalte fra forskningen han driver rundt i Nepal. I hovedtrekk går det ut på å finne sammenheng mellom arbeid og lønn ut fra sted og folkegrupper.
Når jeg for det meste befinner meg i Kathmandu, så ser jeg lite av hvordan situasjonen er i landet. For det meste ser det ut til at folk har det bra og tjener så de klarer seg. Det Magnus kunne fremlegge, viste at det slettes ikke er slik over hele landet. Flere steder går folk på nærmest slave kontrakter og tjener helt ned i femten rupee per dag. De områdene der snittet lå høyest, var laveste lønn mellom 30 og 50 rupee per dag og omregnet til tre til fem norske kroner, vil jeg si at også dette er i minste laget. I avtalen ligger goder som mat på arbeid og bruk av jordeiers vannpumpe, men hva får en for halvannen krone?
En annen ting er lån, med renter oppi 60%. Den delen jobbes det heldigvis med, etter en suksessfull modell brukt i Bangladesh, spesielt rettet mot kvinner. Vet for lite om det til å si noe mer om saken, men har hørt at også Normisjon er med på slikt arbeid.

09.12.03
Det mest spennende i dag var kanskje legevisitten min. En halvtime før stabsmøtet begynte, ville jeg ordne legesjekken i forbindelse med å ta førerkort. Hadde ingen avtale noen plass, men gikk og spurte meg fram til jeg fant ett sted de kunne fylle ut og skrive under. Når de kom til punktet om blodtype vurderte jeg å bare si noe, for å slippe noe stress med det. Jeg stoppet meg selv i å gjøre det, i frykt for å si noe som ikke eksisterer, da jeg ikke har særlig peiling på blod. De ville da ta blodprøve, men før så kunne skje skulle de ha betaling. Hadde fått med meg at de allerede hadde snakket seg i mellom om pris på nepali og tok det som ett tegn på overpris. Han skulle ha 550 Rs. for hele greia, men da min pris lå langt under det, ble vi enige om 400. Tenkte i ettertid at jeg kanskje ikke burde prute før de skulle stikke meg, men tror det gikk greit. Han fikk dratt ut noen dråper og dryppet dem på en glassplate, hvorpå han blandet inn noe i hver dråpe.
Først mente han på at jeg hadde AB+, men da en annen kom inn, ombestemte han seg og sa AB- i stedet.
Jeg var tilbake på skolen akkurat til stabsmøtet skulle begynne.

10.12.03
Skal som sagt prøve å ta lappen her i landet, så jeg reiste med papira jeg fikk i går, til politistasjonen. Spurte en om hvor jeg skulle gå og hadde med ett fått meg en ny venn. Han hjalp meg gjennom alt, fram og tilbake i de forskjellige lukene, med papirer hit og dit. Viss jeg forsto det rett, fikk vi først ett papir med å vise det jeg allerede hadde i en luke. Siden måtte vi gå til andre siden av bygget for å få stemplet dette, for så igjen å gå tilbake til naboluka til den første. Der var det den som hadde lengst arm til å rekke lengst inn i luka som ble først betjent. Etterpå var det mye snakk om jeg ikke bare kunne kjøre på den lappen jeg har fra Norge og det var det for så vidt ingenting i veien for. Det er kun overfor skolen, for å få låne motorsykkel her jeg må ha nepalesisk lapp, noe jeg slet en stund med å forklare dem.
Når mesteparten av papirene var ordnet, måtte vi gå og laminere det ene i en cola sjappe som ble brukt som kopi rom. Deretter skulle dette leveres tilbake og vips så hadde jeg oppkjøring dagen etter klokka seks om morgenen.
Det høres kanskje tungvint ut dette her, men alt i alt så går det likevel vanvittig mye fortere enn på biltilsynet i Norge.
Men hva skjedde så? Jeg visste jo ikke helt hvor oppkjøringa skulle være, og spurte derfor en av mine hjelpere om dette. Han spurte om jeg hadde motorsykkel, så vi kunne kjøre dit. Spørsmålet er ikke så dumt som det tilsynelatende kan høres ut som, for har en motorsykkel her, så kjører en og tar lappen på sikt.
Han hadde bil, så han kunne godt kjøre meg sa han da. Det hørtes sånn passe skummelt ut syntes jeg, så jeg sa ja. På vei ned i en parkeringshus kjeller, samlet han opp en liten gjeng. Så ble jeg stående med dem å vente, mens han skulle gå og pisse. Jeg begynte å tenke om dette kanskje ikke var så lurt, men litt spenning må man jo ha. Han kom tilbake og viste meg bilen vi skulle kjøre. Så spurte han meg om jeg kunne karate, i det vi satte oss inn. Heldigvis var det bare en av de andre som ble med. Ikke at det hadde betydd noen forskjell om dette hadde vist seg å være noen skumle personer, for han alene var stor nok til å banke ett dusin sånne som meg. Når han i tillegg var karatelærer, som kom fram i forlengelsen av samtalen, hadde jeg ikke hatt den minste sjanse. Dørene ble forresten også låst mens vi kjørte.
Med alt dette fikk jeg igjen bekrefte at nepalesere stort sett bare er snille og hjelpsomme tvers igjennom. Han viste meg kjøregården, forklarte reglene og sa det var bare å ringe han om jeg ikke skulle klare kjøreprøven. Vennene hans jobbet nemlig på politistasjonen, så jeg fikk telefonnummeret i tilfelle det skulle skjære seg i morgen.

11.12.03
Sto opp halv fem. Satt på kjøkkenet og leste mens jeg spiste frokost. Sjekket at alle nødvendige papirer var med. Tørket morgenduggen av setet på motorsykkelen og la i veg. Kom ned til kjøregården hvor oppkjøringa skulle foregå og ble stående utenfor en stund sammen med en hel gjeng med andre. Ganske spesielt at en kjører sin egen sykkel til oppkjørings stedet uten lappen og at en heller ikke blir stanset fra å kjøre hjem om en stryker. De er bare slik det skal være.
Oppkjøringen bestod i å vise at en kunne bruke blinklys og å svinge seg mellom noen kjegler. Tror det var mellom femti og hundre stykk som prøvde seg, men det gikk vanvittig fort likevel. Flere kjørte samtidig bortsett fra helt siste delen, hvor en stod og vise tommel opp eller ned alt etter om en klarte det eller ei. Før en kjørte inn i løypa, var det en ”hellig mann” som delte ut tikka og la blomsterblader på hjelmen (hinduistisk måte å ønske lykke til på).
Klokka sju var jeg hjemme igjen. Da var det bare å sove noen timer for så å møte opp på politistasjonen klokka ti.
Da jeg kom dit, var det en del folk som svirret hit og dit. En politimann jeg spurte bad meg bare vente eller gå og ta lunsj og komme igjen senere. En annen som tydeligvis ville hjelpe, kunne ikke engelsk og jeg var dermed like langt. Satte meg ned og ventet en god stund, til jeg ble fortalt at resultatene ikke ville komme før om en time.
Jeg dro da tilbake for å ta lunsj på skolen og kjørte ned igjen en veldig lang time senere. Resultatene var ”overraskende nok” enda ikke kommet. Bestemte meg for å bare stå der til noe skjedde og det tok ca. en halvtime.
Til gjengjeld fikk jeg min lapp med resultatet først. Da var det bare å finne riktig luke og levere den der. Fikk oppgitt å gå til luke nr. to, som forresten er den som ligger mellom luke fem og syv. Eneren er trolig feilplassert, da den faktisk er den første, men fireren er den andre. Luke åtte ligger bortenfor luke fem og nummer tre tror jeg ingen vet hvor er, men det hører vel til nå i adventstiden.
I luke nummer to ble jeg henvist til luke fem, hvorpå jeg ble vist tilbake til luke to. I mellomtiden hadde køen blitt betydelig lenger, men jeg fikk heller tåle det. Her måtte jeg betale 750 Rs. Synes det er en grei regel i grunn, at en kun betaler om en består. Kviteringene på dette måtte tas godt vare på for den ene måtte en ha for å få ut lappen når den var ferdig trykket og den andre måtte en ha for å komme videre. Nå var det noen kort fra ett bord ved inngangen som skulle fylles ut. Her sto alt på Nepali, men det gikk ikke lenge før jeg hadde en lokal helt som kunne hjelpe meg. Han fylte ut det meste, med unntak av underskriften min. På navn måtte han også skrive på nepali, så jeg måtte uttale navnet flere ganger, slik at han kunne prøve å sette deres bokstaver på det. Han skreiv heldigvis med våre bokstaver i parentes.
Nå gjensto bare å ta fingeravtrykk av alle fingrene to ganger. Gå til kopibua å få ei med skrivemaskin til å føre informasjonen fra kortet over på ett førerkort, som siden ble levert inn for laminering og trolig en slags kontroll. De måtte i alle fall ha inntil en uke på dette, så en gang i neste uke må jeg ned igjen og hente lappen.

12.12.03
Var med Kristin til ett barnehjem, hvor jeg fikk delt ut mesteparten av barneklærne. Det så virkelig ut som at det trengtes, da de fleste ikke hadde for mye på seg akkurat.
En liten gutt som var der, er adoptert av noen norske. Er ikke helt sikker på når de kommer og henter ham, men tror ikke det var så lenge til.
På kvelden var det bowling med ungdomsklubben. Før vi dro hadde Pernille (fra STK teamet) andakt.

13.12.03
Jeg skal sende hjem noen saker som kan selges eller loddes ut i Norge for å prøve å dekke litt av kostnadene som ettåring. Jorunn og meg kjørte scooter ned til Folk Nepal, for å kjøpe inn litt slike ting, men i dag var det stengt.
På kvelden arrangerte familien Moi en slags adventssamling hjemme hos seg. Ingunn fortalte litt om hva advent betyr for henne og vi hadde mat og laget papirstjerner.

14.12.03
Silje fyller 20 i morgen, men siden noen reiser til Kirtipur da, feiret vi med brask og bram i dag.

15.12.03
Var med Jorunn på postkontoret for å hente en pakke fra Norge. Heller ikke en slik ting skal være bare bare her. Først måtte hun skrive under ett papir hvor hun også måtte oppgi nasjonalitet, passnummer osv. og betale litt. Deretter hentet de pakken og åpnet den for å sjekke for mystiske artikler. Videre måtte vi inn på ett annet rom, hvor ei dame følgte oss tilbake dit vi kom fra og skreiv under på noe. En ny sum måtte betales, men det var likevel ikke det hele. Nå måtte Jorunn ut på ett annet rom for å få en lapp eller noe. Jeg holdt øye med pakken i mens, siden den nå var åpen. Da hun kom tilbake, var det ny underskrift og en ny sum som skulle betales før vi plutselig sto med pakken i hånden, klar til å forlate åstedet.

16.12.03
Hatt en kjedelig natt, med lite søvn og litt spy. Har fryst mye og hatt det mindre behagelig. Dagen der på har vert nokså likeså.

17.12.03
De fleste har vert syke en gang eller flere og blitt friske igjen. De som ikke har blitt det, vil neppe uttale seg om saken. Det er det å se fremover og hvite at det kommer en tid da sykdommen må slippe taket som driver en videre og gir styrke. Det er i dag bare fem måneder til Norges nasjonaldag.
Da jeg trodde jeg var bedre, kjørte jeg en svipp med Talleiv til New Road. Etterpå var jeg hos Moi, hvor jeg ble servert komle.
Som det står i Forkynneren 1.5 ”Solen går opp, og solen går ned, så skynder den seg tilbake til stedet der den går opp”. På kvelden var jeg like dårlig igjen.
Har gassovn på rommet nå, så det hjelper mot frysing.

18.12.03
Familien Midtgarden dro i dag fra bydelen Patan i Kathmandu opp til Norge til stedet Fyresdal, siden de er derifra, for å oppleve jul i Norge igjen for første gang på tre år. Og mens de er der, kommer tiden da de skal feire.
Var våken alt for tidlig, grunnet dårlig søvn natten igjennom. Mens jeg satt og leste, etter å ha spist frokost, hørte jeg bilen starte hos Midtgarden. Jeg gikk bort og ringte på, men etter alt å dømme var de knapt komt seg på beina. I hvert fall tok det en stund før Marte kom ned. Bilen var bare startet for å få varmen, noe jeg anser som smart, da det trolig var ny rekord i iskald luft ute. Det skyldes trolig og veldig meget mulig slik vi ser det, den lave temperaturen.
Nok om det, etter hvert så kom de seg nå av gårde. Toppen tre minutter etter, ringer Jørund meg og ber meg gå inn på maskinen deres og sende ham ett dokument.
Videre har jeg vert på politistasjonen og hentet lappen min. Den er fin, men trass i at jeg tok blodprøve og alt ting, tror jeg de har klart å bomme på den. Skal sjekke dette med mor, dersom hun vet hva jeg egentlig har (legen har nemlig skrevet AB- på en lapp og AB+ på en annen. Trodde bare det var når han snakka med en annen på kontoret at han blandet).

19.12.03
Høydepunktet i dag, var kanskje da jeg ringte Trond Nessa. Snakket ganske lenge med han og fikk oppdatering på hvordan det står til med venner og kjente.
På kvelden var jeg hos Moi og spilte Risk.

20.12.03
Var på jule lunsj eller hva en skal kalle det, hos den norske ambassadøren. Alle tok med ca. så mye de ellers ville ha spist, og satte fram for alle til å ta. Det var folk fra hele Norden representert. En del av Nepal teamet og meg, gikk før det var helt ferdig, for å hente Bangla teamet på flyplassen.
Det er litt vanskelig å få taxi der ambassadøren bor og særlig på lørdager. Vi fikk likevel stoppet en som til og med hadde folk i fra før. Åtte stk. satt vi i den lille fem mans bilen nedover.
På flyplassen var det litt venting, men den som venter på noe godt …
Var veldig gøy å treffe Beate igjen. De andre kjenner jeg jo ikke, men regner med å bli bedre kjent med dem etter hvert.
Da vi kom tilbake til norske skolen, satt India teamet der. Det gjør meg stolt å se at det også i år er ett bra og etter hvert reisevant team, som vet å ta seg fram på egenhånd. E-posten de hadde sendt om når de kom, hadde ikke komt fram. Siden det er India det er snakk om, hadde de ikke hatt mulighet for å sjekke om den var komt fram eller ikke (husker fra i fjor, at post kunne gå fortere enn mail, grunnet manglende tilgang).

21.12.03
Tok med de nye landsmenn (som stort sett bare var kvinner), i Patan kirken. Der fikk de oppleve en nokså skikkelig førjulsgudstjeneste.
Etterpå kjørte Beate og meg ned i byen for å handle julepresanger og klær til jul. De slitte buksene mine skal få fri på julekvelden.
Møtte de andre etter avtale i Thamel, hvor vi spiste på en velig grei restaurant. De har vanvittig god indisk der, så det ble det på meg også denne gangen.
På kvelden hadde Nepal teamet snekret sammen en bønnevandring i leiligheten. Velig god stemming på trass av trøtthet etter en dag i byen.

22.12.03
Ny dag i byen. Det er så mangt som skal ordnes før jul. Om stresset ikke er like stort som hjemme, så merkes det likevel. En må klø seg i hodet og vri ut det en har av fantasi og kreativitet, for å finne akkurat det som vil passe til den og den. Da er det godt når kvelden kommer å bare sitte og drøse og kose seg med en kopp kaffe og sjokolade.
23.12.03
Var i leiligheten til Nepal teamet på grøt. Kanskje ikke helt som en norsk grøtfest, men heller ikke langt unna. Det gøye her i landet, er kanelen som er nesten umulig å strø jevnt. Det resulterer i klumper, som igjen fører til en fæl hoste i det en svelger dem. Kort etter at folk hadde forsynt seg, satt halve gjengen og hostet om kapp.
Så var det leker som sto for tur. Typisk lek er da fire mann i sofaen. Rogalendingene mot resten. Vi er i klart flertall, sammenlignet med de øvrige fylkene i landet (tre stykk bare fra Strand kommune).

24.12.03
Min andre jul i Nepal! Kanskje ikke den store forskjellen, men var det ikke trangt i fjor, så var det i hvert fall det i år. 98 stykk var det dekt til innfor dørene til biblioteket og rommet er absolutt ikke så stort. Men der det er hjerterom er det trangt.
Først skulle vi gå rundt julebusken som Jan Magne og meg har pyntet med hele to rekker med lys. Da vi kom til verset ”...med jule lys og med norske flagg, og høyt i toppen den blanke stjerne…” var det ikke bare jeg som trakk på smilebåndet.
Julemiddagen var god, steik med poteter i brun saus. Så slapp jeg det salte pinnekjøttet i år også.
Etter middagen gikk vi på julegudstjeneste. Der var det ett kor som sang etter beste evne, men talen var god.
Pakkeåpningen tok en time mindre enn i fjor, trass i at vi var fire flere. Muligens er årsaken til dette at Wessman ikke var med.

25.12.03
En slapp dag med høy sløvefaktor. Har for det meste sittet på rommet og pratet. Litt utpå kvisten var Beate, June og meg å bowlet. Beate bad meg skrive at hun var nesten like god som meg.

26.12.03
Nepal teamet reiser til Thailand i morgen, så vi laget ett avskjedsmåltid til dem her på gjestehuset. For meg var det ingen bombe at bare to av seks stilte, men for de andre var dette kanskje litt skuff. June, på banglateamet, har gått hotell og næring, så hun sto for matlagingen. Var en slags gryterett og så hadde vi is og gele til dessert.

27.12.03
Har hatt som oppgave ett par ganger å vise folk rundt i Kathmandu og gi ett lite innblikk i kultur og religion. Heller ikke banglateamet slapp unna. Viste dem likbrenninga og den store Buddhist stupaen.

28.12.03
Ny sløvedag med minimalt opplegg. Var en tur og to i byen med Beate, som prøver å få ferdig en skreddersydd kjole før de reiser. De har billetter tilbake til Bangladesh den andre, men vi prøver å få endret dem til den femte.
På kvelden var det film i Rønningens residens. Det tar nesten like lang tid å velge film som å se den når vi er så mange. Det er nemlig 1300 å velge mellom.

29.12.03
Banglateamet fikk dekket turen hit av GUS, da de likevel måtte ut av landet for å skaffe nytt visum. Anne og meg kjørte til bangla ambassaden for å prøve å fikse dette. Fra før har de visum til den nittende januar, dvs. at de trenger ett tre måneders visum. Først var selvsagt visum avdelingen stengt. Av en eller annen grunn, har ambassadene i Kathmandu fått det for seg at det ikke skal være mulig å få gjort noe etter klokka tolv. Vi fikk likevel lurt oss inn og snakket med resepsjonsdama som kunne opplyse om at det ikke var lov å gi visum før det andre var gått ut. Etter en stund gikk hun med på å gi oss likevel, med å bare skjule det andre visumet for sjefen. Neste problem var da at de kun kan gi visum for en måned fra tredjeparts land som hun kalte det. Hun foreslo at de bare skulle gå på emigreringskontoret når de kom til Dhaka og ordne det der.
Igjen var vi i Rønningens residens på kvelden. Kokken hadde laget en meget god lasagne, kanskje den beste jeg har spist her i landet.

30.12.03
Oppstandelse før hanegal for å ta buss til Chitwan, en nasjonalpark sørover mellom Kathmandu og Pokhara. Vanskelig å få taxi fra Jawalakhel så tidlig, så vi tok minibuss ned til byen. Fra siste stopp, labbet vi ett stykke til vi fant en taxi og en tempo. Tempoen fikk beskjed om å følge etter taxien, hvor jeg som viste hvor vi skulle satt. Da taxien svingte ut, fant tempo sjåføren det passende å begynne å vaske frontruta, noe som førte til at de ikke klarte å henge med og havnet derfor langt inn i Thamel. Heldigvis traff de en der som skulle til Pokhara, som forklarte at bussene til Chitwan gikk fra samme sted. Mens de diltet etter han, traff de meg som var på vei for å lete etter dem.
Alle kom på i tide og bussen gikk til rette tid. Brukte rundt åtte timer på turen, inkl. mat pause og punktering.
Det er artig å se hvor likt sør Nepal er de områdene jeg kjenner fra India. Flatt så langt en kan se, men snur en seg har en utsikt til snøbelagte fjelltopper.

31.12.03
Den store happeningen i dag skulle vel vært å stå å myse på raketter og gi hverandre nyttårsklem. Det jeg opplevde som best, var elefantsafarien. Etter frokost, tok vi en kanotur nedover elven, for så å gå igjennom jungelen tilbake. Heller ikke denne gangen så vi noen dyr mens vi gikk, med unntak av en type apekatt som det er plenty av i Kathmandu. Sagt med andre ord synes jeg ikke ”jungle walk” var særlig spennende. Skal en finne dyr må en ”være” dyr. Sitter en på en elefantrygg, blir ikke dyra like skremt. De er jo vant med villelefanter.
På denne safarien såg vi en god del neshorn, ett rådyr, noen påfugler og mer.
Da kvelden kom var jeg ganske dårlig, astmaen hadde fått taket på meg igjen. Selve nyttårsfeiringen min ble derfor å ligge i en seng å drikke varmtvann. Det hjalp en smule at de andre kom inn fem over tolv for å legge seg. Tror ikke jeg gikk glipp av særlig mye.

01.01.04
Hele gjengen var på nyttårsgudstjeneste i en Toyota Hiace. Åpningen var ved Liv Merethe Høie og tekstlesning ved Johannes Nome. Dagens preketekst var hentet fra Matt. 1, 20b. Da ingen var særlig gira på å preke over denne teksten, ble ordet gitt fritt i stedet for.
Andre spennende men ikke fullt så positive ting langs veien var da vi skulle gjennom ett distrikt der maoistene hadde satt kjøreforbud, grunnet i at en leder ble drept for noen dager siden da de var på en runde for å kreve inn en fjerdedel av folks avlinger. Det var ingen andre biler på veien. Vi passerte en gruppe bevæpnede unge menn som trolig var maoister. Jeg har i alle fall aldri sett annet enn militær og politi som går med slike våpen.
Etter en stund passerte vi en lastebil som sto i lys lue, og like etter der igjen en knust personbil som sto midt i veien. Disse har trolig prøvd å kjøre trass i forbudet og blitt tatt. Lenger oppe sto noen taxier som hadde dekket til skiltene. Det har hendt at de skriver ned bilnummeret på de som passerer og tar dem i ettertid.
I området var det mange som vinket at vi også måtte stoppe, men sjåføren kjørte bare ekstra fort.
Inn til Kathmandu pleier det å være en kjempe kø pga. alt som skal sjekkes. I dag var det bare å kjøre rett inn med bare en liten stopp for å svare militærfolka ved sjekkposten. Så det har sine små fordeler, men det er tragisk å se hvordan en gruppe som skaper frykt, kan stoppe nesten ett helt land. Igjen er det sivilbefolkningen som må lide.

02.01.04
De fleste reiste til byen for å prøve kjoler de har fått sydd. Jeg begynner å bli en smule lei av å gå i Thamel, så jeg holdt meg hjemme. Det er ikke så alt for mye å finne på her heller når de andre er ute, så det ble film som vanlig.

03.01.04
Luften er veldig klar i dag, så Beate og meg kjørte til Nagarkot for å få best mulig utsikt til fjellene. Underlig nok, føltes det lenger i dag når jeg kjørte motorsykkel, enn når jeg syklet, trass i at det tok veldig mye kortere tid. Kanskje var det på grunn av kulden. Jeg frøs en god del, og vi fikk vite at det hadde vært snø der for bare noen dager siden.
Vi hadde en avtale å nå i byen, hvor vi skulle spise klokka halv syv. Mens vi ennå var på vei nedover, begynte mørket å falle over dalen. Det gjorde det forresten ikke varmere i det hele tatt.
Måtte dra på litt ekstra, trass i at dette er den vanskeligste tiden å kjøre på. Det er nemlig ikke alle som skrur på lyset før de er absolutt helt nødt, og det kun viss de har faktisk har lys. Dette at noen kommer med og andre uten lys, gjør at de uten forsvinner helt. Skal en fortsatt holde farten oppe, blir tuta en god venn.

04.01.04
India temaet reiste og Nepal teamet kom tilbake. De visste ikke at Bangla teamet hadde endret billettene, slik at de ennå var i Nepal. Vi bestemte oss derfor for å overaske dem med å være i leiligheten deres når de kom.
Normalt er det Jorunn som står for overraskelsene blant oss, men tror nok selv hun ble litt overrasket når de andre plutselig spratt fram.
Birgitte og meg kjørte så til apetempelet slik at også hun kunne få med seg litt kulturelle seerverdigheter fra Nepal. Hun gikk glipp av likbrenning og stupa da hun var på fjelltur med India teamet. Hadde ikke vært der selv heller enda, og må si at området var større enn jeg trodde. Masse Buddhistiske bønnehjul, Buddha statuer og en drøss med bønneflagg over det hele. Tror dette vil bli lagt til lista over steder jeg viser de som kommer framover.

05.01.04
Dagen er kommet, da også bangla teamet skal forlate oss. De fikk ordnet seg med to taxier til flyplassen. Jorunn og Line var til stedet med meg for å ta forvell med dem. Vi sto og snakket en stund etter de dro, og vips så kom den ene taxien tilbake. Trine hadde glemt vesken sin.
En ny avskjed, mye kortere denne gangen, før vi atter en gang sto alene igjen. For min del blir det neste å glede seg til, når foreldrene mine kommer i slutten av februar, eller neste måned som far liker å si, da det høres kortest ut.

06.01.04
Har hatt veldig lite å gjøre i dag og siden jeg bor hos Rønningen, blir det da naturlig å se en del film. På morgenen såg jeg brødrene Dal på leting etter professor Drøvel. Da kvelden kom, skulle vi se film igjen. Mens jeg ventet, satte jeg på brødrene Dal og spektralsteinene. Da de andre kom, såg vi bare videre på det som sto på, slik at når kvelden var omme, hadde jeg sett over seks og en halv time med brødrene Dal. Det var vel med andre ord det som skjedde for min del denne dagen.

07.01.04
Så godt som ekte norsk kumlemiddag hos familien Moi. Lindbjørg og venninna har vert i byen i hele dag og kom også for seint til middagen. Jan Magne, Jon og meg spilte Risk. Det var ment å være en kjapp omgang, men den dro ut og tok rundt tre timer. Trenger kanskje ikke si hvem som endte opp med seieren.
Elles kom kjæresten til Ingrid i dag, eller broren som en blir nødt til å si i nepalske sammenhenger. Han skal bo på gjesterommet hos Moi, som er i leiligheten under STK studentene.

08.01.04
Var en svipptur nede i byen. Der var det en hel drøss med politi over alt. Det har vert mye demonstrasjoner i det siste og det er vel grunnen til alle disse er plassert ut, klare dersom noe skulle skje.
På kvelden var jeg innom familien Moi for å ta avskjed med Lindbjørg. Hun og venninna skal reise i natt.

09.01.04
I dag hadde vi planleggingsdag for kommende semester. Ingunn hadde ett ord for dagen, fra Jes. 40. ”Rydd vei for Herren…” Det er viktig å sette dette på førsteplass. Uansett hva en gjør, om det gjelder på skolen eller gjestehuset eller helt andre ting, må vi alltid rydde vei for Herren. Vi må muliggjøre at Herren kan slippe inn på alle områder.

10.01.04
Familien Moi, GUS gjengen med besøkende og meg, kjørte til Nagarkot. Trass i at det såg skoddet ut fra dalen, fikk vi en nydelig utsikt til fjella. Vi spiste på en restaurant der oppe og tok kaffe koppen i GUS leiligheten når vi kom ned igjen.

11.01.04
Kommer akkurat fra Gudstjeneste i den internasjonale kirken. Jeg holder fortsatt en knapp på Patan kirken, som nå er blitt ”min” kirke, men i dag var jeg litt sein med å stå opp og havnet derfor i den andre, som begynner en time seinere.
Lovsangen var ikke stort å skryte av, da hun som spilte piano sjeldent holdt takten.
En ting jeg opplevde som veldig bra, var at alle satte seg i små ”bønnegrupper”. Først skulle vi takke, så bad vi for ulike ting som for landet osv.
Nå skal jeg ut til kirkekaffe i hagen.

12.01.04
Jarle er en person som missliker sterkt å gå. I går leverte han tilbake motorsykkelen han lånte av Talleiv mens de var i Norge. Nå ville Jarle prøve å fikse opp en av skolens sykler. Siden begge hjula var punktert og delvis ødelagt, trillet han den til en sykkelreparatør, som ligger ett godt stykke herifra.
For seksten kroner, skiftet de bak dekk og inner slange. Problemet var bare at når Jarle hadde syklet heilt ned til huset der han nå bor, var dekket like flatt igjen. (fortsettelse følger)

13.01.04
(fortsettelse fra i går) Dagen etter måtte han derfor trille sykkelen lenger enn dagen før, viss en reiner ut fra siste dagen han trillet. Nå var det til og med oppover. Sola steg og svetten rant der han gikk. Etter en fem til ti minutters gange, var han framme. Han satte fra seg sykkelen og bad dem fikse den igjen.
Da skoledagen var omme, gikk han og hentet sykkelen. Denne gangen måtte han ikke betale noe, selv om de også hadde lappet framhjulet.
Glad og fornøyd kunne Jarle sykle hjem og vite at han sannsynligvis ikke behøver å GÅ til skolen i morgen.

14.01.04
Vi i ruset til Rønningen, hadde Nepal temaet på besøk. Kokken hadde laget en meget god lasagne. Det faktum at jeg var meget sulten, gjorde den ikke verre. Etterpå hadde vi ferske jordbær og småkaker. På fredag skal han lage hjemmelaget is.
Hvorfor skriver jeg så detaljert om mat? (se 15.01.04)

15.01.04
Sitte her og rumler i magen. Har nesten ikke spist noe i dag. Er meget sulten. Prøver å få knottet inn de siste dagene i dagboka mi. Har ikke skrevet på en stund.
Dagen i dag har vert spennende og utfordrene på mange måter. Først fikk jeg benyttet elektro kunnskapene mine på å være med å sette opp en antenne, og henge over en liten gjeng med nepalesere for å sjekke at kablingen gikk riktig for seg. De hadde ikke klammer for hånd, så de begynte å knyte kabelen rundt en slags takrenne og elles det som var. Jeg fikk heldigvis stoppet dem og sa at de måtte bruke klammer. Det såg jo ikke ut i det hele tatt. Dessuten ville det antagelig bli brudd veldig fort på den måten.
Det neste var da mekanikeren i meg fikk prøve seg. Skulle ned til byen for å kjøpe nettverkskort og kabel, men kom ikke lenger enn ned himalayabakken (da er det alt for langt å gå tilbake når en i så fall måtte ha trillet på en dø scooter). Heldigvis hadde jeg leatherman på meg, den mest geniale avskjedsgaven stålverket kunne gitt meg (en stor takk til ham som kom med forslaget).
Fikk med hjelp av tilskuerne som etter hvert samlet seg, funnet ut at det var tennpluggen som hadde slått seg vrang. Pusset den og skrudde igjen. Nå sveiv den som ei klokke. Ei klokke med dårlig batteri.
Neste stopp var en kilometer lenger vekk. Bestemte meg for å leite fram ett sted hvor de solgte plugger. Fikk omsider skaffet en og da var det av med deksla igjen for å skifte. Det er bakdelen med scooter, all plastikken.
Kom meg til byen og tilbake og hadde da fått tak i det jeg skulle. Nå var det lærdommen fra IKT som skulle på banen.
I skrivende stund, kan vi på gjestehuset nyte godt av Nepals svar på breibånd. Nå gjenstår bare en telefon til pizzarestauranten, så den er klar til jeg skal hjem.

16.01.04
Nepal teamet skulle egentlig vert i Chitwan i dag, men pga. en streik i det området, måtte de utsette reisen. Det gav meg mulighet til å utfordre Jorunn til en andakt på ungdomsklubben.
Denne gangen hadde vi ungdomsklubben i huset hvor jeg bor for tiden. Der er det Playstation 2 (TV spill), som vi brukte til turnering i bilspill. I tillegg hadde vi ett mini snooker.
Hadde glemt snacksen på gjestehuset, men fikk ordna det på en lokal kjappe.
Andakten gikk på det å ikke baksnakke. Ett viktig tema i de fleste ungdomsmiljø vil jeg tro.

17.01.04
Kanskje en av de roligste lørdagene jeg har hatt på veldig lenge. Har ikke gjort noen ting annet enn å hvile. Det er vel en viktig del av livet det også.

18.01.04
Startet dagen med en tur i Patan kirken. I dag var det noen andre som ledet lovsangen. Blant andre nasjonaliteter var det faktisk også to norske på scenen. Tror de er her med DTS eller noe, men jeg fikk ikke snakket med dem.
Nå er Alpha kurset startet igjen, så det gikk kvelden med til. Temaet var bønn og Jan Magne underviste.
Siden Nepal teamet er i Chitwan, ble det bare Tor, Talleiv, Ingunn og meg i ungdomsgruppa. Vi hadde likevel en grei bønnesamling før vi avsluttet og samtalen skiftet over på motorsykler og stereoanlegg. Første gang vi guttene er i flertall.

19.01.04
Var på en liten handlerunde for skolen og kjøpte fotball, tusjer og penner. Svippet da innom en motorsykkelbutikk, for å sjekke hvordan prisene lå. For meg som kommer fra avgiftslandet Norge, ble prisene nesten ett sjokk. Fikk lyst å kjøpe sykkel med det samme, men visste jeg måtte roe meg, da mange av avgiftene vil bli lagt til om jeg vil ta den hjem.

20.01.04
Dagen begynte nokså bra. Til og med dalbathen var god.
Men så begynte det. Jeg gav meg i kast med ett Microsoft produkt, nemlig Microsoft Excel. Siden satt jeg til langt ut på kvelden før jeg til sist gav opp. Var da utsultet og siden det er tirsdag, er RoadHouse stengt. Kjøpte meg en grilla kylling på vei hjem i stedet, som viste seg å være nesten uten kjøtt.

21.01.04
Sliter fortsatt med Excel som ikke vil godta formlene mine. Har til og med lånt ei kjempe stor bok om temaet, men om jeg så kopierer formlene fra boka, nekter programmet å godta dem. Har slitt med dette i alt for mange timer både i dag og i går. Men nå har jeg endelig funnet en alternativ måte å løse problemet på. Hurra!

22.01.04
Var i byen sammen med Ingunn for å se på motorsykler. Har bestemt meg for å kjøpe ett eller annet, men ikke helt hvilken. Siden jeg ikke har så alt for lenge igjen i Nepal for denne gang, må det bli noe brukt og billig dersom jeg ikke skal ta den med hjem.
På kvelden var vi på ”konsert” med Harald Eikeland og noen studenter som bor på gjestehuset. En kafé hadde to års jubileum og hadde i den forbindelse spurt Harald om å spille.

23.01.04
Sleit ei stund med å finne ut hva vi skulle gjøre på ungdomsklubben. Heldigvis har vi Internet her i verden, så etter noen søk, satt jeg med både andaktsforslag og mulig lek i handa. Poenget var å lage en konkurranse der en skal finne svar på ulike ting fortest mulig, som ”hvor mange trapper er det i huset…” osv. Talen går da ut fra denne leken, med at en ikke kan vite mange av disse tinga før en har telt, smakt eller lignende. I kombinasjon med sal. 34. 9, blir det en hel liten andakt ut av, der ”deltakerne” virkelig var engasjerte.

24.01.04
Har sittet mye og snakket med gjestene her på huset. Tror en viktig del av min rolle som miljøarbeider, er å være i lag med dem som er her og bli kjent med dem. Det er også noe jeg liker veldig godt og i alle fall når ikke alderspranget er alt for stort.

25.01.04
Var i Patan kirken i dag. Hadde tenkt å invitere med en ikke kristen, noe jeg i ettertid er glad jeg ikke gjorde. Den det gjaldt, hadde ikke stått opp da jeg gikk, men etter å ha hørt den talen som var i dag, synes jeg det i grunnen var minst like greit. Det var en inder som snakket om det å ta det som er og gjøre det til hva det kunne ha vert. Dette med varierende kraft og stemmebruk, samt gjentagelse til de grader som virkemiddel. Det jeg fikk mest ut av, var lovsangen. Merker jeg bare setter mer og mer pris på det å synge. Tror jeg savner koret en hel del.

26.01.04
Etter lunsj hadde jeg gym time. Spilte kanonball med og uten lag. Det er sterkt begrenset hva en kan dra i gang med så få og forskjellige elever, men det gikk nå på sett og vis.
Etterpå var jeg i byen en tur. Kjørte en del nye veier på mellom steder jeg sjelden har vert, før jeg avsluttet runden med en tur på Folk Nepal. Kjøpte blant annet ett par tøfler som mor har ønsket seg lenge. Nå er det bare en måned til hun og de andre kommer for å hente dem, og tiden går fort. Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi bare ligger fire timer og tre kvarter foran.

27.01.04
På søndag var jeg på flyplassen og hentet ei som går på diakoni og kirke fag (eller noe lignende) og skal ha i den forbindelse ha praksis her. I dag var jeg på ”bli kjent med byen tur” med henne, for å vise noe av det som kan vær greit å vite når en skal ta seg rundt i Kathmandu.

28.01.04
Hadde tannlege time klokka elleve i dag, trodde jeg i alle fall. En kan vel heller ikke kalle det nepali tid lenger, når jeg møter opp ett døgn for seint. Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at det var onsdag jeg skulle dit. Kom først på det da jeg såg noen skreiv 28 på dato, at jeg hadde skrevet 27 på lappen for noen uker siden. Valgte likevel å stille opp, for å se hva som skjedde, og det gjorde jeg lurt i, da jeg fikk ny time allerede i morgen, grunnet en kansellering.

29.01.04
Ny dag nye muligheter. Kjørte til tannlegen og fikk ordna opp i det verste i kjeften. En time satt jeg å gapet, men har ennå noen hull han ikke fikk tatt. Det han fiksa, var tanna som jeg fikset i India i fjor (se dagbok fra India). Denne gangen var det ingen lokal helt, men en finsk tannlege som fikk prøve seg.
Var på Patan i lag med en flokk med jenter og hørte på ei som fortalte om kvinnens liv i Nepal, fra vugge til ”grav” / ”elv?”.
Seinere på kvelden var Ingebjørg (hun på kirkefag) og meg på middag hos Kristin og Erik. De kunne fortelle at det hadde vert steinkasting i området rundt Patan sykehus ikke så lenge etter at jeg var der. Det er noe studentopprør på gang for tiden.

30.01.04
Siden Jørund fyller året i morgen, feiret vi ham med en tur på en pizza restaurant. Etterpå gikk vi tilbake til skolen, hvor vi skulle ha leker.
Jeg ble såpass dårlig av å gå, at jeg måtte få i meg medisiner fort. Gikk opp på rommet og la meg strekk ut på senga men inhaleringsapparatet i svev. Neste var at jeg våknet påkledd og med lyset på, klokka halv seks om morgenen.

31.01.04
Sønnen til en av portvaktene inviterte meg med på nepali Gudstjeneste. Jeg forsto ikke så veldig mye av det som ble sagt, men syntes likevel det var ett greit sted å være. Tror kanskje også det kan være bra for språket sin del, om jeg noen gang skal få det inn.
Fra Gudstjenesten kjørte vi til huset, hvor han og kona bodde sammen med foreldre og søsken i ett ikke alt for stort hus. Han ville by meg på nepali te, men denne gangen hadde jeg tannlegen som unnskyldning for å slippe unna. Han sa nemlig at jeg ikke burde drikke det for ofte.

01.02.04
Var i Patan kirken på nattverdsgudstjeneste. Hver første søndag i måneden er det nattverd i denne kirken. Det var en hel del folk og god stemning. Likte også talen mye bedre denne enn sist gang.
I morgen er det banda (stengt over alt og kjøreforbud), derfor måtte jeg handle inn så jeg har litt mat til da. På tirsdag reiser vi til en santalmenighet sørover i landet. Skal prøve å komme oss av gårde til seks om morgenen, så det blir vel lite med handling den dagen også.

02.02.04
Er kanskje den dagen som ikke gikk helt min vei. Lite av det jeg prøvde på lyktes. Skulle fikse web camera for ei i nabolaget, men det funket ikke. Skulle hjelpe Ingunn med scanneren her på huset, men heller ikke den ville. Det verste var likevel i en innebandy kamp, der jeg fikk en kølle rett i tommelen så nagla ble bøyd på midten. Den skifta litt farge og verker fremdeles når jeg kommer borti den.
Nå er klokka over tolv og som sagt i går, så reiser vi tidlig i morgen. Skal legge meg nå, i håp om å i det minste få noen timer på øyet før vi drar.
God natt!

03.02.04
Sto opp i halv seks tiden. Planen var å kjøre klokka seks og da var det vel som forventet at vi ikke rullet ut porten før halv syv. En lang tur lå foran oss. Humpete veier, mye støv, en punktering og kveldens mørke skulle møte oss før vi omsider kunne trykke neven i pannen og ta imot gjestfriheten, i trå med santalenes kultur.
En merkelig følelse av å være ”hjemme” sneik seg inn hos meg. Dette var det vi på India teamet opplevde ett halvt år. Nok en gang var jeg tilbake. Det skulle vise seg at santalene her og de i India var likere enn jeg hadde turt å håpe på.


04.02.04
Som sagt så er jeg i følelsene tilbake i India. Samme språket, samme skikkene, samme maten, ja til og med madrassene kunne føles å være de samme. I hvert fall i den grad slikt kan kalles madrass. Jeg fikk lurt meg til å ligge på seng som består av en ramme med tauverk imellom. Indere bruker ofte slike når de sløver i solsteiken. Sløve var for meg ett mål, men solsteiken glimtet med sitt fravær og når det i tillegg bare var under ett halvtak, ble det ganske kaldt, selv fullt påkledd. Kommende natt, skal jeg bruke ullsokker.
Konferansen vi skal delta på, begynte ikke før på kvelden. Dagen var derfor fri til det vi måtte finne på å gjøre på en såpass øde plass. Etter en omvisning i kirken, ”haiket” vi med en som kjørte kjerre med to bøfler. Langs veien såg vi en skole, hvor vi gikk inn og spurte om å få leke med barna. Plutselig hadde alle klassene ute time for å leke. Ingunn, som er den mest språkkyndige blant oss, fikk oppdraget å forklare hvordan lekene skulle gå for seg. Hva elevene lærte er ikke godt å si, men at det ble en nokså annerledes dag for dem, er jeg temmelig sikker på.
Etter å ha inntatt ris for andre gang, var vi på introduksjon av temaet for konferansen. I tillegg til temaet, ble også vi introdusert og fikk minst to blomsterkranser hver. Jeg møtte forberedt på dette, med allergitabletter innenbords, så det ble ikke noe problem med det.
Så var det mat igjen, og gjett hva, denne gangen fikk vi ris.
Jeg går til ro, med ønske om en god natts søvn.

05.02.04
(fortsettelse fra i går) Ikke alle ønsker blir oppfylt og det av flere grunner. Denne gangen var grunnene en mann som snorket utrolig høyt, hunder som sloss og en hane som ikke vet forskjell på natt og dag.
Apropos haner og den type dyr, så måtte jeg kjempe med ei høne om sengeplassen for å ta en middagslur. Jeg trodde jeg hadde vunnet da jeg fikk plassen, men ble i tvil da jeg våknet igjen og såg at den hadde uttrykt sin mening med å varpe på meg. Uten å utdype det noe videre, kan jeg meddele at en høne sjelden varper helt tørre egg.
På dagens program, deltok vi med drama, sang og bibeltime. Da kvelden kom, spedde vi på med kulturelle og mer eller mindre seriøse innslag. Opplegget da var en slags ”åpen mikrofon”, der alle kunne delta. Jeg har nå sett mitt første stand up show på santali.
Kanskje ikke helt overraskende, ble kvelden avrundet med santali dans. Den består i at jentene danner en ring og prøver å følge noen trinn. Guttene inklusivt han eller dem som spiller, står inni ringen og danser akkurat som en vil. Det vanlige er å skritte frem og tilbake, samtidig som en bøyer knærne og nikker med hodet. Klapping er å foretrekke, men ikke ett must.


06.02.04
Venting er noe man stadig lærer, men sjelden blir særlig god til. Først måtte vi vente to timer på frokost. Etter dette satt vi en del timer i bilen og ventet på å komme fram. Vi fant ett hotell akkurat i det portforbudet begynte. For sikkerhets skuld og grunnet sult, bestilte vi mat før vi bar bagasjen inn på romma. Her kom likevel dagens høydepunkt i venting, da vi på tross av dette måtte sitte i enda halvannen time før maten kom. To forskjellige retter hadde vi bestilt, pizza og chiken masala. Ingen av disse er særlig avanserte og jeg tror nesten jeg skulle klart det raskere selv, og jeg har aldri utgitt meg for å være kokk.

07.02.04
Om det ikke var frustrerende i hotell restauranten i går, så var det i alle fall det i dag. Ikke vet jeg hvem som var og ble mest frustrert, men har en misstanke om at det var servitøren. Vi bestilte noe som vi enten fikk, eller ikke fikk. Mye på menyen hadde de ikke, selv ikke så elementære ting som brus. Noen bestilte mat som andre fikk. Noen bestilte te, som verken de eller andre fikk. Så fikk noen noe som ingen hadde bestilt, for så å omgjøre det til en bestilling. Ventetiden mellom hvert forsøk var også nokså lang, så da Line etter å ha ventet både lenge vel på en kopp te, fikk en kopp kaffe, valgte hun å bare kansellere og gå. Tror hun gjorde ett meget klokt valg.
Veien hjem gikk veldig bra. Vi punkterte for andre gang i går, så første mål for dagen var å lappe dekk, for å ha ett i reserve. Da de på verkstedet åpnet dekket, fant de en fastnøkkel inni, som forklarte en del.
Vi kom oss av gårde rundt ti og hadde ikke noe problemer med bilen videre. Hjemme på den norske skolen var vi i fire tiden eller noe sånt.

08.02.04
For det meste har jeg slappet av og gjort lite. Greit å sløve litt etter å ha vert på tur.

09.02.04
Har ikke stort å si i dag heller, men må få skryte av at jeg har laget middag. Kanskje var det ikke det mest avanserte her i verden, men om en heller dømmer etter smak, havner den ikke så langt fra toppen. Pasta og kjøttdeig! Vi ble i alle fall mette.

10.02.04
Bor i Rønningens residens nå igjen. Da blir det naturligvis en del film. Ingunn Ødegård og meg har sett ”Venner for livet” så det holder.

11.02.04
Skulle prøve å få gang på scooteren til Helen, som hadde stått en god stund. Den startet for så vidt ganske greit, men var ufattelig dau. Tok en lengre prøvetur for å se om det kom seg når den ble varm. Samtidig skulle jeg til byen for å reservere tur til Chitwan for Jørpelands gjengen.
Da jeg kom til lyskrysset ved Thamel, ble jeg vinket til sides av en politimann. Han sa det var noe galt med skilt nummeret og at jeg måtte sette scooteren igjen der. Dette nektet jeg, da det ikke en gang var min scooter. Da bad han om å få se og beholde lappen min inntil videre. Dette nektet jeg ham også og lot ham heller fortelle hva som var galt enda en gang og ett par ganger til. Til slutt lot han meg bare kjøre. Feilen var at skiltet var malt over med nye tall som nå hadde begynt å flasse av igjen. Nummerskilta er som regel håndmalte.
På kvelden var det åpen mikrofon, med litt av hvert på programmet. Vi på gjestehuset solgte vafler, der inntektene skal gå til kjøkkenutstyr på huset.

12.02.04
På tross av band (totalstreik og kjøreforbud), kjørte jeg scooter til skolen i morges. Jeg var tydelig ikke alene om å bryte det for jeg møtte fire andre motorsykler på den lille strekningen. Utover dagen såg jeg også at flere av de små sjappene hadde åpnet.

13.02.04
Jeg var invitert i selskap til Ingvild, men trodde ikke jeg kunne gå på grunn av ungdomsklubben. Da vi skulle begynne, var det bare Jon som hadde kommet. En halvtime senere var vi fortsatt bare tre, Jon, Ingebjørg som skulle ha andakten, og meg. Vi ringte etter danskene, for å høre om de var på vei, men fikk vite at skolen der de fleste går, hadde noe dansegreier. Ungdomsklubben ble derfor avlyst og vi gikk til Ingvild i selskap.
Litt utpå kvisen ringte Talleiv for å høre hva som skjedde. Det neste på programmet var film hos Rønningen. Kvelden begynte å gråne og var ikke lenger den som den engang var, så Talleiv valgte å overnatte. Greit med så stort hus og mange rom.

14.02.04
Holder på med innkjøring av skolens scooter, etter en større reparasjon. Skal kjøres fem hundre kilometer før vi kan kjøre med to stk. på. I tillegg bør farten ligge på 20 – 40 km/t. Konklusjon: det vil ta sin tid.
Jeg kjørte i den anledning en tur rundt i byen, uten alt for stort mål. Var innom ett marked der de visstnok skal ha brukte motorsykler hver lørdag, utenom i dag.
Ellers skal vi nå endelig bli kvitt alle løse ledninger og tape på strømanlegget. Til nå har det vert flere både brann og helsefarlige koblinger. Skal vedde mye på at dette huset ikke hadde stått den dag i dag om det ikke hadde vert av mur.


15.02.04
Var på Gudstjeneste i Patan kirken. Det at det var valentines day i går ble flettet inn i andakten som var om å vise kjærlighet alltid og ikke bare spesielt på en slik dag.
Kvelden tilbrakte jeg på Alpha kurs, med kveldens tema: ”Hvorfor og hvordan skal jeg fortelle til andre?”. Ett spennende tema, der ”hvordan” delen er ganske individuell ut fra konteksten man befinner seg i.

16.02.04
Noen lærer studenter fra Bergen hadde sportsdag med elever og lærere. Opplegget ble utført i militærstil, hvor en måtte bestå ulike tester for å stige i gradene. Meget artig og engasjerende opplegg. I tillegg klarte de også å gjøre det hele veldig rettferdig ved bruk av ekstrapoeng om det skulle være noen med dårligere forutsetning for utførelse av enkelte oppgaver.

17.02.04
Nok en dag med bandh. Det kan virke som om flere og flere går lei av den stadige stansen av landet. Flere velger å kjøre og å ha butikkene halvveis åpne, på tross av forbudene. Regjeringen på sin side oppfordrer også folk til å gjøre dette.
Det er likevel utrolig å sykle i de normalt sett travleste gatene i byen og se barn som sparker fotball, slår pinne på hjul eller suser nedover med sykkelen, som om det å møte en bil var det siste som kunne skje. Faktisk var jeg vitne til at ett motorsykkelhjul tok sin egen vei, og uten at noen slo på det, trillet nedover og ut i hovedveien. Hadde dette vert en vanlig dag, ville det trolig skapt trafikkproblemer, men i dag ble det bare sparket overende av noen som gikk og valset midt i veien selv.

18.02.04
Shivaratri er en festival for den hinduistiske guden Shiva. Midtpunktet for festivalen er likbrenningsplassen, Pashupatinath. ”Hellige menn” (se ”Sadhu, Hinduismens Hellige Menn” under linken ”Nepal” på menyen) fra ulike steder både i Nepal og India, samles her for å feire. På denne dagen har de lov å røyke hasj, i tillegg til en del heller ekle ”ritualer”.
Andre ting som skjer på denne dagen er at barn tjener penger på å være det vi ville kalt for grindgutt. Siden de fleste ikke har noen grind, drar de enkelt en tau over veien, for så å kreve en rupee eller to for å slippe gjennom forbipasserende. Kanskje artig nok første gangen, men litt plagsomt når de kan stå med en tetthet på fem meter og en skal frem og tilbake mange ganger på kort tid.


19.02.04
Vet jeg har skrevet utrolig mye om strøm, elektrikere osv. i denne dagboken, men så er det også en stor del av jobben min. For om ikke Jan Magne eller meg gjør jobben, hvem gjør den da? En nepaleser? Kanskje han gjør den i og for seg, men hva hjelper det når vi etterpå må åpne, sjekke og koble om uansett? Mye greiere å gjøre hele jobben fra starten av, enn å bruke mye tid på å feilsøke. Problemet i dag var at det var målerboksen som skulle skiftes og ryddes opp i rundt hovedinntaket. Når måleren er involvert, har vi ikke mulighet til å gjøre dette selv, da denne er forseglet, selv om jeg skal vedde på at en hvilken som helst mann i gata kunne gjort det minst like fint og bra som han som kom. Da Samjhana prøvde å kommentere dette, fikk hun til svar at han hadde jobbet med dette i over 20 år. Her skulle en verken få lov å lære den gamle hunden å jøy, eller å få den til å holde kjeft. Det er faktisk ett ganske stort problem med de vanlige hundene også. Fra ni på kvelden til tre på natta skal de jøy.

20.02.04
Ingebjørg hadde andakten på ungdomsklubben i kveld. Tema: ”Å stole på Gud og komme nærmere ham”. Etterpå tok vi taxi til Hotell Soaltee for å bowle.

21.02.04
Spiste middag hos en Sharpa familie som Jan Magne og Ingunn har hatt litt kontakt med. Han ene av dem driver med bibeloversettelse og gjør seg i den forbindelse bruk av en meget gammel PC. Dette har Bøhler valgt å gjøre noe med, så når de flytter til Okhaldunga i begynnelsen av mars, overtar han maskinen deres. Jeg jobber derfor med å sette denne opp på nytt med de programmene som trengst.

22.02.04
Startet dagen med Gudstjeneste i Patan kirken. Etterpå var jeg en tur i byen. På kvelden var det Alpha med tema: ”Helbreder Gud i dag?”. Siden vi er i Nepal, der grunnen for den store kirkeveksten er nettopp helbredelse, var det en nepaleser som underviste. Han hadde flere eksempler å komme med på fysisk helbredelse, men understrekte likevel det at Gud også helbreder psykisk. Noen ganger kan det hende de vi ber for ikke blir friske. Ofte bør vi da prøve å se den store planen, istedenfor vår lille.

23.02.04
Henger litt etter med dagboka nå, så da jeg skriver dette, kommer jeg ikke i hug hva jeg faktisk gjorde denne dagen. Det avslører likevel at det ikke kan være noe spesielt skriveverdig, så jeg lar den stå som den er.

24.02.04
Dumt for meg at jeg allerede har brukt den måten å si det på, som jeg gjorde for dagen i går, for den kunne jeg absolutt trengt i dag. Kjenner jeg meg rett, har jeg vel gått og soset litt, snakket med folk og kanskje hatt litt PC undervisning. Har også målt innebandy banen, for å se hvilke mål vi kan bruke når vi skal male striper på den. Når jeg tenker meg om hadde jeg ikke undervisning i noe i dag, da det faktisk ikke var en eneste elev. Det er bare en som er ”hjemme”, resten er på tur, så også han valgte å ikke komme.

25.02.04
Starten på en ny bandh. Det vil si at det igjen ikke er lov å kjøre, at butikkene er stengt osv. Det som er bra med denne streiken for min del, er at Talleiv og Tor har fri og dermed kan være med på andre ting, som å spille Risk. Som sagt, så gjort, og heller ikke denne gangen behøver jeg si hvem som vant, men for spesielt interesserte kan jeg nevne at han for tiden er ettåring på den Norske skolen, og får besøk av sine foreldre og litt bekjente Jørpelands folk i morgen. Det har han tro på at blir gøy!

26.02.04
Hentet de syv fra Jørpeland på flyplassen. Har ikke sagt det til dem ennå, men rett før vi kjørte, fikk vi vite at det hadde gått av minst to bomber i byen og at vi derfor måtte kjøre veien rundt. Siden vi ikke viste mer enn det, kjørte vi i passe god tid, for heller å sitte på flyplassen en stund, da det ikke var noe problem på veien.
Alle fikk henta bagasje og ordna visum nok så kjapt reiner jeg med, for de kom i alle fall nokså kjapt ut, viss en tar i betraktning at de hadde ca. femti kilo hver. For det meste var dette klær og annet til å gi bort.
Bilen var smekkfull, selv etter nepalesisk standard, da vi forlot flyplassen. På grunn av den fortsatt pågående bandhen, var det lite bil på veien, så turen hjem gikk relativt kjapt. Kjørte rett til leilighetene de skal bo i og lesset av deres egen bagasje. Lot det som skal gis bort stå igjen i bilen, og jeg lyver ikke om jeg sier at en knapt kunne merke forskjell på mengden.
Hele gjengen spiste kvelds hos Moi, før lysene sloktes etter trolig ett nokså slitsomt døgn på reisefot.

27.02.04
Vi kan ikke gi Jørpelendingene fred når de først har reist så langt. Klokka ni ble vi hentet at Kristin for at hun skulle vise forskjellige misjonsrelaterte steder. Da hadde allerede far og meg vert en rundtur for å gjøre ham litt kjent i nærmiljøet.
Første på programmet var noe de kaller Christian Asian Fellowship (CAF). Der fortalte en dame om Buddhismens utspring fra Hinduismen og fram til arbeidet de nå driver i dag blant Buddhister.
Etterpå gikk turen til Patan sykehus. Der fikk de en omvisning i en del av sykehuset, der forskjellene fra norsk standard nok gjorde inntrykk på noen, selv om det er det beste sykehuset i Nepal, kanskje med unntak av dyre private klinikker.
Videre gikk turen til Old Age Home. Som navnet avslører er dette ett hus for gamle. Etter utseende å dømme, skulle hverdagen deres bestått i å sitte og vente på å legge seg igjen, men nei da. Disse damene er spreke som få. Skulle de sitte, så satt de på gulvet, til de bokstavligtalt spratt opp for å gjøre noe. Hovedoppgaven deres er bønn, men tro det eller ei, to dager i uken jobber de med å bære murstein. Meget imponerende spør du meg.
Herfra gikk turen til skolen og kamsam. Før kvelden senket seg helt, tok vi en tur rundt på Jawalakhel, hvor mennene fikk barbert seg.
Igjen hadde vi kvelds, kaffe og lett drøs hos familien Moi, som en verdig avslutning på en innholdsrik dag. Og i morgen er det på an igjen.

28.02.04
Hentet far rundt stå opp tid og kjørte til tempelområdet i Patan. Etter å ha sett litt av dette, kjørte dro vi til kirken og fikk med oss begynnelsen av en nepali Gudstjeneste. Måtte gå før andakten, for å møte resten av gruppa og dra til Haatiban. Det var ikke helt klart der oppe, men vi fikk til dels se både Himalaya og Kathmandu dalen.
På vei ned, kjørte vi innom Kirtipur, hvor Jorunn jobber som engelsklærer en dag i uken.

29.02.04
Spiste frokost med Jørpelands gjengen i HPL leiligheten. Etterpå dro vi til kirken. Siden dette er siste søndagen før Kristin og Erik reiser til Okhaldunga, ba vi spesielt for dem og deres arbeid der.
På kvelden var det åpen Alpha samling. Dvs. at det var Alpha tema, men uten gruppesamling etterpå. Her fikk vi også løftet Bøhler fram for Gud i bønn.
Vi reiser til Chitwan i morgen, så jeg måtte ønske dem alt vell i det nye de går inn i, allerede i dag.

01.03.04
Kjørte ut porten litt før sju for å hente resten av gjengen i HPL huset. De sto allerede klare med sekkene sine utenfor. Guiden, om vi skal kalle ham det, som jeg hadde bestilt turen av hadde tenkt å være med selv, i tillegg til sjåføren. Kanskje det gikk bra i hans hoderegning, men det viste seg i alle fall å være ett sete for lite i virkeligheten. Han måtte derfor ta buss til Chitwan (en kan jo spør seg hvorfor han skulle være med i det hele tatt, da han ikke hadde noen spesielle oppgaver der).
Kjørte over Dhaman, hvor vi fikk en fantastisk utsikt til Himalaya. Vi var maks heldige med været, så det var verken skyer eller tåke i sikte, kun snøbelagte fjell og sol til å lyse dem opp.
Om vi var mindre heldig med noe, må det være bilen. Til nå hadde vi opplevd at bakdøra åpnet seg oppover bakkene og etter hvert kjente vi en stadig intensiverende dårlig lukt.
Veien var som den bør være i Nepal over en slik topp, men velger en å se positivt på det kan man si at man slipper trafikk kork, da svært få velger å kjøre denne ruta.
Når vi stoppet, var det full glede hos barna som fikk se seg selv på Otto sitt digitalkamera.
Nedover fjellsida var rododendronen begynt å blomstre. Flere røde trær satte prikken over i en i det perfekte skaperverk.
Sjåføren ville innom familien en tur når han først var i området. Vi fikk henge med og komme inn i ett mer ekte nepali hus enn det en ser i Kathmandu.
Vell framme på hotellet rakk klokka knapt å bli ni før vi slo oss til ro etter en god middag.

02.03.04
Tidlig opp for å sette ut i kano nedover elva. Det måtte vert skrevet mange ord for bare å forsøke å gjengi den behagelige stillheten som kun åren i det den bryter vannskorpen og noen fugler som seiler gjennom luften lar være å holde på.
Vi er i land og begynner å bevege oss innover jungelen. Det første vi får øye på er noen neshorn. De oppdager oss og forsvinner for øyet. Det neste er en krokodille som sløver i solsteiken. For å konstatere at den er ekte, bryter vi idyllen med å kaste en stein. Ingen reaksjon. Og enda en. Fortsatt ingen reaksjon. Så kaster guiden en og treffer. Da skvetter den til å piler ut i vannet.
Bading med elefanter var det neste på programmet. Marit, Otto, far og meg kravlet oss oppå, for så å bli slengt av når elefanten veltet på seg.
Etter en pause og ny næring til skrotten, satte vi ut på en elefantsafari. Her fikk vi se mer neshorn, litt rådyr og annet ymse kryp.

03.03.04
En noe mindre kjøretur hjem enn ned ligger foran oss. Vi kom oss av gårde litt før halv åtte og fikk dermed kvelden ledig i Kathmandu. Det er jo så mangt som skal handles og tiden er så knapp.
Bilen funket forresten veldig greit på hjemveien nå med nytt batteri. Dvs. med unntak av å motstå Marit sine muskler. Uttrykket å dra døren inn i bilen ble nesten gjennomført i praksis. I alle fall ble den ikke hengende som før etterpå. Men, tro ikke hun var hjelpesløs av den grunn. Hun tok bare sikkerhetsbeltet og knytet døra på plass så lenge. Det var ikke da ikke lange biten igjen.

04.03.04
Ny dag med Bandh og dermed også lite nytt under solen. Har trasket litt rundt for å se hva folk gjør på en slik dag. For min del var det heller lite spennende.

05.03.04
Shopping dag i Thamel. Og alle dro av sted, hver til sin skredder for å la seg måle. Ja, med unntak av far da. Vi var i en butikk, hvor det var en prøvedukke med en dress far kunne tenkt å få seg sydd. Samme stoff og samme design. Før de begynte å ta måla, prøvde han trøya fra prøvedokka. Den passet så bra at han måtte prøve buksa også. Vips så hadde han en ferdig skreddersydd dress og var spart for hele stresset. Flaks må en vel kalle sånt.
På kvelden var far og meg nede igjen, for å hente dressen etter litt små finjusteringer. Da var det nettopp gått av en bombe like utenfor denne skredderen og en politibil hadde ankommet stedet. Vi labbet rundt og traff en som viste oss en som kunne vise oss hvor dressen var.
Deretter satte vi kursen hjemover med dress og det hele, mens flere politibiler ankom åstedet.

06.03.04
Holy, eller vann / farge festivalen om du vil, går ut på å kaste vann på hverandre. Mange blander også fargepulver i vannet for å gjøre det mer spennende. Vann er hellig i Hinduismen, så det å kaste vann på noen blir da som å velsigne dem. Blir en kastet vann på, bør man også kaste tilbake.
Selvsagt er ikke dette like gøy for alle. Noen liker rett og slett bare ikke denne formen for velsignelse. For meg er det greit nok, så lenge de ikke begynner å velsigne digitalkamera og annet elektrisk utstyr, noe som var nær ved å skje flere ganger. Det er jo tross alt gøy å ha bilder av våte folk som ser ut til å ha snublet i en malingsbutikk.
Vårt mål for dagen var å få delt ut noe av klærne Jørpelands folket hadde med seg. Vi kjørte til to steder der folk bor under pressenninger, med heller lite til å hjelpe seg med for å holde varmen. Det er liten tvil om at dette ble ”julekvelden” deres.

07.03.04
Avskjed med Jørpelandsfolket på morgenen. Tiden har gått svært fort siden de kom, men det er vel det vanlige når en både har det gøy og har mye å gjøre. Det har vert veldig gøy å ha dem her, og det gjør det også lettere når jeg skal fortelle om Nepal, om så skulle skje, at de faktisk har vert her, sett og vert med på en del av det jeg forteller om. Håper at også flere kan tenke seg å komme hit etter hvert.
Nå skal jeg sove ut etter besøket. Har vert den første opp og siste i seng omtrent hele veien mens de har vert her.

08.03.04
Vi begynner vel å bli rimelig lei av bandh, men det er det tydeligvis ikke alle som gjør, i alle fall ikke de som står bak. Nå er det bandh igjen og det er varslet om flere. Begynner å hate det en smule, og det som kanskje plager mest er hvor dårlige grunner det er for å ha bandh i det hele tatt. Venter i grunnen bare på at noen skal utlyse bandh i demonstrasjon mot at det er så mye bandh for tiden, så er det fullendt.

09.03.04
Hjalp Talleiv med å installere Windows XP og sette opp maskinen på nytt. Ellers har det gått i flere sånne små ikke nevneverdige oppgaver. Litt med PC, litt gym osv.

10.03.04
Det lønner seg ikke å bli hengende etter. Jeg skriver dette en uke etter og merker hvor vanskelig det er å hente fram og skille ene dagen fra den andre i hukommelsen. Heldigvis vet jeg at jeg ville husket om det var noe spesielt som bare måtte skrives, så du går nok ikke glipp av noe om jeg ikke skriver noe særlig om denne dagen. Kan ellers nevne at det stadig blir varmere, med unntak av morgenskodda og litt småregn i dag, som demper det litt.

11.03.04
Var en tur i byen for å vise Jorunn og Line hvor de bør kjøpe DVD-er. Hadde samtidig i oppgave å sjekke ut prisene på små CD-spillere for Redd Barna. De skal brukes til engelskundervisning i nepalsk skole.

12.03.04
Line og meg var på scootertur rundt nesten hele ringroad. Hun har nettopp tatt lappen, så da er det gøy å få ”frest av seg” litt. Jeg kjørte skolens scooter, som ennå ikke er helt innkjørt. Passet i grunnen veldig greit, for da kunne ikke jeg heller gi på noe.
På ungdomsklubben såg vi første del av ”The Passion Of The Christ”. Lurer litt på hvordan vi skal gjøre det neste gang, da jeg vet at siste del av filmen kanskje ikke egner seg helt for den aldersgruppa, etter å ha sett litt på hva vi har i vente. Samtidig er det en film som når målet og viser litt mer av hvor ekstreme lidelsene må ha vert.

13.03.04
Vi er på Alpha-weekend til i morgen. Har hatt temaene om Den Hellige Ånd. På kvelden hadde vi også en bønnevandring. Jeg var kanskje ikke helt begeistret og trodde ikke jeg kom til å få særlig ut av denne helgen i begynnelsen, men tok heldigvis feil. På tross av at jeg har flere Alpha weekender bak meg, går det stadig an å få ett nytt møte meg Gud og komme nærmere ham.
14.03.04
Vi har måttet bytte om litt på temaene for å få til en weekend på Alpha kurset. Faktisk så hadde vi bare det siste temaet igjen utenom de som hørte til denne helga. Vi tok derfor det helt til slutt i dag, ”Få mest mulig ut av Livet!”.

15.03.04
Tok lappen på bil for ett par uker siden, så i dag hadde jeg min første prøvetur. Har verken kjørt så stor bil før (15 seters Toyota Hiace) eller venstrekjørt eller bil i Nepals trafikk i det heletatt. Da var jo ”rette” stedet å begynne en tur ned til sentrum med Samjhana, for å hente posten. Kjørte i flere nokså trange gater for å komme til og fra både skatte kontoret, UMN og avis kontoret. Havnet også midt i rush trafikken ut av byen og ett folketog som demonstrerte i forbindelse med en kjent bokser som er blitt drept.
Hadde jo ikke noen sensor med meg akkurat, men selv synes jeg det gikk veldig greit til å være første gangen og alt ting.

16.03.04
Må benytte anledningen nå som teamet snart skal reise, til å få sendt hjem litt. Kjenner jeg dem rett, har de allerede fylt opp kilo kvotene sine, men det er som regel alltid plass til litt til, så i dag har jeg gjort noe så sjeldent som å handlet andre ting enn matvarer.

17.03.04
Far har sagt han vil spandere en middag på Jorunn og meg for å markere at vi gjorde en god jobb mens de var her eller noe sånt. Hun er ganske travel for tiden, da det bare er snakk om dager til de reiser, men fikk til å sette av kvelden til dette. Kjørte scooter ned til Thamel, hvor det er flest greie restauranter. Hadde en trivelig kveld, så takk skal du ha far.

18.03.04
Blant annet på Alpha kurset, har vi fokusert litt på det med fellesskap og det å ha det gøy sammen og være sosiale. Det må jeg si vi har blitt ganske flinke til, særlig når det gjelder å samles en plass for å drøse og spille spill. I dag var det ”30”, ett terningspill, det gikk i.

19.03.04
Vi har i det siste snakket om en motorsykkel tur til Tibet grensa. På kamsam i dag bestemte vi oss for å dra i morgen. Tok taxi ned til Thamel og fikk lånt oss tre motorsykler. Da vi kom tilbake, var det ungdomsklubb. Jorunn og Ingunn hadde laget ett opplegg. Jeg sto for pizza og en alternativ andakt. Hadde ikke planlagt noe, men tok en oppsummering på hva vi har hatt om på klubben til nå. De kan ofte virke lite motiverte ut osv. men imponerer stadig med deltakelse på andaktsdelen med å stille og svare på spørsmål.

20.03.04
Har nesten ikke vert noe syk til nå, med unntak av astmaen. Heller ikke denne gangen skulle det slå ut i form av sludd, våtvind, sprutbæsj, rennerau, diare eller hva en velger å kalle det. Nei, isteden valgte det å ta andre veien. Først en liten bekk, så en elv og til slutt en foss. Etter dette ble jeg langt bedre, drakk en cola for så å legge i vei mot Tibet. Vi var fem som dro på tre sykler.
Det gikk greit ut av byen, ikke for mye trafikk og bra veier til langt forbi Dhulikhel. Stoppet på en liten sjappe hvor det var mulig å kjøpe litt snacks, for de som var gira på det. Jeg for min del, gikk bak huset og lot det komme det som måtte. Hadde bare en drikkeyoghurt til frokost og begynte å bli temmelig sulten. Problemet var bare å få maten til å bli der den burde være. Klarte ikke mer enn en halv kjeks og en banan pluss litt rista cola. Så la vi oss på hjul igjen og stoppet ikke før kjeksen og bananen ville ut igjen.
Jeg har gledet meg såpass til denne turen, at det å snu kom ikke på tale. Vi hadde bestemt oss for å ikke kjøre helt til grensa, men til verdens nest høyeste strikkhopp som ligger 14 km. i fra. Planen var da også å hoppe, men jeg begynte nå å innse at dette ikke kom til å bli min dag for det.
Etter enda en stopp, denne gangen for å få opp litt vann, var vi framme. Jeg ble for det meste liggende, men fikk sett flere som hoppet, derav var Line en av dem.
Jeg spydde fire ganger til mens vi var her, men etter det var det stopp. Så snart jeg satt på motorsykkelen var det ikke noe problem. En kjenner hvordan sanden knaser i tennene og svelger trolig ganske mye støv mens en kjører, men den avkjølende lufta veier opp for mye. Jeg fikk jo ikke noe vann til å bli i magen, trass i den stekende heten, og var derfor ganske dehydrert. Så da å suse av gårde i t-skjorte og la luftmotstanden stå for nedkjølinga må beskrives som helt fantastisk.
Brukte rundt fire timer opp og så brukte Jorunn og meg 2 timer og ett kvarter ned igjen. Gav på litt ekstra for å komme hjem før det ble mørkt, for da er det så mye verre å kjøre.
Tar en tidlig kveld og ser fram til morgendagen.

21.03.04
Det nærmer seg slutten av oppholdet for STK studentene, så i den forbindelse hadde vi en avslutnings samling. Det var lett blanding av underholdning og mer kristne ”innslag”. I forlengelsen av avskjedssamlingen gikk vi ned til leiligheten deres og fortsatte ”feiringen”.

22.03.04
Da er dagen her, og STK studentene har pakket (det har de gjort i over en uke nå) og er klare til å dra.
Jan Magne, Ingunn, Ingunn Ø. og meg kjørte dem til flyplassen. Det ble ett vått farvel med snørr og tårer (eller kanskje ikke helt), men det er jo litt trist da at de forsvinner.
Da vi kjørte ut fra flyplassen igjen, stoppet vi og vurderte om vi skulle vente og se hvordan det gikk med bagasjen, men da ingen har blitt stoppet før og de i tillegg har fått 10 kg. ekstra hver, gikk vi ut fra at alt kom til å gå greit.
Da vi rullet inn porten til skolen, kom Talleiv oss i møte for å si at vi måtte dra tilbake til flyplassen og hente en del bagasje som jentene ikke hadde fått med seg. ”Hva er fram og tilbake like langt som…?”
De var litt vanskelig å få forklart vaktene ved inngangen hva som var problemet. Jeg fikk til slutt bli med inn, men da jeg forklarte han som fulgte meg hva saken gjaldt, gikk vi bare ut igjen, da han hadde fått en annen forklaring av en av de andre vaktene. Vi var da på vei til ett annet bagasje rom, trolig forsinket bagasje eller noe. De bad oss da om å bare vente en stund utenfor. Vi prøvde å få dem til å ta kontakt med noen i avgangshallen, da flyet ikke var gått enda, men det var tydelig ikke mulig. Plutselig som ut fra intet dukket det opp en kar med en tralle med en kjempestor og en litt mindre sekk som jeg straks dro kjensel på. Jeg trodde det var bare mine ting de hadde lagt igjen, men det var jo bagasje for ett par personer.
Senere fikk vi vite at det som var skjedd, var at de bare fikk de 20 kg. per pers, som de hadde i utgangspunktet. Sånn går det sier jeg bare, når en ikke ordner ting skriftlig. Vi hadde nemlig snakket om dette bare noen timer i forveien.

23.03.04
Stadig noe å gjøre med det elektriske her. Nå er det stekeovnen på kjøkken det går i. En timer som hindrer at ovnen blir stående på alt for lenge, har slått seg vrang. En smal sak å fikse egentlig, men når en må demontere halve ovnen for å komme til, så tar det litt tid. Koblet meg bare utenom hele greia og surret med ledning og teip, så får heller de som bruke den huske å slå den av etter seg.

24.03.04
Det slo meg plutselig at det bare er ni måneder igjen til jul. Det slo meg riktignok ikke så hardt, men det ble noe å tenke på. Det blir min tredje jul i Nepal tross alt. Egentlig skriver jeg kanskje dette bare i mangel på noe annet å skrive om, men det er nå sant i alle fall.

25.03.04
Var ute på scooteren en tur og da jeg kom tilbake sto Solfrid (fra klassen min i fjor) plutselig der med sine foreldre. Har hørt rykter om at de skal komme, men trodde ikke de skulle komme før neste uke, så jeg ble positivt overrasket.
Enda mer positivt overrasket ble jeg senere på kvelden, da hun fortalte at hun skal være her neste år. Konge at det blir noen flere som skal være her hele året.

26.03.04
På Kamsam i dag var det en ny kar som hadde kommet. Vi satt en gjeng og snakket om muligheten for en ny tur snart, siden turen forrige helg var en slik suksess. Det ente med at vi like etter dro ned i Thamel for å leie motorsykler igjen. Målet for morgendagen er Tibet.
Han nye karen som jeg nevnte innledningsvis ble også med. Han har knapt sittet på en motorsykkel før, men var villig til å gi det ett forsøk.
Da vi omsider hadde fått leid de syklene vi ville ha, sneglet vi oss ut av Thamel. Jeg stoppet for å sjekke noe greier jeg har bestilt, men regnet med å ta dem igjen nokså fort, da en bør ta det med ro når en aldri har kjørt før og begynner i denne trafikken.
Da jeg var ferdig med mitt og skulle trø på for å nå dem igjen, røyk gassvaieren. På en måte flaks at det skjedde nå og ikke i morgen, men plagsomt nok. Jeg fyrte opp tomgangen og kjørte sykkelen på det tilbake til utleiestedet. Det var umulig for dem å få tak i ny vaier i kveld, så jeg måtte prøve meg ett annet sted for å få tak i en brukbar sykkel. Det hadde tidligere stått mellom denne og en annen, så jeg for dit for å sikre meg den.
Maks uflaks må en vel si, da en hadde dratt hjem med den sykkelen for bare fem minutter siden. Temmelig irriterende, but what to do? Jo, det var bare å vente, og vente, og vente. Han bodde nemlig ett stykke unna, så vi måtte først vente på at han skulle nå hjemmet, for så å ringe å si at han måtte skynde seg tilbake.
En hel del seinere kunne jeg suse oppover mot skolen, uten flere problemer.
Da jeg møtte di andre fikk jeg vite at han nye hadde hatt en liten velt rett etter der hvor jeg stoppet, men at dette ikke hindret ham i å bli med i morgen. Liker det at han ikke tok skrekken.

27.03.04
Det skulle ikke gå på skinner med turen vår. Da jeg kom ut i dag, sto sykkelen på felgen. Jeg måtte derfor av gårde for å få den lappet. Det er vanligvis ikke noe problem her i landet, og også i dag gikk det relativt fort. De måtte riktignok skifte hele slangen for den såg ut til å ha sett sine beste dager.
Normalt bruker de kanskje ett kvarter på en slik jobb og som sagt gikk selve lappingen veldig bra i dag også. Problemet var da de skulle få hjulet på igjen, så ville ikke mutteren entre på bolten. Dette stresset de veldig lenge med, før jeg til slutt fikk de til å gå til anskaffelse av en ny. Heldigvis var det ikke så langt unna, så kort tid etter kunne jeg frese hjemover.
Dette var likevel ikke siste hindring. Tove var ikke så veldig bra i magen, så hun og Jonas valgte å stå over. De ble da bare Mai Britt (en sykepleierstudent), Halvor (han nye) og meg.
Ble og er meget imponert over hvor fort Halvor tok det med kjøringen. Etter få kilometer holdt behøvde vi ikke tilpasse farten lenger. Han kjørte og sneik som en innfødt, bare med enda større fart. Meget imponerende må jeg si. Det er ikke alle som tørr å kjøre her en gang, av de som har kjørt sykkel i Norge før.
Resten av turen gikk veldig bra, trass i dårlig start. Hadde glemt at det var veien mellom strikkhoppet (der vi var for en uke siden) og grensa som var den verste. De siste halvannen milene, gikk kanskje i en snittfart på 10-20 km/t.
Oppe ved grensa, trådde vi over den røde streken og gikk deretter for å få noe mat i livet. Alt var bra med helsa og begge syklene holdt ut hele veien så denne turen har virkelig vert en nytelse. Tror ikke jeg skal denne veien neste helg, men kommer garantert til å kjøre her igjen.

28.03.04
Nå har Jarle virkelig kastet seg ut i det ukjente igjen. Brutt nye barrierer og utforsket nytt landskap. Han har plukket ut stoff til dress helt på egenhånd.
Har selvsagt rådslått meg litt med andre på forhånd, men likevel. Snakket med Dagrun (fra India teamet mitt) om hvilken farge jeg burde ha. Vet ikke om denne er helt det hun mente, men dess større grunn til å være stolt. Har heller ikke peiling på stoffkvaliteter osv. men jeg stiller i det minste i dress.

29.03.04
Allerede i dag kunne jeg komme tilbake å prøve og justere dressen de skal sy. Halvor har også bestilt dress her nå og Mai Britt en kjole. Mens vi ventet på skredderen tok vi oss en herlig indisk middag der hvor jeg var med Jørpelands gjengen for noen uker siden. Stort mer har jeg vel ikke å fortelle fra i dag.

30.03.04
Fikk en positiv nyhet fra Harald i dag, på stabsmøtet. Jeg skal sende hjem en del varer fra Folk Nepal og så har det vert problemer med alt for fulle fly og lang ventetid på å få sendt noe. Nå ser det ut som de kan få til noe slik at det blir sendt på fredag og vil være på Sola en uke senere. Så til alle dere som venter på å få kjøpt varer fra Nepal, kan jeg si at de blir tilgjengelige i Fjellsveien 20 A innen to uker.

31.03.04
Har vert litt dårlig i dag og har derfor tatt livet med ro her på huset. Lite nytt med andre ord.

01.04.04
Snakket mye med Solfrid i kveld, hva vi skal gjøre til neste år. Språk blir nok en hovedsatsning. Nå skal jeg gå 100% inn for å lære det. Planen er denne gang å forsøke å lære skriftspråket først, for på den måten å lettere gjøre læringen videre. Blant annet så er det mye lettere å lære seg uttalelsen når en ikke går via bokstaver på engelsk.

02.04.04
Da jeg satte meg opp i senga i dag morges, kom en edderkopp krypende over lakenet. Litt guffent var det jo, så jeg fant frem luftpistolen min og skøyt den i filler. Alternativ måte å drepe edderkopper på, men det funket.
Ellers har jeg vert i byen, hvor det begynner å bli ganske kaotisk. Det er en demonstrasjon på gang mot regjeringen, fordi partiene vil ha valg.

03.04.04
På ungdomsklubben var det bare to deltakere i dag. Vi spilte Risk og avsluttet med bønn. Ikke det store opplegget, men det kan en heller ikke forvente med så få deltakere. Grunnen er at mange har fått besøk nå i påsken og i forbindelse med konfirmasjon til neste helg.
En overraskelse var at Lindbjørg plutselig dukket opp. Har riktignok ikke møtt henne enda, men det var hun som tok telefonen i stad, nede hos Moi.

04.04.04
Planen var å være med Solfrid og foreldrene på nepalsk Gudstjeneste. Jeg var oppe nokså tidlig, å satt og jobbet med språklæring mens jeg ventet til tiden var inne. Da klokka slo halv, gikk jeg ned for å møte som avtalt men der var det ingen. De hadde gått ubemerket bare ett par minutter i forveien. Til gjengjeld fikk jeg øvd ekstra mye på nepalien.

05.04.04
Kjørte scooter til Kirtipur for å se hvordan det ligger an med byggingen av ny skole. Far til Solfrid er med en del der oppe og var i full gang med å grave ut rom til en vanntank da vi kom. Ser veldig bra ut så langt og sammenlignet med det de har hatt, blir dette ett kjempebygg. 120 kvadratmeter skal det være. Det de har nå er knapt en sjettedel.

06.04.04
Har vert i kontakt med de hjemme angående cargoen jeg sendte. Er utrolig genialt å kunne sitte på nettet og følge hvor langt den er kommet til enhver tid. Ett minutt over tolv (norsk tid) kunne jeg lese at Sveinung Fjelde hadde hentet den ut.

07.04.04
Kan fortelle at det fortsatt er veldig mye som foregår nedi byen. Det er nesten umulig å komme fram selv med scooter, uten å måtte snakke med flere sikkerhets patruljer og få kjøre mot enveiskjøringer for å slippe unna demonstrantene. Leste ett sted at 35 000 hadde deltatt her en dag jeg kom kjørende midt i mot dem og måtte kjøre flere runder for å finne en alternativ veg ut. Det er jo litt spennende også må jeg si, men en må ha tid til det.

08.04.04
Ikke så mye interessant å skrive om denne dagen. Har for det meste gått i Settlers spilling og avslapping. Jeg har hatt litt problemer med astmaen den siste tiden. Dette har ei som er her og som selv har hatt fire barn med astma, lagt merke til. Nå har hun skrevet ned en drøss med medisiner, vitaminer, mineraler, tran osv. som jeg skal begynne å bruke. Det kan bli spennende å se hvordan det går. Det er de som sier at sunt kosthold og tran hjelper mot astma.

09.04.04
På morgenen var jeg med å rigget anlegg til Gudstjeneste på kvelden. Det er den internasjonale kirken som står for opplegget, men det foregår i hagen utenfor skolen. Opplegget ble meget bra. De hadde en slags dramatisering av veien fra Pilatus til det som skjedde på korset. Vi som ”tilskuere” ble folkemengden i stykket. En veldig god måte å få de fleste til å leve seg bedre inn synes jeg.

10.04.04
Var en tur innom Folk Nepal med Eli Synnøve (fra klassen min i fjor). Siden var jeg i Thamel og hentet en t-skjorte og en kaps som de har sydd ”Seraf” (koret til Roar) merke på. Han var enda ikke ferdig med nye prøver, så jeg tok med det første han hadde laget, selv om de ikke er så bra, for å sende med Lindbjørg. Hun reiser nemlig tirsdag morgen og jeg får ikke tid til mer før den tid.

11.04.04
Den store konfirmasjons dagen. To konfirmanter, sjømannsprest og en passe stor forsamling var samlet i hagen foran skolen. Etter litt sang og preken, stilte presten konfirmantene noen spørsmål. Svarene hørtes greie ut og så vidt jeg fikk med meg besto begge og ble konfirmert på stedet.
Jon og Marte spilte ett stykke på fele og fløyte. Ene strenga på fela var ikke helt stemt, men fremføringen var bra.
Til de som lurer kan jeg opplyse om at sjømannspresten hadde ”kirkeklokken” med seg også denne gangen.
Etterpå var det kaffe og kaker. Videre delte forsamlingen seg og vi som var hos Jon spiste middag i biblioteket på skolen. De andre dro til en restaurant.
Fantastisk god middag, det skal de ha. Synd at en blir så fort mett når maten er så god. Tror det faktisk det var bedre enn selveste julemiddagen her.
I forlengelsen av det å sitte rundt bordet ble det holdt litt taler og sånn. Det mest geniale var Harald (bror til Jon) som ikke var tilstedet, men likevel hadde sendt ut en tale på tape.

12.04.04
Kjørte Terje og Ruth på flyplassen i dag. Tror ikke kveldene blir helt det samme framover uten dem. Veldig kjekke folk og lett å finne på ting sammen med.
Heldigvis er det fortsatt en del ungdommer på huset. Da jeg kom tilbake hadde nemlig de som har vert på trekking kommet. De skulle egentlig komme i morgen, men var ferdige med ruten og fikk tatt ett tidligere fly.

13.04.04
Ny tur til flyplassen. Denne gangen med foreldrene til Ruth og ett svensk ektepar. Helt tilfeldig bodde disse på skolen samtidig, skulle reise til Thailand med samme fly og skulle bo på samme hotell i Bangkok. Med tanke på hvor mange hoteller det faktisk er der, var det litt av ett sammentreff.
Er ikke så mye jeg har hatt med noen av disse å gjøre da de tilhører forrige generasjon, men litt har det jo vert. Mora til Ruth, har som jeg nevnte tidligere, tatt godt vare på meg og gitt gode råd i forbindelse med astmaen. Svenskene har jeg hjulpet med å sette opp en bærbar maskin på nytt, med engelsk software, for at de skulle kunne gi den til en nepaler.

14.04.04
Fulgte en shopping klar nordmann til en kamerabutikk i New Road. I utgangspunktet snakket han om ett digitalkamera og at han ville se på DV kamera. Da vi forlot butikken bar vi med oss to minnebrikker, to digitale fotoapparat, ett DV kamera med tilhørende utstyr og femten DV kassetter. Reiner med han redda omsetningen for den dagen i hvert fall.

15.04.04
En hyggelig kveld med norske eventyr. Jonas har en del Ivo Caprino filmer på PC-en sin. I tillegg hadde han lånt videokanon og leiligheten til Dalhaug. Jeg sto for pizza og brus.
Etter en stund gikk strømmen, grunnet lyn, men ble bare borte noen minutter og da var det på an igjen med flere eventyr.

16.04.04
Nå minke det på folk her igjen. Eli, Silje, broren til Solfrid og dama hans reiste. Dvs. at det trolig blir nokså ”rolig” en stund fremover nå, men tror og håper det ikke er alt for lenge til det kommer noen nye.
Ungdomsklubben i dag var en stor skuffelse. Kun en som stilte, noe som er i minste laget for en ”klubb”. Vi avlyste derfor, men for seint til at jeg kunne nå avskjedsmiddagen med de som reiser i morgen.

17.04.04
Ja, huset tømmes fortsatt. I dag var det sykepleier studentene som reiste. Håper de har fått mye ut av oppholdet her. De skulle ha vert i Okhaldhunga, men kom seg aldri dit, da flyselskapene prioriterte flygninger til Lukhla isteden (Everest området med turister og mulighet for langt bedre fortjeneste).
Jeg fikk i alle fall tatt dem med på Old Age Home sånn på slutten. Det var og meningen vi skulle på ett ”bønnetårn”, men etter formen og tiden og alt, så følte de vel at de hadde sett nok og prioriterte shopping før de reiste.

18.04.04
Var på Gudstjeneste i Patan kirken. Der traff jeg Kirsten som jobber på Patan sykehus og ble med henne ut og spiste etterpå. Vi ble sittende riktig så lenge å bare prate om alt mulig og når vi kanskje skulle gått, hadde det begynt å regne, så vi ventet til ”bøyen” var over og ble dermed sittende ett par timer til.
På kvelden kom hun til gjestehuset og vi spilte Risk sammen med Jonas og Tove. Jeg er meget fornøyd med det sosiale her på huset. Alle er med alle mer eller mindre, uansett alder osv.

19.04.04
Kjørte gjestene til Moi på flyplassen. Som de fleste som reiser herfra var de litt spent på hvordan det skulle gå i forhold til vekt på bagasje. Ingunn og meg sto derfor utenfor og ventet med bilen, klare til å ta det som eventuelt ikke gikk igjennom. Er usikker på hvor mye de hadde, men det gikk i alle fall greit. Med stort smil vinket de oss av gårde.

20.04.04
Nå har vi endelig kommet i gang med å male striper på banen bak skolen. Har planlagt dette lenge, men hver gang jeg har tenkt å begynne, har noe kommet i veien eller så har det regnet. Men nå er vi nesten halvveis. Det tar lenger tid enn en skulle trodd i grunne å male disse strekene. En må få det sånn noenlunde beint og må derfor krype centimeter for centimeter.

21.04.04
Fortsatte med malingen fra i går. Ble ferdige med hele badmintonbanen og tror ikke vi skal ha noe mer enn det. Banen er ikke alt for stor, men badminton fikk vi plass til hele med cirka rette mål.
Nå gjenstår det ”bare” å få malingsrester av hendene.

22.04.04
Vi satt på taket og solte oss mens vi slappet av og leste. Plutselig endret været seg og det begynte å regne. Det begynte i det små, men tok seg fort opp. På forhånd ble det sagt at den som låg lengst var tøffest, eller noe i den duren. Det førte til at ingen ville gå inn på tross av at det nå øste ned. Det var og antydning til hagel i det og det begynte å bli riktig så kaldt og ufyselig. Som bildet viser, var det jeg som vant. Etterpå var jeg den første i dusjen for å tine.

23.04.04
Natt til i dag var det ett voldsomt vær. Det blåste mer enn jeg har opplevd noen gang i Nepal. Kanskje ikke så veldig sterkt sammenlignet med når det blåser opp hjemme, men når jeg sov med alle vinduene oppe, kunne det absolutt merkes. Det ble full gjennomtrekk og temperaturen sank betraktelig. Etter en stund begynte det å lyne litt så det blinket i lysene og PC-en restartet seg.

24.04.04
Det kom to nye på huset i dag. De skal bare være her en kort stund for å reise videre til Pokhara og trekke. Jeg hjalp dem med å finne billige buss billetter, og kjørte med en av dem ned til reisebyrået for å betale. Mens vi var i byen, begynte det å regne. Dette ble for mye for en trafo som vi passerte på vei opp igjen, da den sto i lys lue. Har aldri sett metall brenne så godt før. Det var som en stor intens sveiseflamme. Det merkelige var at den ikke slokket, men fortsatte slik at biter av brennende metall falt ned på den våte asfalten så gnistene fauk.
Vel tilbake rakk vi ett måltid norsk røklaks. Ikke det at jeg spiste noe av det, men i etterkant spilte vi bibelspørrespillet og hadde en fin sosial kveld.

25.04.04
Litt distré i dag. Kom ikke på at det var søndag og gikk derfor glipp av Gudstjenesten. Det positive var at jeg fikk ha en språktime med Samjhana, noe jeg har hatt alt for lite av i det siste.

26.04.04
Vi holder på å pusse opp familierommet, så i dag har jeg stått og skrapt maling av tak og vegger. Blir ganske så gåen i armene av å holde de over hodet så lenge og samtidig skrape gammel maling som en får deler av i øynene.

27.04.04
Skoletur til en papirfabrikk var det som sto først på programmet for dagen. Jeg var med som sjåfør og fikk dermed også følge omvisningen. Meget interessant å se alt de klarer å lage av papir og bare for hånd. En hel gjeng satt å brettet og limte for å lage bokser, albumer osv. alt i håndlaget papir.

28.04.04
Strømforsyninga på PC-en til Harald røyk i dag morges, så jeg skulle prøve å skaffe ny. Det regnet en del i dag, så jeg ventet til langt utpå dagen, til det verste hadde gitt seg, med å kjøre. Planen var å stikke innom en PC butikk i New Road, men nei da. I innkjørselen sto tre lastebiler og blokket hele veien. Innenfor kunne jeg se en stor mengde av demonstranter og politi som prøvde å holde orden. Langs veien stoppet biler og motorsykler for å se hva som skjedde, så politiet fikk en ekstra oppgave med å jage oss videre.
Demonstrasjonene har pågått meget lenge nå og sies å skulle vare til kongen gir etter. Det skal bli artig å se hvor lang tid det tar.

29.04.04
Jeg har satt opp to maskiner til utlån for nepali staben. Kjørte en av dem ned til Sunmaja etter skoletid. Var ganske kronglet å ta seg fram til huset, eller rettere sagt rommet deres. Vet ikke hvor mange som bodde på det området, men inne hos henne var det i alle fall kombinert stue og soverom med to senger. Så vidt jeg vet er de fem stk. i familien.
På kvelden snakket jeg med heimen på MSN. Fikk endelig til stemmesamtale der begge kunne høre hverandre helt klart og uten betydelig forsinkelse.

30.04.04
Denne gangen kom det i alle fall noen på ungdomsklubben. Nok til at vi hadde litt program og andakt. Mye av tiden gikk også med til å finne ut om og hva vi kan gjøre på 17. mai.

01.05.04
Kjørte litt ut av Kathmandu og gikk opp mot en topp. Passerte noen Buddhistiske templer langs veien.
Var trolig på høyde med Galdhøpiggen før vi måtte snu. Var tre familier med og deriblant en del unger som ikke orket å gå så mye lenger. Jon og meg var lengst oppe og på god vei videre, men ble ropt tilbake. Tror jeg skal ta turen dit en annen gang og gå helt opp, for det var ett veldig fint område. Ikke det at jeg liker å gå så mye, men litt fint kan det være av og til.

02.05.04
Hvert år arrangerer skolen en liten utflykt for nepalistaben. I år gikk turen til Nagarkot. Vi var maksimalt heldige med været. Blå himmel, sterk sol og krystallklar luft. Hele fjellrekka lyste i mot oss.
Etter å ha vert på utsiktspunktet på toppen, kjørte vi ned til ett hotell og spiste. Ikke overrakende vil jeg tro, var det daalbath d gikk i.

03.05.04
Måtte til byen for å fikse en ny cargo hjem. Kjørte forbi litt politifolk før jeg plutselig oppdaget flere bildekk som brant midt i veien og noen demonstranter som ropte ett eller annet. Jeg snudde og tok en annen vei., men det var nesten ikke bedre det. Gjennom hele byen var det en masse kø, og igjen var jeg glad jeg bare kjørte scooter. Det tok tid det også, men en kan i det minste snike seg imellom en hel del.
Kom tilslutt fram og fikk ordnet det jeg skulle der, så var det til neste sted for å pakke inn og til neste sted for å levere og sikkerhetsklarere og tilbake til første sted for å ordne papirarbeidet. Til sammen tok det hele rundt 7 timer. Da var det på tide å rive i med en pizza når jeg kom tilbake. Hadde ikke spist hele dagen.

04.05.04
På stabsmøtet snakket Harald om det å være rotfestet (Ef. 3.17). Han brukte da eksempel med en drage og forskjellen viss den får blåse fritt eller om noen holder i snora slik at den blir rotfestet.
Etter møtet kjørte Ingunn Ø. og meg til barnehjemmet hvor hun har jobbet litt. Det lå helt på andre siden av byen og vi klarte også å treffe kanskje den eneste dagen i året ungene ikke var der.
På vei tilbake stoppet scooteren. Heldigvis er det verktøy i ”hanskerommet”, slik at jeg etter å ha skrudd av dekslene fant ut at ledningen mellom coilen og tennpluggen hadde falt av.
Kort tid etter var vi igjen i full fart hjemover.

05.05.04
Vet ikke helt hva jeg skal skrive om denne dagen. Har ikke gjort noe spesielt egentlig. Bare litt små oppgaver innimellom.

06.05.04
Mye av dagen har gått med til å snekre stylter. Det var begrenset hva jeg hadde til rådighet både av materialer, skruer og spikrer. Fikk til slutt laget ett par, som jeg nå har levert inn til en nepalsk snekker og bedt om tre par til.

07.05.04
Skal på sykkeltur i morgen, så etter ett tannlegebesøk og mellom kamsam og ungdomsklubben, fikk jeg lurt inn en tur ned til Thamel for å leie sykkel. I tillegg var jeg med Ingunn for å gi penger til en som har sittet i fengsel og som noen norske har betalt ut, for at han skal kunne betale visum her i landet (det var vel derfor han satt inne i utgangspunktet) og til reisen hjem.

08.05.04
Endelig en ny dag på sykkel. Var tre stykk som kjørte og hadde hver vår sykkel, noe vi i ettertid fant meget smart, da det knapt ville gått an å kjørt to på en på de veiene. Målet var å komme til Nagarkot via Dhulikhel, uten å kjøre på hovedveien. Kjørte rundt noen hauer (dvs. de er vel på 1800 meter, men hva er vel det til høyde i Nepal?) og gjennom ett par skoger. Meget artig vei må jeg si og ikke minst det å kunne kjøre i opptil timer uten å møte andre kjøretøy (kom innpå litt bedre veier innimellom).

09.05.04
Var i Gudstjeneste i Patan kirken. Det var en inder med kraftig stemme som talte. Selve budskapet var mest om det å omvende seg osv. men det som traff meg mest var en liten bisetning midt inni, nemlig: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Det er jo ett veldig kjent vers, men likevel så ofte glemt. Jeg tenker på alt jeg må gjøre, oppnå og få til. For eksempel prøver jeg å lære meg nepali og i den boka står det i framgangsmåten at en skal be Gud om hjelp til å lære. Må innrømme at jeg glemmer det alt for ofte av de få gangene jeg faktisk setter meg ned for å prøve å lære. Men søk først Guds rike, så skal vi få alt det andre i tillegg.

10.05.04
Nå er det mer en varmt nok til å ha svømming igjen, så i dag gikk turen til ambassadøren for å bade. Jeg for min del var ikke helt motivert for bading, men hadde med noen artige tegneserier til å myse i mens jeg holdt vakt fra land.

11.05.04
Typisk dag der det ikke har skjedd så mye spesielt. Har bare gjort småting som må til.

12.05.04
Ingunn Ø. og meg var på middag hos familien Hagen, sammen med Tullis og Odd Hoftun. Da hørte det selvsagt med litt prat om elektrisitet og vannkraft i tillegg til litt om historien i Nepal fra da de først kom hit til nå.

13.05.04
Nok en dag der jeg ikke husker noe spesifikt hva jeg har gjort. Jeg lærer aldri at det ikke lønner seg å henge etter med opptil en uke når en skriver dagbok.

14.05.04
Var på en stor fest på Everest hotell, for å se DJ Tor. I reklamen som både sto i avisa, ble sendt på TV og hengt opp på store plakater i byen, sto det ”Norways hottest hipphopp DJ”.
Ungdomsklubben på skolen er en stor skuffelse for tiden. Det var ingen som kom.

15.05.04
Ingunn Ø. reiste i dag og det er akkurat en måned til jeg selv skal reise. Jeg kjørte henne til flyplassen og tok forvell. Det er nå bare Jonas og meg igjen på gjestehuset. Det kommer riktignok noen innimellom for noen dager osv. men ikke slike som en blir godt kjent med. Ser en lyst på det kan det være at jeg nå får mer tid til språk fremover.
På kvelden var det nok en fest. Denne i hagen på den norske skolen. Her ble det servert både thai og indisk mat.
På bordkortet sto det ulike oppgaver en hadde for kvelden. Min var å få noen på bordet til å fremføre noe. Jonas visste på forhånd at noe slikt kunne komme, så vi hadde tidligere på dagen klargjort en liten opptreden.

16.05.04
Harald fylte 40 år og startet feiringen med en daalbath middag på Nanglo sammen med staben på skolen. Dette er ett sted hvor de virkelig kan lage daalbath og dermed er Harald stamgjest. Byens beste mener han og jeg kan godt si meg enig.

17.05.04
Måtte kjøre noe ned til ambassaden, så jeg ble litt sein til Gudstjenesten, da trafikken har vert ganske stor i dag, grunnet tre dagers bandh fra og med i morgen. Tullis Hoftun hadde talen og jeg fikk med meg en del av den i alle fall. Etterpå kom korpset for å spille noe som i det minste kunne gi oss assosiasjoner til kjente norske sanger. Deriblant ett tappert forsøk på nasjonal sangen.
Videre gikk vi i tog fra skolen og ned hovedveien til ambassaden. Trafikken var heldigvis noe lettere nå enn da jeg var ute og kjørte, så vi kom oss fort ned.
Høydepunktet for dagen var norske pølser og potetstappe. Den var så god at når jeg nå skriver om den så blir jeg sulten igjen.
Ellers var det tale av ambassadøren, ett innslag fra elevene i kompletterende, en tryllekunstner og leker som sto på programmet.
På kvelden i dag var det en samling på ett av byens finere hotell, med massevis av viktige politisk engasjerte folk. Ett militærkorps spilte nasjonalsangen vår noe bedre enn de tidligere på dagen, men også her var det noen unoter. Det må nesten være der for sjarmens skuld synes jeg.

18.05.04
Har vert veldig trøtt i dag. Litt rangling blir det jo alltids. Fikk sovet litt.

19.05.04
Det merkes at jeg har vert her en stund nå. Hver dag er like vanskelig å finne noe nytt å skrive om, for det meste har jeg gjort minst en gang før. Driver med litt praktiske ting for tiden. Skal se hva som kan gjøres for å forbedre gjestehuset til neste år.

20.05.04
Kanskje ny rekord når det gjelder lengde på ett misjonærmøte, men mye skulle gjennomgås og nå er Kristin og Erik Bøhler i byen.
Det jeg må jobbe mest med, er å trekke ungdommer hit. Skal delta på Skjærgårds Gospel i sommer og benytte anledningen der til å informere om hva Nepal har å by på.

21.05.04
Ikke uventet var ungdomsklubben igjen en stor skuffelse. I dag var det en som kom. Jeg vurderer å gi opp, og heller satse på mer kontakt med nepalere ved å delta på ungdomsmøte i Patan kirken de siste fredagene fram til jeg reiser.

22.05.04
Var på åpningen av UMN jubileet. Det foregikk på en blanding av engelsk og nepali. Flere gode innslag med kristne nepalisanger med dans til osv. Etterpå var det en meget god middag. Ble nesten litt for mett, men det var utrolig godt.

23.05.04
Talen på gudstjenesten i dag var om det å bruke tid med Gud. Merket det talte til meg, da dette er noe jeg har vert veldig lite flink til i det siste. Jeg har som mål å forbedre dette, men sliter litt med å finne framgangsmåten. Det å stå opp litt tidligere hver dag vet jeg at jeg ikke kommer til å klare. Kanskje er kvelden best for min del, men da risikerer jeg å sovne. Skal nok finne på noe.

24.05.04
Harald tok meg med på en runde til de som Folk Nepal kjøper varene i fra. Jeg skal kjøpe en del forskjellig til å selge på gaten i sommer. Var i den anledning inne freakstreet, hvor de har en del ”gatesalg ting”.

25.05.04
På stabsmøtet i dag var det Ingunn som hadde ordet for dagen. Hun nevnte da blant annet det som ble sagt i kirken på søndag. Det gav meg en ekstra påminnelse om å ta meg sammen på dette. Så nå har jeg to mål fram til sommeren. Det er å komme i gang med det mange kaller for PT (personlig tid), og å lære nepali. Begge deler står høyt på prioriteringslista, men er like lett å glemme som det er vanskelig å ta seg tid til.

26.05.04
Var ute å feiret Bøhlers 100 års dag. Erik har fylt 50 i år og Kristin fyller også 50 i løpet av året, så da passet det fint å feire midt i mellom for begge to nå mens de er i Kathmandu.

27.05.04
Kjørt rundt i byen en del, for å ordne med innkjøp før jeg skal hjem. Ja, det er en stund til ennå, det er jeg klar over, men mye tar en stund å lage og så skal det være noe helt vanvittig med bandh fremover nå, så en bør ordne alt jo før jo heller.

28.05.04
Var på ungdomsmøte i Patan kirken for første gang i dag. Har tidligere prioritert ungdomsklubben, men når det ikke kommer folk lenger kan jeg like godt finne noe annet å gjøre. Det var både gøy og lærerikt å være der. Forsto selvsagt ikke så mye, da alt gikk på nepali, men tror det er positivt med tanke på språklæring. Åndeligsett er det ett løft i seg selv å se så mange ungdommer fra ett annet land med annet språk og kultur, tilbe Gud på deres vis. Egentlig var ikke møte så veldig ulikt ett vanlig ungdomsmøte hjemme på Jørpeland, men kanskje nærmere slik det er i Klippen enn på bedehuset. En stor forskjell var at da klokken ble halv åtte gikk de fleste hjem. Det er som regel da vi ville begynt.

29.05.04
Hun som jobber på kjøkken her og mannen hennes som er port vakt, inviterte oss på middag. Ikke uventet var det daalbath vi ble servert, men en meget god en. Er ikke så hipp på den hun lager her på skolen hver tirsdag, men denne var heldigvis annerledes. Etterpå viste de oss huset og hønseburet de har på taket. Det er bare en uke siden jeg var her sist, så omvisningen var ikke like spennende, men repetisjon gjør at en husker.

30.05.04
Frokost og så av gårde til Patan kirken. Fikk ikke så mye ut av talen i dag som forrige gang, men fikk tenkt mer over det som ble sagt da og konkluderte vel med at jeg har blitt noe bedre selv om målet bør ligge langt over der jeg er nå.
I går kveld / natt, fikk jeg e-post fra Trond Nessa om at han ikke kom inn på politiskolen, dvs. at skal han holde det han lover så blir det Nepal på ham også fra høsten av. Måtte derfor ringe og snakke med ham i dag. Han var litt opptatt med vasking, da de avslutter året på bibelskolen i dag, men jeg fikk snakket litt både med ham og med Richard Alme.

31.05.04
Var på svømming med elevene. I dag var jeg også uti vannet, en liten stund i alle fall. Det var kaldt. Trolig over 20 grader, men likevel.
På vei til og fra holdt de på med ett fascinerende veiarbeid. Alt for mange folk og alle med knallfarga hjelmer så ovenfra må det ha sett ut som en pose nonstop.

01.06.04
Nå har det begynt med bandh igjen. Det er varslet noe hver dag rundt om i landet helt til den 12. i alle fall. Derav vil flere også gjelde Kathmandu.
Tor, Talleiv og meg kjørte trass i bandhen ned til en venn av Tor. Faren hans eier Everest hotell, så det var ikke noe lite pinglehus akkurat. I ene rommet var det ett billiardbord som vi benyttet oss mye av den kvelden. Spiste også nudler på ett aldri så lite langbord i spisestua. Mens vi spilte kom en av hushjelperne med cola og snacks.

02.06.04
Var igjen nede hos vennen til Tor og spilte billiard. Etterpå kjørte vi til Everest hotell og spiste. Greit å kunne gå en slik plass å spise på faren sin regning. Han bare signerte regningen og gikk.
Såg også litt på bilene de hadde. De er tre stykk som bor der og har fire biler og da snakker en relativt dyre biler, ikke akkurat noen liten Maruti der i gården.

03.06.04
Fortsatt bandh, men jeg har en del jeg må gjøre så også i dag måtte jeg kjøre en del. Har blant annet vert flere turer til Thamel for å hente og bestille ting jeg skal sende hjem.

04.06.04
Den årlige avslutningsgrillfesten i hagen. Glemte helt at jeg skulle på ungdomsmøte i Patan kirken i dag, men får komme sterkt igjen neste fredag. Tross alt så er det hver fredag, men grillfest bare en gang i året.
Etter dette var Jan Magne, Ingunn og meg hos familien Gullbrå og spilte Settlers.

05.06.04
Talleiv, Tor og meg kjørte ned på en kafé og spiste lunsj. Mens vi var der kom verste monsunregnet. I løpet av få minutter gikk det en elv nedover hovedveien (himalayabakken) og på toppen av det hele kom en kraftig vind.
Hjelmene hang ute på motorsyklene og vi hadde bare t-skjorter. Likevel kom Tor med det geniale forslaget å bare gå. Dette var mens det fortsatt styrtregnet, men som sagt så gjort.
Jeg har faktisk aldri stått på vannski, men tror følelsen må være noenlunde den samme. Når det vi kjørte utpå det dypeste satte vi føttene nedi så spruten sto. Oppe ved rundkjøringen blei det for mye for scooteren jeg kjørte. Det blei rett og slett så dypt at den druknet. Fikk ikke start på den igjen, så jeg måtte henge etter den andre sykkelen.
Søkkbløte tilbake på skolen bestemte vi oss for å ta en runde til. Nå med alle tre på en sykkel. Tenkte faktisk ikke på at det ikke er lov å sitte så mange på en sykkel, men passerte flere politifolk uten at noen av dem gadd å bry seg. De var for opptatt med å holde i regnfrakkene og forbli tørre.
Jeg var overrasket over hvor dypt det kunne bli på så kort tid.

06.06.04
Har vert på cargobygget og fått sjekket inn det meste som skal sendes. Må tilbake i morgen for å ordne med resten.
Talleiv er ferdige med eksamenene sine nå og for å feire dro vi ut og bowlet, spilte billiard, var innom en kasino og avsluttet med en film hjemme hos dem.

07.06.04
Fikk ordnet resten av cargoen. Måtte først ned i Thamel og hente to svære sekker med skjerf, for så å kjøre til flyplassen og få sjekket det inn. Tror og håper resten vil gå greit nå. Kunne sende alt i eget navn denne gangen. Det minner meg om at det ikke er lenge til jeg skal hjem nå.

08.06.04
Den store dagen for Tor og Talleiv, også kalt ”Graduation”. Det var ikke vanskelig å se at det er en amerikansk skole de har gått på, hele opplegget var så til de grader amerikansk. Etter min målestokk litt for mye av det gode. Hver og en skulle presenteres med en liten livshistorie, både i forkant og etterkant av dette var det taler som nesten blåste det opp til at det var denne gjengen som skulle redde verden. Men men, det er lov å ta i litt for å understreke det en vil ha fram. De to jeg kjenner i den klassen er i alle fall konge!

09.06.04
Etter lang og tro tjeneste i Nepal dro familien Eikeland til Norge. Jeg kjørte dem til flyplassen og fikk vinket farvel i det de gikk innover i avgangshallen.

10.06.04
Var hos Moi og spiste momos. Etterpå var det en runde med Settlers, med det som er av utvidelser osv.

11.06.04
Var på ungdomsmøte i Patan kirken. Det er det siste møtet for denne gang for min del, men jeg ser fram til å komme mer inn i det til neste år. Det er en god gjeng med ungdommer som samles her, og 99% er nepalere (dersom det var 100 til stede, noe det minst må ha vert).

12.06.04
Jeg lovet en i går å komme på gudstjenesten i dag. Traff ham ikke der da, men jeg holdt i alle fall løftet. Dette var også en ren nepali gudstjeneste. I morgen står den internasjonale for tur og jeg gleder meg litt til å forstå hva som blir sagt, selv om heller ikke den er på morsmålet.
Familien Midtgarden reiste.
13.06.04
Gudstjeneste og elles en liten bytur. Begynte å regne, så jeg fikk ikke gjort så mye av det jeg skulle. Litt dumt med tanke på at det nå nærmer seg avreise og jeg har en del jeg skulle ha gjort først.

14.06.04
Alt jeg ikke fikk gjort i går, måtte gjøres i dag. Fy søren, det er verre enn jeg trodde det skulle bli å skulle reise. Sitter med bankende hodeverk etter en heftig rydderunde. Dette etter to scooter turer til byen for å hente saker og ting. Det ligger til den mannlige delen av familien å bli dårlig av å rydde, og det har jeg fått til de grader i dag. Enda er jeg ikke helt ferdig, men er helt ødelagt og ser fram til å sitte på flyet om 10 timer.
Dette er nok siste dagen jeg skriver i dagboka. Vil benytte anledningen til å takke dere som har fulgt meg gjennom hele oppholdet og vert med meg i bønn. I følge besøkstelleren på hjemmesiden så begrenser det første seg til mine nærmeste, men tror og håper at flere av dere har vert med i bønn som tross alt er langt viktigere og som har bidratt til dette fantastiske året jeg har fått lov til å ha her i Nepal.
Ses i Norge!